Speyside – Side 14 – drikkelig.no

Caperdonich 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert oktober 1992, tappet mars 2014, lagret på et refill hogshead, Ref DL10282.

Nese: Smør og vanilje. Friske urter. Veistøv. Med vann får jeg fortsatt litt veistøv, men også en frisk, vegetalsk lukt, som en blomstereng etter regn (selv om de to burde utelukke hverandre). Eller kanskje nettopp våt asfalt etter sommerregn? Fortsatt er det en del vanilje og noen fruktige noter gjør også anslag.

Smak: Smørbukk og melkesjokolade. Vann henter frem varmt pepperpreg på smaken. Litt mer vann og jeg får hermetisert fruktsalat og krem sammen med pepperet, og med nøtteaktig avslutning.

Kommentar: Dette liker jeg. Mye som skjer, men det oppleves harmonisk. Mye vann tar den også.

Craigellachie 1999 12 år Provenance 46 %

Destillert høsten 1999, tappet vinteren 2011, fra en sherry butt ref 7974.

Nese: Hermetisert fersken, fudge, røde epler og litt søt lakris. Med vann utvikler den frisk frukt, men også noen unoter (som lett råtten frukt). Fortsatt en del lakris.

Smak: Litt treverk og mye appelsinmarmelade. Treverket forsterkes med vann og den får bitter ettersmak av eik.

Kommentar: En trivelig hverdagsdram uten vann, med vann blir den langt mindre trivelig, men ikke direkte udrikkelig.

Mortlach 1993 14 år Duncan Taylor NC2 58,9 %

Tappet 2007, fatnummer 6550.

Nese: Fersken og malt. Vannmelon? Med vann får den litt blomsterpreg, syrin eller noe sånt, og mer frukt, epler og pærer.

Smak: Litt uggen bismak. Lett eik, vanilje og malt. Overmodne bananer. Et lite hint av svart pepper. Tar mye vann, men endrer seg minimalt.

Kommentar: Friskere lukt enn smak. Helt grei, men jeg har drukket langt bedre Mortlach. Den er vel neppe tilgjengeling lenger, heller, hele 8 år siden den ble tappet, og det er det ingen grunn til å være spesielt lei seg for.

GlenDronach Octarine 8 år 46 %

Nese: Eik, einertre og tørkede tranebær. Med vann dukker vanillin opp og det lukter badstue og innsiden av et fat.

Smak: Eik og tørkede bær. Vann henter fra vanilje og noe vagt krydder.

Kommentar: En trivelig kosewhisky. Jeg konkluderte med at den var en god kandidat til sommerens hyttewhisky, jeg regnet med at den ville være relativt rimelig på grunn av den unge alderen. Det er den, forsåvidt, men den står som utsolgt fra leverandør i pollistene, så det kan være det blir vanskelig.

Aberlour 1988 25 år Old Malt Cask 52,3 %

Nese: Hermetiserte fersken, nylig knekte kvister fra et frukttre, pæreskall og innsiden av et eks-bourbonfat. Med litt vann finner jeg friske pærer, maltpreg og et veldig lett drag av lakris.

Smak: Vanilje, varm badstue, eplemos, korianderfrø og hermetiserte fersken. Vann henter fram syrlig frukt og et hint av svart pepper.

Kommentar: Dette er skikkelig godt, godt integrert trepreg som ikke tar overhånd og fin fruktighet fra spriten.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Glenfarclas Family Cask 1978 46,3 %

Lagret i 26 år på en refill hogshead, fat nummer 590, tappet 26.05.2011.

Nese: Tørt tre og trelakk. Hint av rom-rosin. Vann forsterker rosinen litt, og jeg får litt fruktkompottassosiasjoner, men ellers er det mest treverk å finne.

Smak: Eikebitterhet, treverk og bitter, mørk sjokolade. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: Jeg fikk mine fordommer bekreftet og kan utrope den eldste av disse til den dårligste (selv om den strengt tatt er like gammel som 1980-årgangen). For min gane har eika tatt overhånd og overdøver all dybde. Den er ikke vond på noen måte, bare kjedelig.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Linkwood 1989 15 år Aceo for NMWL 58 %

Også kjent som «NMWL Nr. 1» destillert 4. april 1989, tappet 6. april 2004. Fra et hogshead med fatnummer 1835.

Nese: Fersken, vanilje, hvite blomster, sitronskall. Vann henter fram litt tre, men det er et ganske parfymert tre det er snakk om, nesten litt sedertrepreg. Jeg finner også melkesjokolade og litt søtlige krydder, kanel og kardemomme, kanskje?

Smak: Lemon curd, vanilje, maltsukker. Den tar ganske mye vann, men så gir den meg rooibos te, smørkaramell og lønnesirup, i det hele tatt mye sødme, men det er også noe sitron der, og noe «grønt», solbærblader eller noe sånt.

Kommentar: Det er en god Linkwood, dette her. Vi var heldige med den.

Glenfarclas Family Cask 1980 50,1 %

Fatnummer 1942. Destillert 29.02.1980, tappet 28.02.2007, 26 år, fra en refill sherry butt.

Nese: Lett bittert treverk, kirsebær i sprit dekket av mørk sjokolade. Endrer seg ikke nevneverdig med vann, utenom et visst appelsinskallpreg.

Smak: Mer tresmak og mindre frukt. Lakkert trebenk. Lakken tenderer mot aceton med vann, men det dukker også opp noe fruktig, banan muligens.

Kommentar: Begynner å bli overeika. Fortsatt ok, men jeg ville tappet den før.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Glenfarclas Family Cask 1985 46,3 %

Destillert 02.09.1985, tappet 28.02.2007, lagret på en refill sherry hogshead med fatnummer 2826.

Nese: Det første som slår meg er treverk, men så finner jeg noen sure, mørke plommer og mørk sjokolade. Med litt tid i glasset gir den også søtere frukt; modne kirsebær og dessuten et hint av marsipan. Med vann endrer frukta seg mer mot appelsinmarmelade med et lett hint av anis. Etter enda en stund i glasset finner jeg eplemos.

Smak: Plomme i madeira, rumtrukne kirsebær; frukt på sprit, altså… og mørk sjokolade. Kandiserte appelsiner også, og forsåvidt treverk, men det er på ingen måte overdøvende. Smaken blir rundere med vann og får mer melkesjokoladepreg.

Kommentar: Dessert. Den klart beste av de tre årgangene jeg smaker i kveld. Den har et eikepreg som avslører alderen, men det har ikke tatt overhånd ennå, og whiskyen er muligens på topp hva angår “preserves”-hyllen i spiskammerset, her er det frukt og bær konservert på utallige måter.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

anCnoc Flaughter 46 %

Nese: Søt fusel, lett torvrøyk, appelsinmarmelade. Med vann kommer først mer fuselpreg og så trer kornet frem, det lukter nystekt brød.

Smak: Lett bitter, tørr torvrøyk, fluor med banansmak, grønt treverk. Med vann dukker det opp noen litt rare unoter, men også et visst medisinsk preg.

Kommentar: Oppleves som for ung og uferdig, på nesa minner fuselen til tider mest om low wines og det er ingen god lukt. Jeg er normalt ganske glad i unge whiskyer med torvpreg men dette funker ikke. Mulig det bare er for lite torv? Litt over 14 ppm er jo ikke så mye, men torven er veldig tydelig i whiskyen, mer enn for mange whiskyer med høyere ppm-nivå. På grensa til udrikkelig.