Chimay Pères Trappistes 1862-2012 Spéciale Cent Cinquante 10 %

IMG_7092Nese: Sjampanjebrus, lett lakris, surøl, Love Hearts og kirsebærmenthos.

Smak: Sødme, Bassets Liquorice Allsorts (alle typene på en gang).

Kommentar: Good grief. Godt, men uventet. Noen har gått amok i godtebutikken.

Drukket på Café Dublin, Trondheim.

Ægir + Garage Project First Wave Pacific Invasion Oyster Stout 8 %

Brygget av Ægir i samarbeid med Garage Project.

tasting_room-11Nese: Mørk kaffe med «sjøpreg». Nederlandske kaffedrops.

Smak: Kaffe, mørk sjokolade, salt, salt lakris på ettersmaken. En eller annen dybde på smaken som jeg ikke klarer å sette fingeren på.

Kommentar: «Sjøsprøyt og solgangsbris på flaske» sier etiketten. «Ikke uenig i det» og «Gærgodt» sier jeg.

Kjøpt på The Tasting Room, Bergen.

Tomatin 2003 for Oslo Whiskyfestival 2013 57,5 %

Destillert 8. mai 2003, tappet 1. oktober 2013, fat nummer 1901.

Nese: Søt malt, søte, røde epler, «støvet» fra Wrigleys tyggegummi (blanding av spearmint og juicyfruit). Med vann tenker jeg på eplekake.

Smak: Malt, rustent jern, krydder, eik og lett mint/menthol. Med vann blir det hele til eplekake med vaniljekrem.

Kommentar: Riktig så god (hvorfor har jeg ikke smakt denne før??). Nesten sikkert fra et bourbonfat, som har gitt akkurat passe av seg selv.

Box The Explorer 48,3 %

IMG_7095

Nese: Lett svidd einertre og einerbær. Sitron. Vanilje og kaffetoner, og krydder; chai? Mer av det samme med vann, men etterhvert også kalk og mineralske toner.

Smak: Mye. Skal vi se: Umiddelbart litt brent gummi og lakris, deretter urter og etterhvert eikeplanker og på ettersmaken kaffe. Kalken dukker opp på smaken også med vann.

Kommentar: Jeg har en The Challenger i et annet glass for å sammenligne, og der jeg synes fortsatt Challenger er lukket på nesen. Explorer er mer tilbake til full in-your-face-nese. Men begge er gode. Skikkelig gode. Om et halvår kommer fjerde og siste tapning i The Early Days Collection. Jeg kommer til å sitte klar på slippdagen da også, og når den er i hus blir det selvsagt en kvadrupel parallellsmaking. Jeg gleder meg allerede.

Myken Arctic Dry Gin 47,3 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Myken er øyeblikkelig klar til å lansere sitt første produkt. Det vil si, om du svinger innom kroa Emaus på Lovund i kveld kan du få deg en dram allerede nå. Ikke helt tilfeldigvis er også Roar Larsen på Lovund, han skal nemlig snakke om Myken destilleri på Sommeråpent som begynner nå klokka 21.30.

Og gjett hva jeg fikk i posten i dag?

myken_ginNese: Fin og ren ginlukt, einerbær, einertre, lett karve, furunål og koriander. Litt agurkaktig også, jeg må visst sammenligne med en Hendricks. Tydeligere, mer såpete koriander med et par dråper vann.

Smak: Ganske lett, litt sitrus, men mer mot appelsinskall enn mot sitron. Ganske såpete koriander, noe einerbær og einer…kvist? Nå har jeg aldri forsøkt å tygge på en einerkvist, skal jeg innrømme, men jeg innbiller meg at det smaker sånn.

Kommentar: Jeg kan ikke umiddelbart se noen grunn til at ikke denne skulle kunne skli rett inn på alle barhyller i hele Norge. Jeg liker den i alle fall, og det er da morsommere å skilte med en norsk gin enn en run-of-the-mill utenlandsk en? Her skal den i alle fall inn i barskapet så fort den blir tilgjengelig på polet en gang i høst.

Etter en kjapp tur bort i skapet etter Hendricks (en av mine favoritter, forøvrig) kan jeg konstantere, at, jo, det er en del likheter, særlig på nesa. Krydderene er litt mer utpregede på Myken, men jeg synes begge lukter agurk. Og begge har såpeaktig koriander på smaken, men Hendricks heller mer mot sitron og syrin. Adnams First Rate (som jeg også liker veldig godt) har en helt annen stil, med et mer ekstremt krydderpreg.

PS: Whiskysaga har skrevet om Mykens gin i dag, og har blant annet bilder av flaska samt litt mer detaljer om hvilke krydder som er brukt.

