Nese: Grovbrøddeig med havre under heving, marshmallows, appelsin.
Smak: Syrlige epler, sitron, litt surt godteri.
Kommentar: God, men ikke fantastisk. Litt mye «sur» snarere enn «tørr», og et litt motstridende godteripreg samtidig.
Måned: september 2014
Glenmorangie 10 år 40 %
Dette er den gamle standarden fra Glenmorangie, pre-LVMH-tiden.
Nese: Rips og appelsin, vanilje og lett eikeparfyme. Ingen nevneverdig endring med vann.
Smak: Badstue og frukt. Litt mer krydder med vann.
Kommentar: En anstendig standardtapning. Lettdrikkelig og ukomplisert.
President 5,2%
Det første ølet Jämtlands Bryggeri kom med var en lys lager som skulle beære Jämtlands president, Ewert Ljusberg. Ølet kom i salg i 1996 like etter bryggeriets opprettelse i 1995. Det ble ingen stor suksess utenfor regionen. Det var først da de fikk inn en ny brygger at det begynte å bli fart på sakene. Denne bryggeren, David Jones, kom fra tilsvarende stilling hos Oslo Mikrobryggeri.
Jämtlands President er en klassisk nordtysk type pilsner med tjekkisk humle og er det første ølet jeg noensinne smakte fra Jämtlands i sin tid (det var vel i 1997).
Farge: Lys gylden
Nese: Lett og med ett litt syrlig maltpreg. Bittelitt bitterhet i bakgrunnen.
Smak: Enkelt og ren maltsmak med et lite men markant humlebitt. Hint av frukt langt der bak.
Konklusjon: Go og grei. Intet mer og intet mindre.
Ukas Ølnytt #10
Florø: Kinn bryggeri har påbegynt sin eksportvirksomhet. Første sted ut er en bar i Berlin, mens i litt mer ordnede former er kontrakt skrevet eller på vei med importører i Spania, Finland, Italia, Sverige og Brasil(!). Premiere for Kinn utenfor egne grenser blir på helgens Stockholm Beer and Whiskyfestival. Det er Firdaposten som skriver dette.
I tillegg kan Kinn melde at den nye tappelinja som ble installert i sommer kan takle flere forskjellige flaskestørrelser, og at de i oktober vil får de delene som mangler for å tappe på 0,33cl-flasker. Det vil være de sterkeste typene som vil komme på småflasker i første omgang.
Arendal: Arendals Bryggeri må halvere staben og vel så det. Det er kontraktene for tapping for Coca-Cola og Carlsberg Norge (Ringnes) som nå utløper og ikke blir fornyet. Med tappelinjer for bokser kanskje det hadde vært et alternativ å tilby kapasiteten sin til de mange mikrobryggeriene som har dukket opp de siste årene.
Sverige: Slippene hos Systembolaget kommer tett som hagl etter de siste omleggingene nå i høst. Fredag 3.oktober er det på’n igjen med et partivareslipp til de største butikkene. 19 øl kommer i denne omgangen, deriblandt Ola Dubh 21 til bare 63,90 SEK. TIl sammenligning selger The Whisky Exchange dette ølet for £7.95. Her er hele listen.
Åre: Et av de beste stedene i Åre (Sverige) for å ta en øl eller tre – Parkvillan – skal starte eget mikrobryggeri i kjelleren. Dette vil da bli fylkets 12. bryggeri. I et fylke den 113.000 innbyggere er dette et meget respektabelt antall.
Bushmills 21 år 40 %
Jeg ble nesten nødt til å bestille en flaske Bushmills 21 år, for det er grunn til å lure på om importøren har fått solstikk. Prisen på polet er nemlig 599,90 – som jo er rimelig for en 21 år gammel whiskey, men som virker som et skikkelig kupp når man sjekker prisene i utlandet og finner at i Storbritannia er veiledende pris 137 pund. Men er den god? Alt står og faller på det, for er den udrikkelig er det jo rimelig bortkastede penger likevel.
Nese: Tydelig bourbon-preg, eik og vanilje. Plommer i Madeira, sitronskall, karamell og krydder, curry, faktisk. Vann gjør den fruktigere.
Smak: Eik og vanilje, igjen. Lett bittert eikepreg. Jeg hadde håpet vann skulle hente fram noe mer, men blir skuffet.
Kommentar: Veldig bra nese, ganske kjedelig smak. Men det er ikke noe galt med smaken, for all del. Verdt 600 kroner, men ikke 137 pund.
