Stikkord: single cask

Caol Ila 1984 29 år Old Malt Cask 15th Anniversary 50,2 %

OMC fra Hunter Laing, nå. Fra et refill hogshead.

Lukt: Røyk og grill. Noe fruktig med vann, eplemos, kanskje?

Smak: Aske og røyk, men også sødme. Vann gjør røyken enda mer fremtredene. Varm, litt krydret røyk sitter lenge i på ettersmaken.

Kommentar: Godt, men endimensjonalt. Jeg klarer i alle fall ikke å finne noe særlig utover røyk og beslektede lukter/smaker.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Her kunne jeg kanskje gjettet rett destilleri, om jeg hadde forsøkt, men jeg tror neppe jeg hadde gjettet rett alder og tapper i kombinasjon. Dette er for enkelt til å være 29 år gammelt fra Hunter Laing, rett og slett.

Men vondt var det ikke.

Glenfiddich 41 år Cadenhead Single Cask 43,1 %

Fra et eks-bourbon fat.

Lukt: Tyttebær, plommer, stjernefrukt og physalis. En ganske spesiell fruktsalat, vil jeg si. Mer sitruspreg med vann, men også vanilje og bakenfor det hele; malt.

Smak: Vaniljekrem og tyttebær. Med vann kommer krydder og tørt tre.

Kommentar: Ikke mye å utsette på denne annet enn at ettersmaken er litt kort. Og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i tyttebær. Hvis jeg ikke er alene om å finne tyttebær kjenner jeg en del mennesker denne burde appelere til, blant annet moren min som har uttalt på noe tidspunkt at trollkrem er det beste hun vet. Må testes (altså whiskyen på muttern, trollkrem har jeg testet).

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Uavhengig tappet Glenfiddich er jo ikke noe man smaker hver dag, og jeg må nok revurdere det med testinga på muttern (sorry, mamma) med mindre vi kommer over den på bar når vi er ute sammen (og det skjer desverre ikke så ofte).

Dufftown-Glenlivet Cadenheads Single Cask 34 år 48 %

Fra en sherry butt.

Nese: Sherrytoner, krydder og musk. Litt vann henter fram et hint av gummi, men det forsvinner nesten helt igjen med mer vann. Syltet frukt og svart pepper.

Smak: Sherrytoner, men desverre også litt mye eik, gammelt lær og småsvidd gummi. Det bedrer seg ikke nevneverdig med vann. Den brente gummien sitter i som ettersmak, med vekt på brent.

Kommentar: En whisky som passer best når man ikke kan drikke. Nesa er bra, uten vann er den veldig lovende, smaken var en skuffelse. Lukta redder den poengmessig, men slanten går i vasken.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Det er jo galskap å la en så ren og elegant (les: kjedelig) sprit som Dufftown ligge 34 år på et sherryfat, det er dømt til å bli overeika og gummiaktig. Men så er det jo noen som liker whiskyen sin sånn, da, så kanskje det ikke er galskap likevel.

Arran Sherrycask 1998-2014 cask no 43 54,2 %

Destillert 19. jan 1998, tappet 10. feb. 2014.

Lukt: Vanilje, sitrus og florale toner. Kanel og muskatnøtt med vann. Etterhvert også grønne epler.

Smak: Vanilje og sevje. Litt bitrere med vann, men også mer dybde. Et hint av sigarrøyk og noe krydder.

Kommentar: Fantastisk nese, god smak, litt bitterhet på ettersmaken trekker ned, men alt i alt en knallgod whisky og ganske perfekt på en varm trøndersk forsommerkveld. God kandidat til årets sommerwhisky.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Jeg hadde aldri gjettet på at dette var en eks-sherry, men ser jo at krydderet på lukta og sigarrøyken på smaken kunne vært clues i den retningen.

Bunnahabhain 1974 35 år The Whisky Fair 47,3 %

Tappet i 2009, fra et eks-bourbon hogshead.

whiskyfair_bunnaNese: Menthol og tørt tre. Vann henter fram epler og gress.

