september 2014 – Side 2

Damm Lemon 6-4 3,2%

Øl med sitronsaft/brus er en gammel tradisjon i deler av Europa. I Tyskland heter den ofte Radler mens i Storbritannia er det Shandy. Ofte brukt drikk for de som ikke likte ølsmaken eller som en forfriskning på en varm sommerdag. Tilsetningen av brus, saft eller limonade gjør at alkoholstyrken går ned, noe som kan være en fordel på de varmeste dagene.

Denne varianten fra Spania inneholder 60% Estrella og 40% sitron (og en liten dæsj lime).

Farge: Uklar, lys og bleik sitrongul.

Nese: Sitronsaft (limonade).

Smak: Sitronsaft (limonade) med en litt kornaktig bismak.

Konklusjon: Man kan like gjerne drikke limonade istedet for dette. Bland en radler/shandy selv og bruk et øl med litt mer futt i.

Kininvie 17 år Batch 001 42,6 %

Nese: Smørbukk, rosevann, tørr bjørkeved. Med vann får jeg tørkede bringebær, grønne seigmenn, tavlekritt, hint av anis.

Smak: Halvråtten treverk, men også noe fruktig. Litt bitrere med vann, og råtepreget dempes.

Kommentar: Min første reaksjon når jeg tok en slurk var «Auda». Det er ikke direkte positivt, for å si det sånn. Lukta er i grunn veldig bra, men smaken faller helt igjennom. Med forebehold om at det var et stykke ut i 7 Stills Tour i Dufftown var den eneste andre rene Kininvien jeg har smakt langt bedre.

Åbro Orginal Extra Stark 7,3%

Åbro er ingen liten aktør i Sverige. I skrivende stund har de 28 listeføringer på øl hos Systembolaget, og i 2013 hadde de tre av de 10 mestselgende ølene på Bolaget.

Dette er en «ljus och fyllig lageröl», som visstnok skal passe spesielt godt til lettstekt gjøs med nypoteter (ifølge Åbro).

Farge: Lys ravfarge.

Nese: Maltsukker, søtt korn og en viss surhet som kan komme fra alkoholen.

Smak: Tørre kornrester. En viss lakrisaktig sødme og hint av kjøtt pirrer litt. En litt pepperaktig toppnote fascinerer meg. Men det er et enkelt og sødmefylt kornpreg som dominerer.

Konklusjon: Duften er kjedelig og standardisert men bakgrunnsmakene pirrer godt. Med noen endringer kunne dette faktisk blitt ganske så godt. Nå er det et øl jeg nok vil takke ja til i dersom utvalget består av svenske standard-lagere.

Grans Evig Sommer 4,7%

Vi er i slutten av september og det kanskje på tide å avslutte sommerøl-sesongen for denne gangen. Jeg tror en av de siste jeg har stående er denne fra Grans i Sandefjord.

Farge: Dyp strågul

Nese: Oppsøtet malt. Et lite hint av aceton det også.

Smak: Lett søtlig uten nevneverdig bitterhet. Bittelitt sitrus og annen litt søtligere frukt er å spore, men det forsvinner fort. En lett maltkarakter er alt som blir igjen.

Konklusjon: Ikke så dumt om man skal ha «øl» som ikke har nevneverdig smak, karakter eller ettersmak. Isende kaldt i varmen er det nok en slager om man går lei av vann.

Falchenberg & Nærlie Riesling 2013

Farge: Blekgrå strågul

Nese: Sitron, syrlige epler, etterhvert utvikler den gjærtoner, bollebakst og sødme.

Smak: Sitron, hint av rabarbra, når den blir varm nok kommer det fram gråstein.

Munnfølelse: Slank, ganske intens, lett mineralitet.

Kommentar: Et hyggelig bekjentskap. Ganske lukket når den er kjøleskapskald, så den tjener på å få hvile litt i glasset (eventuelt, om man er mindre distré, kan man ta flaska ut litt før man skal drikke vinen, som man jo SKAL gjøre med hvitvin og kanskje særlig Riesling, det hadde jo vært langt lurere).

