Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Salt, oljete, lakris og kaffe.
Smak: Kaffe og mørk sirup. Søt lakris. Salt og sisselrot.
Kommentar: Snadder. Perfekt balansert sødme, og all impstout goodness du kan komme på. Minner meg atter en gang på at jeg skulle hentet opp en Jämtlands lagret på Mackmyra-fat for å se hvordan den har holdt seg i kjelleren. Angående Bådin & Myken samarbeidet har vi selvsagt sikret oss noen ekstra bokser, så vi får sett hvordan den blir med lagring også.
Inderøy gårdsbryggeri Musemor 6,7 %
Nese: Melkesjokolade, svisker, kaffe og nellik.
Smak: Malt, kaffe, nellik.
Kommentar: Jeg hadde nok ønsket meg ennå litt mer sødme når ølet skal drikkes alene, men til julemat tror jeg dette må være en innertier, akkurat nok snert til å skjære gjennom fettet.
Grad av jul: Fire juletrær, for å få meg til å ønske at ribba alt sto på bordet.
Inderøy gårdsbryggeri Dommpapp 10,2 %
Nese: Kjeller, mye gjær, tydelig alkohol.
Smak: Maltsødme, tørket frukt, gjær, merkbar alkohol, særli i det jeg svelger.
Kommentar: Dette blir ingen ny favoritt. Det er forsåvidt en grei quad, men det er for mye alkoholpreg både på nesa og smaken og ingenting som veier opp for det.
Grad av jul: Hører hjemme i Den lille bøgda som glømte at det var jul. Knapt en stakkarslig grankvist.
Inderøy gårdsbryggeri Fattigmainn 10,2 %
Nese: Brunt sukker, malt og litt underkrydret krydderkake – om det gir noen mening?
Smak: Igjen underkrydret krydderkake. Sirup. En viss bitterhet.
Kommentar: Jeg holder nok fortsatt en knapp på Musemor, men denne er langt bedre enn Dommpapp. Helt grei, men uspektakulær barley wine.
Grad av jul: Skal strekke meg til to juletrær. Under tvil.
Amundsen Ashes to Ashes 10,5 %
Nese: Først og fremst vanilje, noe kaffe gjennom brunt sukker, noe sjokolade og noe karamell.
Smak: Salt, karamell, sjokolade, bitterhet av kaffe og veldig mørk sjokolade på ettersmaken.
Kommentar: Ut fra lukta hadde jeg ventet at denne skulle være kvalmende søt, men saltet og bitterheten balanserer det søte ganske godt. Helt over the top er den jo selvfølgelig, men jeg er jo ganske glad i dessert-impstouter, så jeg klager ikke egentlig på det. Kommer jeg til å kjøpe mange bokser? Nei, til det er den litt vel mye av alt. Men en eller to til blir det kanskje, før sesongen er over.
Grad av jul: Fire juletrær. Man skal tross alt spise seg småkvalm på godteri minst en gang i løpet av jula.
Ølkymisten Nonstandard Christmastime 10 %
Nese: Lakris og kaffe.
Smak: Kaffe, brunt sukker, noe nesten mentolaktig…
Kommentar: Mindre death by dessert enn den forrige, men fortsatt en rimelig OTT impstout. Smaken er litt underlig og jeg sliter med å sette helt fingeren på det jeg av mangel på bedre ord har kaldt mentol.
Grad av jul: Ett juletre. Men ut fra navnet skal man kanskje ikke vente mer?
De Tvende Munken VI 6,5 %
Nese: Maltrikt og jordaktig.
Smak: En del malt, noe syrlighet og fruktighet.
Kommentar: Litt for lett, mangler dybde i maltprofilen. Men det er absolutt drikkelig og sannsynligvis et ok matøl (skal teste senere i dag).
Grad av jul: Dette gir meg fint lite julevibber, altså. Ett juletre.
Bådin Tussvatnet 8,2 %
Nese: Malt og krydder, særlig kanel og kardemomme.
Smak: Maltrikt, nellik og kanel.
Kommentar: En hederlig kandidat i klassen «krydret juleøl», men personlig hadde jeg kunnet ønske meg hakket mer sødme i basen.
Grad av jul: Tre juletrær.
De Tvende Munken VIII 8,5 %
Nese: Lys malt, nesten pilsaktig.
Smak: Tja. Lys malt, lett humlebitterhet, noe koriander og appelsin.
Kommentar: Det står kanel på innholdsfortegnelsen. Om man kunne smakt kanelen kunne det kanskje reddet ølet fra å være dørgende kjedelig. Det kan man (dvs jeg) desverre ikke. Så. Ikke dårlig, bare kjedelig.