Tokyo Black 5%
Yo-Ho Brewing Company ble etablert i 1996 og eies av Hoshino Resort Co. De ble etablert etter at det japanske lovverket ble endret for å tillate mikrobrygging. Bryggingen skjer i Karuizawa, nær et av Japans mest prestisjefylte whisky destillerier.
Tokyo Black er en porter brygget etter engelsk tradisjon.
Farge: Svart.
Nese: Hint av fraukjeller, mørk malt og lettbakte, mørke frukter. Sjokmalt ligger i overkant av glasset.
Smak: Lett og nesten litt vørteraktig anslag. Sjokomalt og kaffe følger på men det er lite som bygger opp smaken.
Konklusjon: Veldig skuffet over denne. Ekstremt tynn om man sammenligner med Austmanns ferske Kaffeporter. Ettersmaken sitter veldig lenge, men det hjelper ikke mye da den er heller tynn (mystisk nok så øker faktisk intensiteten bittelitt etterhvert). Hadde de skrudd ned brenningsgraden på malten og redusert karboneringen hadde den likevel kunne passert som en kommersiell engelsk real ale porter. Litt facinerende faktisk.
Sofiero Guld 7,5%
Som en ekstra bonus i dag kommer også den sterke varianten av Sofiero.
Dette er også en lager, men med heftig styrke.
Farge: Lys gylden.
Nese: Svært lite. Bittelitt sitrus, malt og alkohol.
Smak: Alkohol, sødme og sur malt.
Konklusjon: Styr unna. Noe av det verste jeg har smakt.
Sofiero Original 5,2%
Sofiero er Sveriges mest solgte øl og har vært det siden det ble lansert i 2003. I 2013 ble omtrent 15,5 millioner liter solgt på Systembolaget, 5 millioner liter mer enn nummer to. En rimelig kraftig nedgang fra toppåret 2004 da nesten 25 millioner liter ble solgt.
Opprinnelig ble Sofiero brygget ved Sofiero Bryggeri i Laholm (Sør-Sverige). Men nå er det Kopparbergs Bryggeri som eier varemerket og har flyttet bryggingen hjem til Kopparberg (Midt-Sverige).
Farge: Strågul
Nese: Svært lett, sitrusaktig maltkarakter.
Smak: Lett og frisk maltkarakter. Litt sitrus. Svært lett og kort. Ettersmaken er av emment korn og man har mest lyst til å ta en slurk til for å bli kvitt den.
Konklusjon: Et bøtteøl. Vel designet og brygget, men kjipt og kjedelig på smak.
Old Pulteney 1995 Single Cask Selection 59,8 %
Håndtappet fra fat på destilleriet av Snorre (på bestilling fra meg). Destillert 21.11.1995, tappet 08.07.2010, lagret på bourbonfat nummer 2851.
Nese: Alkoholstyrken er merkbar, ellers lukter det vanilje, treverk og tørkede tranebær. Vann åpner for mørk sjokolade, brente mandler og korn.
Smak: Krokanis av god kvalitet. Vann henter fram mer trepreg, men vaniljen og krokanen henger på. Ettersmaken sitter i lenge og er først og fremst preget av søt, men ren lakris.
Kommentar: Trenger i aller høyeste grad vann. Jeg tror jeg liker den bedre nå enn når jeg først smakte den, så det er mulig litt luft har hjulpet. Ikke den beste Pulteneyen jeg har smakt, men den skremmer meg slett ikke fra å ville tappe en flaske selv om jeg noensinne kommer meg til destilleriet.
Grolsch Premium Lager 5%
Jeg har et litt nostalgisk forhold til Grolsch. Dette var en av de første importølene jeg drakk mange av på midten av 90-tallet. Den gang som da var mange av flaskene med den lett gjenkjennelige patentkorken, noe jeg husker gjorde meg populær hos visse deler av befolkningen når vi satt på Den Gode Nabo og drakk.
Denne flasken er dog import fra Sveariket der den er lettest tilgjengelig i 33cl-flaske. De har også både 45cl-flaska og 150cl-flaska (Magnum) med patentkork i tillegg til 30 litersfat. Patentkork-flaskene må bestilles og 45cl-varianten er kun tilgjengelig i hele kasser (20 flasker). På Vinmonopolet er det kun 45cl-flaska som gjelder.
Farge: Lys og og bleik strågul.
Nese: Lett maltaroma, syrlige drops og noen svært lette bittertoner.
Smak: Litt sur maltsmak. Hint av syrlige frukter og en flatt bitterpreg.
Konklusjon: En standard industrilager. Helt grei å drikke men ingenting spesielt som gjør at jeg vil oppsøke den aktivt.