Longrow 8 år 2010 Open Day 58,5 %

Destillert 2001, lagret på eks-shiraz hogshead. Kjøpt på Cadenheadsbutikken i Campbeltown i 2010, jeg spleiset på en flaske med Leif Olav (etter en uke på Islay hadde vi nok helflasker i baggasjen begge to til at en delt flaske virket som en god idé).

Nese: Ganske kraftig spritpreg, lett røykpreg, innsiden av et vått, vininntrukket fat (som når du får stikke nesa ned et nylig tømt fat og lukte). Tydeligere røyk med vann, siden den intense spriten forsvinner. Tørkede aprikoser og grillet ananas, grønne epler og sitronmelisse.

Smak: Litt anonym, litt mye sprit og lett fatrpreg. Med vann får den tydelig røyk også på smaken, kald stein og tropisk frukt.

Kommentar: Trenger helt klart vann for å åpne seg, men er skremmende lettdrikkelig, om enn kjedelig, på full styrke. Veldig fruktig med vann. Vinpreget et overhodet ikke påfallende, annet enn det initielle våte fatpreget på nesa.

Bzart Lambiek 8%

Denne er av samme serien som Bzart Kriekanlambiek. Så oppjazzet versjon av lambic fra Oud Beersel.

Brut Nature og Méthode Traditionalle henspiller på Champagne og ølet er også opprinnelig brygget for Belgiske restauranter med stjerner i boka.

Farge: Klar og gylden.

Nese: Sur sitronpepper, fruktighet som i en halvmoden sitron.

Smak: Flat og blass surhet med en rimelig smak fruktighet og hint av malt.

Konklusjon: Jeg ble ganske skuffet av denne. Vil neppe oppsøke den igjen.

Laphroaig 1998 Samaroli 45 %

Nese: Lett røyk, nybakt bolle med eggekrem. Litt søt appelsin. Med vann får den mer bitt og bitterhet, og litt grønt treverk.

Smak: Kald røyk og aske, kull. Med vann vanilje og malt og (honning?) melon.

Kommentar: Det er Laphroaig og det er godt, men jeg føler det blir litt kjedelig.

Innis & Gunn American Oak Pale Ale 4,4%

Dette er bortimot en verdenspremiere. Jeg har ikke klart å finne noe om dette ølet på interwebben. Det er snakk om et pale ale som har blitt modnet sammen med eikekjerneflis infusert med bourbon.

Farge: Gylden mot litt brun.

Nese: Vanilje og eik (bourbon), i tillegg kommer en frisk aroma av grønne epler.

Smak: Lett, nesten litt vannaktig annslag. Bourbonsmaken kommer sigende og tar etterhvert over, men fortsatt med et lite hint av grønne epler.

Konklusjon: Liker du ikke bourbon er ikke dette ølet for deg. Friskt men litt smalt og litt for dominerende bourbonkarakter for meg.

Hansa Spesial Porter 4,6%

Det er ikke ofte de store norske bryggeriene kommer med spesialøl. De siste dagene har det kommet fire stykker i butikkølklassen, de tre fra Mack som er avsmakt her på bloggen tidligere og da Hansas Porter.

Brygget av utvalgte maltsorter og engelsk aromahumle står det å lese på boksen. Ifølge Ølportalen skal en porter være: «Brun til mørkebrun, nesten svart i fargen, av og til også litt rødlig. Kraftig skum. En fyldig ale preget av kraftig maltsødme, sjokolade og røstet korn med innslag av fruktighet og god humlebitterhet. Middels fylde»

Farge: Den skummet ihvertfall kraftig, selv om det forsvant raskt. Mørk brun på farge.

Nese: Søtlig. Små hint av bitterhet, fruktdrops og rosiner dekket av lys melkesjokolade.

Smak: Tørr og litt vørteraktig. Flat smak og det er sukkervann/vørter som blir liggende igjen. Kullsyren er litt skarp også.

Konklusjon: Et greit forsøk. Den er tilpasset den brede smak så alle topp- og bunnoter er tatt bort for å gjøre den «tilgjengelig» for massene. Om den nå får folk flest til å prøve noe annet enn pils er et prisverdig fortak, men det er ikke noe jeg vil søke opp i butikk eller på serveringssted.