Grad av jul: En stakkars grankvist.
Nøgne Ø God Jul 8,5 %
Nese: Mørk malt, litt fjøs.
Smak: Brent malt, svidd knekk, kaffe.
Kommentar: Mørkt og mørkbrent. Gjør vel som det hevdes på flaska. Godt balansert og søtt nok til å levere på juleøl-løftet, men kanskje ikke så veldig spennende.
Grad av jul: Fire juletrær.
Nøgne Ø Rød Jul 8 %
Nese: Ikke så mye.
Smak: Mest humle.
Kommentar: Vel, det smaker forsåvidt red ale, så der er de spot on. I følge etiketten inneholder ølet også aprikos og fiken, det kan jeg ikke si jeg merket noe til.
Grad av jul: Rødt, men ikke særlig julete. Ett juletre.
(Del 1.)
Monkey Brew Very Cherry Christmas Sour 5,5 %
Nese: Kirsebærsaus (sånn ordentlig med hele bær i som er det beste man kan ha på riskremen).
Smak: Kirsebær. Mye syrlighet. Litt bitterhet som gir inntrykket av at noen kirsebærsteiner har blitt med i sausen.
Kommentar: Det er et godt øl. Jeg er glad i kirsebær, men synes ofte at øl med kirsebær blir litt kvalmende, de får ofte litt marsipanaktig preg av en eller annen grunn. Det er det ikke spor av her, bare masse bær og syrlighet.
Grad av jul: Jeg skal være kontrær og si at det er for syrlig til å være julete, selv om det sannsynligvis ville vært kvalmende om det var søtere. Men mens det lukter saus til riskrem smaker det sensommer. Så. Ett juletre (for lukta).
Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %
Nese: Litt kaffe, ellers ganske lite.
Smak: Bitter kaffe, mørk sjokolade, lakris og kirsebær.
Kommentar: Maltrikt og mørkt, men med litt for framtredende bitterhet for meg. Ikke vondt, bevares, men ikke innertier heller.
Grad av jul: To juletrær, bare fordi «mørkt og maltrikt».
Lervig Christmas Crush 10 %
Vinner muligens prisen for årets kuleste etikett.
Nese: Gir litt barleywine-assosiasjoner, vinøst, fruktig, maltrikt. Jeg finner også litt knekk og sjokolade.
Smak: Følger opp nesa, men er syrligere. Plommesyltetøy og sviskekompott.
Kommentar: Tja, hva skal man si? Det er jo ikke vondt, akkurat, men jul?
Grad av jul: Ett juletre.
Lervig Naughty & Nice 8 %
Nese: Kaffedrops, malt, knekk.
Smak: Kaffe, mørk knekk.
Kommentar: Det er jo en god doppelbock, det er jo det, men, igjen… Jul?
Grad av jul: To juletrær. Det er tross alt plenty mørk malt.
Reins Kloster Juleøl 5,7 %
Nese: Røkelse og myrra.
Smak: Maltrikt med ingefær, mye lakris og noe appelsinskall på ettersmaken.
Kommentar: Det er vel ingefæren som gir det parfymerte preget på nesa. Det smaker heldigvis ikke parfymert, men jeg er ikke helt overbevist… Er det litt ubalansert, kanskje? Det skal få plusspoeng for å skille seg fra mengden.
Grad av jul: Julete er smakene jo absolutt, så vi slår til med fire juletrær.
Lesbian rights
Gay rights
Bisexual rights
Trans rights
Queer rights
Intersex rights
Asexual rights
are
Human rights
Jeg forventer ikke akkurat å like ølet, men med så kul boks måtte det kjøpes likevel. Dette er et samarbeidsbrygg mellom Austmann og The Queer Brewing Project.
Nese: Tyggegummi med både frukt- og mintsmak samtidig.
Smak: En del humle, men den blir stilt litt i skyggen av frukten, som gir både mango og appelsinassosiasjoner for meg. Nå sa Arve Hubba-bubba, så da fikk jeg et flash av sånn tyggegummi med klistremerker (sånne litt harde), som vi kjøpte lassevis av (for klistremerkenes skyld) rundt 85 eller deromkring.
Kommentar: Som forventet er det for mye IPA til at jeg synes det er veldig godt, men mengden frukt gjør at det er helt greit drikkelig, og kanskje til og med brukbart som tørstedrikke på en varm sommerdag. Mulig det blir vanskelig å få testet akkurat det, da, her vi sitter i oktobermørket.
