Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Mørke, røde bær. Et slags bålpreg.
Smak: Krydder (rosmarin), tanninbitt, blåbær.
Munnfølelse: Fyldig, middels intens.
Kommentar: På Vivino er toppkommentatorene enige om at det er mye smak for penga her. Og, joda, den smaker en del. Men det den hovedsakelig smaker er tanniner og tørt blåbærpreg. Og det er faktisk begrenset godt. Mulig den ville vært bedre til mat?
Founders Brewing i Michigan har laget et mer særpreget sommerøl. I Norge ankommer det naturlig nok i oktober (spesialølslippet på Vinmonopolet) – svenskene fikk det i august.
Brygget i seg selv er basert på en rimelig standard ale men det bringebær er tilsatt ved forskjellige punkter under gjæringen.
Farge: Lys brunt med et godt rødlig skjær.
Nese: Bringebærdrops.
Smak: Veldig søt bringebærsaft med hint av malt. Frisk i kald tilstand, men går mot kvalmende når temperaturen stiger. Ettersmaken blir preget av det lett kvalmende preget siden aromene varmes opp inni munnen.
Konklusjon: I overkant søt, men ganske frisk og naturlig nok fruktig når den er kjøleskapskald. Mest morsom og definitivt ikke noe for dem som misliker bringebær.
«Bobler for hvermannsen» er undertittelen på Ingvilds kapittel om Cava i Bobler! av Ingvild Tennfjord. Siden jeg er stor tilhenger av å kjøpe Champagne (riktignok helst i den rimeligere prisklassen) fordi det er torsdag er jeg kanskje ikke egentlig hvermannsen, men det får så være. Hvorfor skal hvermannsen få ha all moroa for seg selv, liksom?
Nok en gang er kveldens utvalg hovedsakelig basert på hva som fantes hos min lokale pusher (eventuelt mine lokale pushere, polene på Byhaven, Nedre Elvehavn og i Bankkvartalet). En fra «De beste små uavhengige» og en fra «De beste til mat». Sistnevnte er i følge Ingvild «Behagelig bare å drikke» også, heldigvis. Jeg er mett etter middagen.
Juvé Y Camps Reserva de la Familia Gran Reserva Brut Nature 2009
Nese: Appelsin og grønne druer, sitron.
Smak: Et bittert bitt. Drueskall og antydning til haribo fersken. Sitron. Og appelsinskall på ettersmaken.
Munnfølelse: Dekker godt i munnhulen, men er bare sånn passe intens.
Kommentar: Nam. Kan jo ikke annet enn å istemme at dette er godt. Det eneste jeg savner er «gjærpreget», autolysen. Den finner jeg ikke, og jeg savner den.
Campo Viejo Brut Reserva
Nese: Nystekte, lett brente boller. Synes nesten det er et hint av svovel også. Modne, gule epler.
Smak: Syrlig, lett bitterhet.
Munnfølelse: Slank og middels intens.
Kommentar: Jeg liker nesen, selv om jeg nesten lurer på om det er noe galt (men jeg har sjekket med Arve, han mener det er jordtoner og ikke noe galt). Jeg er en sånn rar person som liker lukten av svovel (jeg har en teori på hvorfor, men det er en lang historie). Smaken blir jeg derimot ikke helt venner med. Den er syrlig, ok, men også bitter og uten noe mer (fruktighet, helst) til å veie opp for bitterheten blir det litt kjedelig, om jeg ikke skal si direkte ubehagelig.
En konklusjon skal man jo ha, og den blir vel – jeg hadde nær sagt dessverre – den samme som jeg har kommet til før: Det finnes god Cava, men god Cava er gjerne like dyr som billig Champagne, eller i hvert fall Cremant, og Champagne og Cremant er som regel hakket bedre. Likevel, Juvéen kan jeg nok komme til å kjøpe igjen.
Nummer 42, faktisk. Det burde nesten feires.
Speyside: Navnet på destilleriet som er bygd på tomta etter Imperial er annonsert: Dalmunach (via Whiskyman Norway på Facebook).
The interwebz: Ølportalen publiserte et innlegg om «de dårlige kjøpene» på ukas polslipp, der de blant annet beskylder Mikkeller og De Proef Brouwerij for å slippe øl på markedet som burde vært tømt ut på grunn av for mye DMS eller Diacetyl (se Ølportalens artikkel for forklaring av begrepene). Det liker Mikkeller dårlig. Ikke så overraskende, kanskje. De har postet lenke til ølportalens artikkel på sin Facebookside med kommentarer. Kommentartråden under kan jo vise seg å bli underholdende og/eller opplysende. Følg med.
Skottland: Ikke fra inneværende uke, men likevel verdt å lese. Whiskycorner har intervjuet Cara Laing.
Campbeltown: Whisky Share har vært på Whisky School hos Springbank. Her er del 1, om Maltings.
Speyside: Benromach og Gordon & MacPhail tjener penger, melder Inside Moray. Og det er jo bra.
Norge: Vinskolespalten til Ingvild Tennfjord var ett år forrige fredag, og Drikkelig.no er nevnt (selv om «no» desverre har falt av, men vi tilgir det).
Bryggeriet Fängelset, i Västervik på den svenske østkysten, er ikke der første bryggeriet som spiller på namene til duoen Simon & Garfunkle, og de blir neppe de siste.