Lagavulin Feis Ile 2013 51 %

Feis Ile-tapningen til Lagavulin i 2013 var begrenset til 3000 flasker. Destillert 8. mai 1995, tappet 15. februar 2013.

lagavulin-1

Nese: Tørr røyk, tørket aprikos, nettmelon, eik og vanilje. Etterhvert mer torv. Med vann epler og sitron, torvrøyk og salt tang.

Smak: Sotet kobberkjele. Litt brente vaniljekjeks. Tørket aprikos. Enda mer in-your-face torvrøyk med vann. Salt og sotet, rustent metall.

Kommentar: Peat monster med kompleksitet, slik jeg liker det. Finner fint lite å utsette på denne, bortsett fra at den selvsagt er helt utilgjengelig om du ikke vil betale idiotiske summer på auksjon. Jeg skal nyte siste rest av smaksprøven min.

Takk til Are for smaksprøven.

 

Jämtlands Cask Edition Strong Ale 9,0 %

Jämtlands lagret en batch av sitt Strong Ale på fat fra Mackmyra. Det ga 3500 flasker som ble sluppet på Systembolaget i februar og vi hadde egentlig tenkt at «det kan vi jo kjøpe når vi er i Östersund på maltfestivalen», men en bisetning på Facebook gjorde at jeg hev meg over nettbestilling og fikk reservert seks flasker som ventet på meg i Åre (jeg fikk ikke bestille dem til Östersund, for der sto de jo i hylla), for plutselig var alle flaskene borte. Vi smakte selvsagt på ølet på maltfestivalen, og var skjønt enige om at det var knallgodt og at det var flaks at jeg hadde fått tak i noen flasker. Det virket som en enda bedre idé når vi møtte på Håkan (som guidet oss rundt Jämtlands i sommer) litt senere, for han kunne fortelle at det DER, nei det kom de nok ikke til å gjøre igjen. Det var ALT for mye jobb. Det hører med til historien at det er 40-liters fat det er snakk om. Man kan jo forstå at det å fordele 1750 liter øl på noen-og-førti fat og så etter lagring helle det tilbake på tank for å få det gjennom flaskeanlegget virker som mer trøbbel enn det er verdt for et bryggeri som selger såpass godt som de gjør av standardølet sitt.

IMG_6760

Nese: Rikelig med fyldig, karamellaktig malt, vanilje og spekepølse.

Smak: Salt lakris, ristet malt, vanilje og sotete røyk.

Kommentar: Det blir ikke så mye bedre. Her er fylde og kompleksitet i bøtter og spann, samtidig som dette er, som det meste av Jämtland sitt øl, et godt øl å drikke. Å kalle det session ale når det det på 9 % er kanskje å overdrive, men samtidig er det nærmest det det er.

Kølster Cider 2013 Tap III 5 %

IMG_6651

Nese: Bakte, men syrlige epler.

Smak: O, ja. Syrlig og tørr. Tydelig eplesmak, grønne, litt umodne hageepler. Epleskall. Behagelig perlende.

Kommentar: Her får norske importører kjenne sin besøkelsestid og hive seg over godsakene, så lover jeg å hamstre. Ikke munnsnurpende tørr, men det gjør bare at den er mer behagelig å drikke enn de mer ekstreme variantene (den er nesten skremmende lettdrikkelig). Det blir nesten ikke bedre.

Mortlach 1978 20 år Rare Malts 62,2 %

Nese: Appelsinmarmelade og grillmarinade. Syltetøy laget av mango og annen tropisk frukt. Med vann finner jeg mørkbrent kaffe, sukat og rabarbragrøt.

Smak: Sukat og rosiner. Krydder og appelsinmarmelade. Mango chutney. Kaffe. Brent sukker med vann, mørk sirup og grillet mango. Lang ettersmak med kaffetoner og sirup.

Kommentar: Nam. Now we’re talking. Dette er noe å skrive hjem om, særlig siden det ikke er noen sherry-bombe og Diageo-tappet Mortlach har gjerne vært det. Blodfans vil kanskje savne kjøttpreget som ofte finnes i Mortlach, men her er det så mye annet for nesa og ganen å leke seg med at jeg ikke savner noenting.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Westons Old Rosie Cloudy Cider 7,3 %

IMG_6500

Nese: Skall av gule epler

Smak: Syrlig og tørr eplekake. Det vil si både epler, kakedeig og vanilje, men ikke noe særlig sødme.

Kommentar: Old Rosie er en Old Favourite, så jeg er nok forutinntatt. Jeg får sørge for å få den blindt på noe tidspunkt. Ikke så snurptørr som ikke-kommersiell cloudy kan (og bør) være, men kanskje desto mer lettdrikkelig. Kommer jeg inn på en pub og ser at de har Old Rosie på kran blir jeg lykkelig.

Kjøpt på Kihoskh(.dk), København.