Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
En annen polnyhet fra gårsdagens slipp, en fransk sider på 75 cl flaske.
Nese: Gjæret eplejuice.
Smak: Fyldig eplesmak,
Kommentar: Typisk fransk farmhouse-stil, relativt fyldig og passe tørr. Et ganske godt kjøp på polet. Ikke så ekstremt i stilen som de beste av de engelske som er tilgjengelig der, men det kan være både en fordel og en ulempe.
DL Ref 6553.
Neste sample fra Leif Olav og altså smakt blindt (hvilket bør bevises av mine håpløse gjettinger, men altså: Lochside? Ikke det første destilleriet jeg tenker på, muligens heller ikke det femtiende destilleriet jeg tenker på).
Nese: Ganske lukket, et svakt hint av malt og støvete loft. Med nesa langt ned i glasset får jeg litt lakris. Det skjer ikke så mye mer med vann, men litt mer korn, litt eik og litt krydder.
Smak: Sprit, lakris og, hm, timian? Vann gjør lite for smaken annet enn å dempe spritpreget til behagelig nivå.
Kommentar: Denne synes jeg er ganske god, egentlig, selv om den gir litt lite i smaksnotatsammenheng. Mindre sikker på at denne er skotsk, men prøver meg med, tja, Kilkerran? Bare for å ha gjettet på noe…
Jeg fikk fem samples av Leif Olav til 40-årsdagen, merket med elektrikertape og med fasit skjult bak tape av samme farge. Clever.
Nese: Nektarin og litt rengjøringsmiddel, et hint av melkesjokolade. Veldig tydelig vanilje med vann, mer fruktighet og rengjøringsmiddelet forsvinner helt.
Smak: Sprit, litt epler. Vann åpner for litt krydder og eik.
Kommentar: Helt midt på treet, lukten er god, men enkel, smaken er lettdrikkelig kosedram uten de store høydepunktene. Hva det er? Se det. Jeg tipper skotsk, noe får meg til å tenke Bruichladdich, men jeg er sikkert på jordet som vanlig.
Og på jordet var jeg altså, men i det minste på ett jorde av rett nasjonalitet.
Nese: Frukt og malt.
Smak: Malt, tørre bære (ikke tørkede).
Kommentar: Nice, veldig maltpreget.
Nese: Klare fellestrekk med Kilkerran WIP batch 1; mer akevitt enn whisky, men veldig godt.
Smak: Malt med akevitt- og furupreg.
Kommentar: Veldig lovende, og fullt drikkelig som den er.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Nese: Litt gummi, litt sukkertøy.
Smak: Sukkertøy, eik, hint av gummi.
Kommentar: En ganske god Springbank, den mangler helt bitterpreget jeg normalt finner (og ikke liker).
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Destillert 9.september 1992, fatlagret i 20 år på hogsheads, tappet i 2013.
Nese: Vanilje, eplekake (uten kanel) og malt. Med vann utvikler det seg til fruktkompott.
Smak: Litt emmen, vanilje og eik. Den blir bedre med vann siden emmenheten forsvinner.
Kommentar: Best på nesa, men ganske god.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DLref 10036.
Nese: Malt og korn, appelsin og jordbær. Med vann kommer vanilje og mer jordbær.
Smak: Korn og svart pepper. Maltpreget kommer med vann.
Kommentar: Ganske spennende, og god, ikke minst.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Nese: Shortbread og brennende våt vegetasjon; bråtebrann. Med vann blir røyken renere og ledsages av koriander og malt.
Smak: Litt sur torvrøyk og mose. Med vann er hovedinntrykket røyka korn. Snakk om råvarepreg, hva?
Kommentar: Klart best med vann. Helt aldeles ok, men langt fra den beste Ardbegen jeg har smakt, det er ok at jeg bare har en sample.
Takk til Daniel for sample.
Fra en refill sherry butt av europeisk eik.
Nese: Vanilje, vegetasjon og parfymert eik. Med vann kommer det grillet kjøtt, potetgull med paprika og nystekte sjokoladebrownies. Etterhvert utvikler røyken seg og jeg får i tillegg usaltede peanøtter.
Smak: Stekeovn… aske og kull. Med vann brent grillkjøtt.
Kommentar: Lite røyk på nesa, men mye annet både på nese og smak. Festivalens beste for meg.*
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)
_____________
* Så langt, selvsagt, men det holdt også festivalen ut. Og nå har jeg tatt konsekvensen av det og bestilt en flaske, forhåpentligvis er det en igjen til meg selv om jeg er treig…