Selve bryggeriet ligger i lokalene til det gamle fengselet i Västervik som stengte sine dører i 2007 (det åpnet i 1871). Det er i dag ett år siden bryggingen ble startet av eier og bryggmester Kevin Zelnio, utvandret fra USA og tidligere marinbiolog.
Brygget er en saison som er krydret med det man kan høre om i sangen Scarborough Fair: «Parsley, sage, rosemary, and thyme» – eller da persille, salvie, rosmarin og timian.
Farge: Lys, uklar gul
Nese: Krydderpreg så de holder, særlig av timian. Syrlig og gjæraktig (ufiltrert).
Smak: Syrlig og fruktig med et markant krydderpreg. Her er kommer rosmarinen litt mer fram, men timian er den dominerende. Nesten såpass surt at det går mot surøl.
Konklusjon: Morsomt, men ikke veldig godt. Blir nok ingen tilhenger av Scarborough Fair-øl.
Nese: Bringebærdrops, bålrøyk og solbærbusk. Mer krydret nese med vann, men også malt. Ginger snap bisquits.
Smak: Fruktig røyk. Torvrøyk, tropisk frukt, bringebær. Kald stein og svidd treverk på ettersmaken. Med vann dukker kornet opp, og jeg blir minnet om kirsebærpai.
Kommentar: En heldig kombinasjon av frukt og torvrøyk. Dette kan jeg gjerne kjøpe en flaske av til kosedram ved passende anledning.
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
I Egersund finner vi et familieeid bryggeri som har holdt på siden 1895. Det er rimelig imponerende å ha holdt på all den tiden og i tillegg ikke ha bli oppkjøpt og nedlagt av en av de store. En lokal oppsving som har ført til litt mer nasjonal distribusjon kom etter at Tou ble lagt ned og de har også hatt suksess med sine brennevinsprodukter de siste årene.
Skumring er en Brown Ale som er arvtageren etter Skumrings Ale som ble produsert som en hyllest til filmen «Skumringslandet» som i all hovedsak er innspilt i området rundt Egersund. Filmens ferdigstillelse og dermed også premiere ble svært utsatt da produsenten og en fotograf ble tatt av havet under unspillingen. Men filmen vil endelig ha premiere på kino i morgen, den 10. oktober.
Farge: Lys og klar brun med et godt rødlig skjær.
Nese: Lett søtlig av karamell med litt kandiss og mørke frukter. Et finurlig kjøttaktig hint er også å finne.
Smak: Lett og litt fruktig karakter med noen tørre kaffenoter og hint av sjokolade.
Konklusjon: En lett og enkel brown ale. Koseøl som man ikke blir lei av i en fei.
Green King er et av disse store britiske bryggerikonglomeratene som har fått mye av skylden for å ha redusert både bryggeri- og pubnæringen til generiske produkter. Derfor er det svært uvanlig å se nisjeprodukter fra den kanten, så når noe slikt er å finne i polhylla er jeg ikke snar å be.
Double Hop Monster IPA er er svært humlet IPA der Cascade, Chinook, Columbus, Styrian Goldings og Willamette er brukt, mye av det tørrhumlet. Opprinnelig brygget utelukkende for en av JD Wetherspoon-kjedens real ale-festivaler.
Farge: Medium dyp ravfarge.
Nese: Humle. Søtlig, krydret og med et lett skjult bitterpreg. Gode frukttoner av hermetisk aprikos og ananas.
Smak: Søtlig og rik IPA med et godt bitterpreg som kommer krypende. Litt flat i stilen (real ale-arven?) men en delikat bitterhet forsøker å kompansere for mangelen på kullsyre. Fruktig preg av drops og litt fuktige krydderier.
Konklusjon: Et velkommend brygg fra Green King. Ikke helt på topp, men godt var det likevel. Fin etikett.
Norge: Vinmonopolet har i dag sitt årlige spesialslipp for øl som da kun havner i spesialbutikkene som er spredt rundt i deler av landet. 98 forskjellige øl er det som lanseres i dag og kjappe smaksnotater på noen av dem er å finne på Ølportalen. En oversikt over hva som lanseres og hvilke butikker som har hva finnes hos Vinmonopolet. Det er tungt fokus på forskjellige gjøkbryggerier og belgiske brygg.
Vietnam: Byråkratiet i Vietnam jobber hardt med øl om dagen. Tidligere i år måtte de trekke et forslag om å forby ølservering til berusede, gravide og ammende grunnet heftig press fra bryggeri- og restaurangnæringen. Tviler på at motstanden blir mindre om forslaget å forby ølservering der temperaturen er over 30°C. Det er Aftenposten som melder dette.
Fat nummer 3209.
Nese: Førsteinntrykket er fruktig og blomstrete. Vanilje, hermetisk fruktsalat, sedertre og litt tørr eikebitterhet. Vann henter fram eplepai med kanel, med litt soggy paideig.
Smak: Banan og eik, tydelig maltpreg. Tørr eikebitterhet her også. Vann gjør ikke den store forskjellen, eika blir litt grønnere i stilen, bare. Ettersmaken har noe calvadosaktig over seg.
Kommentar: Slett ikke dumt, men når ikke helt opp. Mest fordi jeg ikke klarer å la være å tenke på utbytte for penga. Den er god, javisst, men den er også dyr. Og SÅ god er den ikke. Mest av alt blir jeg litt forstyrret av det tørre, lett bitre eikepreget som liksom svever over det hele. Men hadde jeg takket ja til en dram til? You betcha.
Takk til Geir Tore for smaksprøven og bildet.