julekalender – Side 8

Julekalender 2016 luke 15

Nese: Vanilje, bringebærdrops, pæreis og sitron. Med vann forsvinner den litt.

Smak: Vanilje, eik, vaniljeis, kirsebær. Med vann blir eika forsterket og får en litt besk tone. Litt grønt tre på ettersmaken.

Kommentar: Det var da voldsomt til fruktighet. Best uten vann. Sannsynligvis bare 40 %. Noe sier meg at den har noen år på baken, skal vi tippe… 21? Og enten Lowland eller en lett Highland/Speyside. La oss hive ut et destilleri for moro skyld, hva har vi ikke hatt tidligere i år? Linkwood, kanskje?

Fasit: Geografisk var jeg jo ikke så langt unna, men destilleriene ligger tett i området, så det var en del å ta av. Glen Keith 18 år tappet av Meadowside Blending. Den tapperen var ny for meg. Jeg bommet rimelig kraftig på styrken, den er på 51,5 %, destillert i 1993, tappet i 2012.

Julekalender 2016 luke 14

Nese: Vaniljekrem, einerbær og hint av syrin. Litt mer trenoter med vann.

Smak: Vaniljekrem her også, noe vagt fruktig og en tydelig tresmak. Tresmaken blir litt beskere med vann. I bakgrunnen lurer noe fusel/nyspritaktig.

Kommentar: Må være eks-bourbon. Ikke veldig gammel, vil tippe under ti, egentlig, men tar høyde for at jeg kan være lurt av et relativt inaktivt fat. 46 % eller noe sånt igjen? Synes ikke den gir overvettes med kompleksitet, men den smaker og lukter ganske godt. Tror det er skotsk og tipper Speyside, men det kan være nesten hva som helst. Neppe OB, men jeg utelukker ikke en eller annen «smaksdrevet NAS».

Fasit: Ok, så litt eldre enn 10. Longmorn 22 år fra The Single Malts of Scotland. Destillert 1990, tappet 14. september 2013, 48,1 %. Utenom det med alder var jeg jo mindre på jordet enn inntil flere av tidligere luker.

Julekalender 2016 luke 13

Nese: Fruktig. Jeg hadde nesten sagt bringebær, men Arve drikker en bringebærsaison, så det kan være luftforurensing. Sherryfatspreg. Med vann rosiner og gule epler,

Smak: Definitivt sherryfatspreg, ja. Svisker. Litt gummi. Vann forsterker gummien og gjør den litt svidd, men det dukker også opp rosin, melkesjokolade og et litt bittert trepreg.

Kommentar: Denne er nok sterkere igjen. 46 % i alle fall, trolig 50+. Ikke voldsomt gammel, tror jeg. 14 år eller deromkring. Sherryfatsdominert, eller muligens single cask. Mest sannsynlig Speyside, og jeg kan jo hive ut… Glenfarclas som en mulig kandidat? Eller BenRiach, kanskje, de har fler tapninger som kunne passe. Jeg synes den holder seg på rett side av «for mye gummi», og at den altså er ganske god, men kanskje ikke noe jeg ville løpt og kjøpt.

Fasit: Springbank 15 år. Det føler man jo nesten at det burde vært mulig å kjenne igjen, men dengang ei. 46 % og denne ble tappet i 2015. Aldersmessig ganske presist, da, og fatbruken stemmer vel også, så såååå galt var det vel ikke. Men ikke Speyside.

Julekalender 2016 luke 12

Nese: Tørket aprikos, appelsinmarmelade, smørkaramell og noe fatpreg (mot gummi). Mer aprikos og dessuten sagspon med vann.

Smak: Tørt treverk, tørket aprikos, mørk sirup. Vann tar nesten knekken på smaken.

Kommentar: Nå er det nok noe sherry inne i bildet igjen, men jeg ville ikke trodd det var en ren sherryfatstapning. Ikke fatstyrke, heller 40 % skulle jeg tro. Tidlige tenår, kanskje? Oooog… Speyside? En eller annen standardtapning? Det ringer ikke akkurat haugevis med bjeller, riktignok, så kanskje noe litt obskurt noe. Om det er IB må det nesten være Gordon & MacPhail, det er da vel bare de som vanner ned til 40? Nesa var jo god, og smaken forsåvidt ok på full styrke, men den falt litt gjennom etterhvert.

Fasit: Nesten antikk tapning, gitt. Dallas Dhu 10 år fra Gordon & MacPhail (så traff jeg da på noe!). 40 %, selvsagt.

Julekalender 2016 luke 11

Nese: Fruktig, både appelsin og tropisk frukt. Også noe treverk og lakk eller noe sånt. Vann forsterker lakken, men fortsatt er det mye frukt.

Smak: Aceton, frukt – gule epler – og trelakk. Med vann får den et litt bittert eikepreg.

Kommentar: Jeg blir ikke helt venner med denne. Noe virker kjent, men jeg klarer ikke å plassere det. Jeg tror den er 46 % eller mer (muligens fatstyrke), midt i tenåra (15-16) og… Highland?

Fasit: Vel, Speyside er vel også Highland, og det var kanskje ikke så rart at det var noe kjent. Craigellachie 19 år. Ganske riktig 46 %. Må si jeg var litt skuffet over denne, jeg syne jo 13-åringen er så veldig bra, dette var mer sprikende. Men 13-åringen er jo også billigere, så sånn sett er det jo fint det ikke er omvendt.

Julekalender 2016 luke 10

Nese: Sitron, syrin og halm. Vann utgjør ingen forskjell.

Smak: Malt, halm, sitrus og et litt rått element. Vann bare demper alt.