Nese: Syrlig og urtete, timian og sitrongeranium. Litt spritstikk på nesa. Sitrongeranium, eller kombinasjonen sitron og grønne blader blir bare mer fremtrendene med vann.
Smak: Litt skarp, einer og rosmarin, hint av lakris og etterhvert noe sitrus. Vann gjør den skarpere, men henter også fram en slags sødme. Ellers er det lakris som dominerer nå.
Kommentar: Jeg synes den er hakket for skarp å drikke bar. Ikke sånn at jeg ikke kan drikke den, men sånn at jeg ønsker at den var litt rundere i kantene. Jeg kjøper nok heller flere Myken enn flaske til. Til drinker kan det være den funker utmerket, men det er et område jeg prøver å unngå å fordype meg i.
Kjøpt på Vinmonopolet, Nedre Elvehavn (hyllevare).
I vår flyttet Monkey Brew bryggingen fra kjelleren på Habitat i Olav Trygvasonsgate til noen gamle industrilokaler på Nyhavna. I forbindelse med Hendelser på Nyhavna hadde de åpent bryggeri, så vi svingte selvsagt innom for å ta noen bilder.
Bryggverket er kjøpt brukt fra Grim og Gryt (om ikke jeg husker aldeles feil) og medfører en vesentlig kapasitetsoppgradering. Det er jo hyggelig å være ettertraktet, men ikke fullt så hyggelig å ikke rekke å brygge nok til å tilfredsstille etterspørselen. Det var vel slik at fatene forsvant ut fra lageret så fort de var tappet før flyttingen, den situasjonen bør nå være bøtet på.
I tillegg til plass til større bryggverk og gjæringstanker har de selvsagt funnet rom for eikefat også i de nye lokalene.
Nytt bryggeri gir mer kapasitet, og mer kapasitet gir nye muligheter. Den første store nyheten er tre øl i butikkstyrke på boks. De ble servert på Bryggerifestivalen, men lanseringen i butikk skjedde på Gulating i går (9. august).
Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å delta på smakingen, men fikk kjøpt de nye boksølene i alle fall.
Hoptopia Session IPA 4,7 %
Utseende: Stråfarget og tåkete.
Nese: Metallisk humlepreg med grapefrukt som sidenote.
Smak: Humle… Mindre metallisk enn på lukta, mer tørr-bittert, lett fruktig (mest grapefrukt og appelsinskall) og noe som nærmest minner meg om lakris.
Kommentar: Bedre enn forventet. Kornbruken (både havre og hvete i tillegg til byggmalt) gir kanskje en solidere base så humla ikke blir bare skarp og bitter? Likevel ikke min type øl, men objektivt kan jeg si at «it does what it says on the box»: Humledrevet øl på session-styrke.
Fruit is the New Hops Fruit Sour 4,7 %
Utseende: Blodappelsinjuice. Definitivt tåkete.
Nese: Syrlig og fruktig. Pasjonsfrukt og noe som er mindre lett å gjenkjenne sånn uten videre. Etter å ha lest på boksen lukter jeg plutselig både bringebær og mango, men jeg hadde neppe klart å komme opp med de ordene i en blindsmaking.
Smak: Syrlig. Jeg ville sagt sitrus, men nå har jeg jo lest fasiten. Pasjonsfrukt, men mindre entydig enn på lukta. Etterhvert kommer mangoen veldig tydelig på ettersmaken.
Kommentar: Igjen, «does what it says on the box». Et tvers gjennom solid produkt, skal du ha deg et friskt og syrlig øl kan du med trygghet plukke med deg denne (det kommer jeg til å gjøre).
Apricot is the New Hops Apricot Sour 4,7 %
Utseende: Tør jeg si… aprikosfarget? Og tåkete.
Nese: Joda, det lukter aprikos. Ikke så veldig mye syre å merke på nesa.
Smak: Mer syrlig en lukta. Til gjengjeld er aprikosen litt mindre tydelig, jeg får assosiasjoner til søte gule epler i tillegg. Og Haribo-fersken, om den hadde vært tilgjengelig i sur variant…
Kommentar: Vel, det var det med beskrivelse og realitet igjen. Jeg kan ikke krangle på den biten. Men jeg må nok si at jeg foretrekker «frukt» framfor «aprikos», både hva gjelder disse to ølene og sånn generelt egentlig, aprikos er ikke min favorittfrukt. Hva ølet angår mangler det litt syrlighet her, og aprikos er såpass søtt at mer syrlighet hadde vært et stort pluss. Jo lenger jeg kom ned i glasset, jo mer savnet jeg syrligheten fra det forrige ølet. Likevel, plukker du denne fra hylla fordi du elsker aprikos (i motsetning til meg) blir du neppe skuffet.
