100% Peated – Almost Undrinkable – Nøgne Ø 8,5 %

«This beer is brewed with 100% Scottish peat smoked whisky malt. This malt generates an intense smokey flavour and aroma. In fact its intensity makes this beer almost undrinkable, unless you blend it with other ingredients.»

Dette er altså et øl som egentlig er ment til å brukes f.eks. i matlaging eller muligens for å piffe opp et annet, kjedelig øl. Jeg tester det i alle fall på egen hånd.

Nese: Flaska lukter brun pub, av den gamle typen, før røykeloven. Men nå er det tidlig ettermiddag, de har nettopp åpnet og ingen har røyket siden i går kveld. På den annen side har ingen gjort rent, heller, så det er gammelt øl sølt på baren, både på treverket og på metallet. Det er også et hint av urin i lufta.

Heldigvis, når ølen er i glasset lukter den mer som vørter. Røyka vørter, for all del, men det er litt mer fristende å smake nå.

Smak: Det smaker helt klart mer av vørter enn av ferdig øl. Øg røyk, selvsagt. Jeg klarer ikke å fri meg helt fra bildet (om bilde er rett begrep når vi snakker om lukt og smak) av sigarettrøyk. Jeg har smakt både vørter og «øl» på destillerier som har høyt peatnivå, og dette smaker helt annerledes. Det har en form for sødme, som henleder tankene på tobakk, men røyka vørter ville jo ha høyere sukkerinnhold, så jeg vet ikke helt om det forklarer saken.

Kommentar: Flaska er ikke nyåpna, den ble åpnet til en smaking for et par timer siden. Jeg mistenker at noe av røykpreget har fordampet, jeg synes ikke dette er overdrevet røykpreget, og langt fra udrikkelig. Når jeg klarer å ignorere det mentale bildet av gårsdagens ølrester med sigarettsneiper i og konsentrere meg om hvordan det faktisk smaker synes jeg at det er ganske godt. Ikke et øl man drikker halvliter etter halvliter av, men så kommer det da også i pyttesmå flasker.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Thatchers Single Variety Katie Medium Dry Cider

Flaske kjøpt på Tesco’s, Hammersmith Broadway, februar 2013.

Nese: Ganske standard siderlukt, friskt eplepreg med litt metallisk bilukt.

Smak: Mindre søt enn ‘medium dry’ hadde fått meg til å vente. Litt kick. Epler, definitivt, men også noen sitrustoner og litt jordarktig preg.

Kommentar: Smaken er langt mer interessant enn forventet og dette var i grunnen en behagelig overraskelse. Litt synd at jeg bare kjøpte en flaske, jeg skal definitivt holde utkikk etter denne ved framtidige besøk til herlighetenes land (altså Storbritannia).

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Lesestoff til helga #17

Japan: Du visste kanskje ikke at Masataka Taketsuru, grunnleggeren av Nikka Whisky Distilling Co var gift med en skotte? Han traff Jessie Roberta Cowan (Rita) mens han studerte i Glasgow, de giftet seg i 1920, og hun er regnet for å ha vært en viktig faktor i Masataka Taketsurus suksess. Historien er godt kjent i Japan, der Rita har egen fanclub, og nå skal tv-kanalen NHK lage film om paret. Det hadde jo unektelig vært interessant å se filmen (fortrinnsvis tekstet…), men i mellomtide kan du lese mer om Masataka og Rita hos The Scotsman.

Islay: Byggeplanene for Gartbreck har blitt godkjent. Nyheten om at Islay skal få sitt niende destilleri dukket opp i september i fjor. Bygging vil sannsynligvis starte i mai, og produksjon til høsten neste år. Planen er å ha direktefyrte stills, det blir i så fall de eneste på Islay, og noen av kun få i Skottland (nesten alle har konvertert til damp eller annen mer kontrollerbar varme). Les mer hos The Spirits Business.

Caol Ila 1979 Old Malt Cask 30 years old 50 %

Fra en refill butt.

Nese: Røyk med en litt sur tone (ikke ubehagelig sådan).

Smak: Røkte appelsiner, messe frukt.

Kommentar: Ikke fryktelig interessant, men ganske god og plusspoeng for frukten på smaken.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Cidre Dupont Reserve 7,5 %

«Passé six mois en fút de calvados» i 2011 kan man lese på etiketten.

cidre_dupont_reserve

Nese: Noe minner meg om hvitvin, Riesling for å være nøyaktig, men jeg klarer ikke sette fingeren på hva.

Smak: Tørr, nesten bitter eplesmak.

Kommentar: Ganske god, men for kjedelig til å nå helt opp.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Adelphi’s Breath of Islay 12 år 1992-2005 Cask no 5345 57,2 %

Jeg «vet» at dette er en Lagavulin, men jeg har glemt hvordan jeg «vet» det…

adelphi_lagavulinNese: Våt tømmerkoie, bålrøyk og litt tjære. Med vann dukker det opp litt svidd appelsin.

Smak: Jernbanesviller og torvrøyk. Får et hint av sjø med vann.

Kommentar: Det blir nesten ikke bedre for en peatfreak. Det er nesten bare røyk både på smak og lukt, men det er nyansert røyk og man kan sitte og smatte lenge.

 

Auchroisk 34 år 1975-2009 Old Malt Cask 50 %

DL Ref 5522.

Nese: Tropisk frukt, kanel, eik. Med vann får jeg mer vanilje/vannilin, kornkjeks og kremfløte. Tilslørte bondepiker lagd med hermetisk fruktsalat.

Smak: Overraskende fusel-preget. Når det er svelget ned sitter det igjen søt frukt på tunga. Med nok vann blir den ok, men ikke mer. Fusel, bitterhet, litt mentol og bak alt det der frukt og sødme.

Kommentar: Kanskje ikke så rart vi ikke ser så mange Auchroiskfat tappet som singlemalt? Veldig bra lukt, men knapt drikkelig på grunn av smaken.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Arran 16 år 1996 Cask #1296 52,5 %

Fra et sherry hogshead, tappet for Jærens ærverdige forening for Uisge Beathas fremme.

Nese: Umiddelbart ganske kraftig spritstikk, men også fruktighet (epler?) og vanilje. Litt vann gir meg melkesjokolade, men jeg må ha i mer. Etterhvert får jeg eik, tørket aprikos og sitron.

Smak: Eikebitterhet og epletre. Trenger vann. Med nok vann finner jeg sødme bak bitterheten og fruktigere noter. På ettersmaken får jeg tørket frukt og krydder.

Kommentar: Sherryen har ikke kamuflert spriten her, i alle fall. Jeg synes den trenger mye vann. Nesa er fin og kompleks, på smaken har den litt mye av den bitterheten jeg ofte finner i Arran. Ettersmaken er veldig god, jeg blir sittende å smatte. Jeg hadde nok ikke kjøpt en flaske selv hvis jeg hadde hatt mulighet, men det var veldig morsomt å få smake denne.

Takk til Malt Hans for smaksprøve!