Smak: Menthol, malt og grønt tre. Overraskende skarp i smaken. (Mye) vann demper det skarpe, og jeg får sitrus (sitron) og krydder (kanel?).

Kommentar: Jeg er ikke umiddelbart forelsket i denne, men jeg tror jeg skal komme tilbake til den om noen dager, for det er noe her. Uansett er det en aldeles drikkelig Bunnahabhain, den er bare ikke heeelt der hvor jeg ville løpt og kjøpt en flaske. Nå har jeg fått en flaske, og er ikke direkte lei for det, den skal utvilsomt kunne drikkes opp.

Bunnahabhain 1991 20 år Whisky Broker 49,7 %

Destillert 2. desember 1991, tappet 10. januar 2012, hogshead nummer 5469.

whiskybroker_bunna

Nese: Pæreis og malt. Med vann tørt tre og bakte epler.

Smak: Litt pepperaktig på tunga, koriander (frø) etterhvert. Mer malt – gjærbakst også – med vann, og et hint av fruktighet.

Kommentar: Trenger vann for å bli behagelig å drikke, tross relativt beskjeden styrke, samtidig gjør ikke vannet så mye for smaken og lukta. Litt kjedelig til Bunnahabhain å være.

Bunnahabhain 1997 9 år Adelphi 59,6 %

Fat nummer 5265.

Nese: Litt sur bålrøyk og grillet kjøtt. Mindre sur røyk med vann, ved, krydder og et hint av lakris.

Smak: Kald røyk og aske. Varmere med vann, noe krydder, appelsinskall og litt brent gummi.

Kommentar: Litt for enkel, og med et par unoter som trekker ned litt. Helt grei, men ikke mer enn det.

Bunnahabhain 2000-2010 9 år Whisky-Doris 59 %

Dette kan regnes som en slags teaser. Jeg har et drøss med Bunnahabhainer jeg skulle ha smakt meg gjennom, og i den anledning har jeg gravd fram bilder fra destilleriet som jeg besøkte for nesten ni år siden. I morgen kommer det derfor et lenger innlegg OM Bunnahabhain, i tillegg til flere smaksnotater.

Nese: Umiddelbart får jeg litt calvados-assosiasjoner; epler, jordkjeller og «grønt» preg. En del krydder er det også. Krydderet forsterkes med vann, det er en del svart pepper og noe ingefæraktig.

Smak: Epler og litt rått treverk på smaken, sammen med mer krydder. Pepper og koriander. Med vann får jeg mer av calvadospreget, men også lakris og litt brent gummi på ettersmaken.

Kommentar: Hadde jeg fått denne helt blindt tror jeg jeg hadde stilt spørsmålstegn ved hvorvidt det var whisky. Egentlig er det ganske godt, men eplepreget sammen med det litt rå trepreget gir meg bilder av råtne epler og det trekker ned (det samme problemet har jeg forøvrig med calvados som regel).

Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DLref 10036.

TWF14-12Nese: Malt og korn, appelsin og jordbær. Med vann kommer vanilje og mer jordbær.

Smak: Korn og svart pepper. Maltpreget kommer med vann.

Kommentar: Ganske spennende, og god, ikke minst.

(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)

Bunnahabhain Heavily Peated 1997 14 år Adelphi 57,1 %

Fra en refill sherry butt av europeisk eik.

whisky-meet_adelphi-4Nese: Vanilje, vegetasjon og parfymert eik. Med vann kommer det grillet kjøtt, potetgull med paprika og nystekte sjokoladebrownies. Etterhvert utvikler røyken seg og jeg får i tillegg usaltede peanøtter.

Smak: Stekeovn… aske og kull. Med vann brent grillkjøtt.

Kommentar: Lite røyk på nesa, men mye annet både på nese og smak. Festivalens beste for meg.*

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

_____________

* Så langt, selvsagt, men det holdt også festivalen ut. Og nå har jeg tatt konsekvensen av det og bestilt en flaske, forhåpentligvis er det en igjen til meg selv om jeg er treig…