Jeg må nesten avslutte med et lite flashback, siden bildet dukket opp tagget med Monkey Brew i biblioteket mitt. Behold, gjæringstankene på Taps rett etter åpningen (bildet er tatt 18. april 2015). Tankene har vokst mer enn barna jeg hadde med meg, og det er ikke akkurat lite.
En av produsentene som er på Bryggerifestivealen i Trondheim i disse dager for første gang er Åkre gård, produsent av Edel sider.
Gården Åkre ligger på den vestlige siden av Sørfjorden i Ullensvang herad i Hardanger. I flere generasjoner har gården produsert både fukt og kjøtt. I dag ligger fokuset på frukt, og videreforedlede fruktprodukter, først og fremst eplemost og sider. Eplemost har blitt produsert siden 2010, sideren har vært tilgjengelig fra 2015. Gården, og siderproduksjonen, drives i dag av Arita & Gjermund Åkre, med hjelp fra seniorgenerasjonen, Marit & Olav Åkre.
I mai var Arita på besøk i Trondheim og jeg fikk tatt en prat med henne på Austmann Tap Room. Hun kunne blant annet fortelle at de har plantet siderepletrær for å teste det, så i framtiden vil vi kanskje få sider av «riktig» type epler («riktig» i følge meg, der, altså). I dag produseres sideren hovedsakelig av eplesortene Gravenstein, Aroma, Sommerred og Discovery.
Edel Hardangersider 4,7 %
Nese: Syrlig, tørt eple.
Smak: Gravenstein, syrlig.
Kommentar: Egentlig utrolig god drikke, men hakket for nær eplemost for meg (jeg føler at alkoholen blir litt bortkastet. Sånn sett er det bedre med 4,7 enn 6,5 prosent i alle fall).
Edel Rosésider frå Hardanger 4,7 %
Nese: Søtt, bringebærsaft.
Smak: Bringebærsmaken er veldig tydelig. Tørrere enn forventet fra lukta, men fortsatt søt.
Kommentar: Framstår for søtt for meg, selv om jeg vel antar at det ikke egentlig er noe videre restsukker, men at bringebærpreget lurer meg til å oppleve sødme. Er sannsynligvis et bra valg for folk som synes den rene eplesideren blir «for sur». Jeg, derimot, foretrekker helt klart den sideren som smaker eple framfor den som smaker bringebærsaft.
Tidligere har jeg smakt en sider og en issider fra Åkre: Edel Sider 6,5 % og Edel Sider 12 % (2016-årgangen).
Nese: Eplemost av gravenstein, tørt, pæreskall (conference pærer).
Smak: Tørt, bittert, lett snerpete. Tydelig eplepreg og noe som gir meg assosiasjon til honning, og som derfor oppfattes søtt, tross manglende tegn på sødme ellers.
Kommentar: Som det meste av (ordentlig) norsk sider egner denne seg nok bedre som aperitif eller som erstatning for (hvit)vin til mat enn til å drikke en halvliter eller tre av. Og sånn sett er dette en utmerket sider, med tydelig eplepreg og passe mye lukt og smak som vekker interesse. Som alternativ til ekte engelsk farmhouse cider fungerer den heller dårlig, men det er litt som å klage over at en vanlig kassehenger egner seg dårlig som campingvogn eller noe sånt.
Kjøpt på Vinmonopolet avdeling Byhaven.
(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
Dette er Mykens urøkte sprit, lagret 3 år og 10 måneder, på 2 tohundreliters eks-bourbonfat samt ett eks-bourbonfat der spriten først hadde ligget på 4 femtiliters fat av ungarsk eik i 10 måneder. Til sammen 1200 flasker som blir tilgjengelige på bestillingsutvalget til polet på slippet 5. juli.
Nese: Ungt og ganske fruktig. Vanilje, kanel og rødkløver. Ett eller annet jeg ikke klarer å sette fingeren på, men som er ensbetydende med barndom og sommer. Med vann synes jeg den får mer blomsterpreg og et snev av mynte, samt krokan.
Smak: Malt, eik, ung sprit. Lakris, kanel og vanilje. Vann framhever den unge alderen, men jeg finner også krokan på smaken nå.
Kommentar: Bedre uten vann. Fortsetter det sånn kommer Myken til å overbevise meg om at ungarsk eik er flotte greier. Noe av cluet her er kanskje at det er brukt med måte, «Hungarian touch» indeed. Denne skal jeg gladelig sitte klar til å bestille 5. juli.