Kommentar: Ikke veldig sterk, muligens bare 40 %. Ung, ville jeg gjettet, 10-12 år eller noe sånt (eller NAS). Veeeldig generisk dette her, og i overkant rent destillat, litt fusel ville ha livnet opp. Kan det være at vi er i Irland igjen, siden de insisterer på å trippel-destillere? Ingen usmak, men ingen… vel, smak heller.

Fasit: Definitivt beste treff så langt i år. Irsk blend, 40 % og NAS. The Temple Bar, small batch blend. Denne tappet i 2014, fra eks-bourbon og eks-portvinsfat. Kan ikke si det siste var merkbart.

Julekalender 2016 luke 9

Nese: Vanilje, tropisk frukt (ananas), bjørkeved. Med vann finner jeg mørk sjokolade, lett sot, fortsatt frukt, noe fusel.

Smak: Vanilje, eik, vagt spy. Med vann møbellakk, dessuten både noe bittert og en litt emmen sødme. Noe får meg til å tenke parfyme, uten at det er blomster inne i bildet. Og melkesjokolade av den skikkelig billige typen.

Kommentar: Dette er definitivt sterkere igjen. Skal vi prøve med 50+? Jeg tror ungt, siden man får håpe at unotene ville blitt borte ved lagring. For unoter er det. Helt ok på nesa, men nesten udrikkelig. Når det er sagt kan det jo være nesten hva som helst. Men, tja, en eller annen enten IB fra Highland eller borderline Speyside. Hadde det vært fler IB-tapninger av Dalwhinnie hadde jeg nesten tippet på det. Eller Oban, men der er vi i samme knipa, for jeg tror ikke det er OB.

Fasit: Vel, ung og ung. Glencadam 21 år fra Berry’s. Destillert 1991, tappet 2013, fatnummer 4753 og styrke 53.9 %. Bortsett fra alderen var jeg jo ikke så fryktelig på jordet, selv om jeg vaset rundt på den andre siden av Highlands.

Julekalender 2016 luke 8

Nese: Vanilje, litt floralt, tannkremaktig, karve. Ingen nevneverdig endring med vann.

Smak: Vanilje, eik, litt rått fatpreg. Vann bare forsterker bourbonfat-følelsen uten å legge til noe videre.

Kommentar: Etter noen dager med tydelig sherrypreg er vi tilbake til noe som neppe har annet enn bourbonfat i miksen. Ikke særlig alkoholsterk, 40-43 % vil jeg tro, den trenger egentlig ikke vann, og vann gjør minimal forskjell. Den kan ha noen år på baken, selv om det er vanskelig å si, men det tannkrempreget på nesa kunne tilsi ganske gamle, om ikke veldig aktive fat. Godt over 20 ville jeg gjette. Og jeg tror mest sannsynlig det er Speyside, et eller annet halvgenerisk, til og med en vatted malt, siden styrken er såpass lav. Helt ok, sånt man kunne drukket flere av i sosialt lag, men ikke veldig mye særpreg.

Fasit: Såpass, ja. Spirit of Freedom, 30 år gammel blend, fra Springbank Distillers, så mer Campbeltown enn Speyside, da, skulle man tro. På 46 %. Etter å ha overvurdert alle klarte jeg nå å undervurdere, men etter 30 år er det kanskje ikke så rart alkoholen er godt integrert. Det er jo synd å kalle den litt kjedelig, men sånn er det nå en gang. Da slipper jeg i alle fall å lete etter en flaske på auksjon…

Julekalender 2016 luke 7

Nese: Eik, malt, litt plomme i madeira på denne også, einerkvist, karamell. Mer frukt med vann, sukat og noe frisk frukt også, kanskje eple. Lett sot og litt melkesjokolade. Appelsinmarmelade også. Jeg får litt assosiasjon til Jaffa-cakes.

Smak: Sot, dadler, «sherryfat». Vann fremhever eikbitterhet i tillegg.

Kommentar: Minner en del om de to siste dagenes, men treffer min gane bedre. Mer spennende på lukt enn smak, men smaker godt. Jeg tror vi er på 46 % igjen, og vil anta at det er blanding av flere fattyper, men med en god dæsj eks-sherry. Kan være mye rart, men tenker øy/kyst. Highland Park, f.eks. Et sted i tenåra igjen, la oss si 16.

Fasit: Aha. Den øya. Karuizawa 15 år. Traff bra på alder, men den er bare 40 %. Vil anta jeg hadde rett i blanding av fattype på denne, noe annet ville være overraskende, men sikkert er det jo ikke. Ellers: Jøss. En japaner jeg liker. Denne kunne jeg faktisk tenkt meg mer av.

Julekalender 2016 luke 6

Nese: Litt plomme i madeira, rød frukt, eik. Med vann får den eim av badeball eller stearinlys eller noe sånt. Litt lyng også.

Smak: «Sherryfat». Svidd gummi, med trykk på svidd. Vann henter fram badeball på smaken også, etterfulgt av eikebitterhet og et fortsatt svidd preg.

Kommentar: Minner en del om gårsdagens. Er muligens litt sterkere. Jeg har jo stort sett overvurdert alle så langt, men la oss si 50 +, da. En underlig greie. Mistenker ganske ung og finish eller annen overivrig fatbruk. Og jeg mistenker ikke-skotsk, igjen, men det kan f.eks. være en Clynelish det har gått galt med (siden Clynelish er kjent for voks-preg). Godt tror jeg ikke jeg kan si det var. Ikke så ille at jeg skal helle den ut, heller, men…

Fasit: Bruichladdich Black Art 04.1. Vel, jeg traff ganske godt på styrken (49,2), men den er hele 23 år, destillert i 1990. Og en blanding av fat, både amerikansk og fransk eik. Så ellers var det rimelig på jordet, må jeg si.