drikkelig.no

Lesestoff til helga #71

Oslo: Surøl og siderfestival? I’m in!

Japan: Det har gått rykter en stund, men denne uka ble det offisielt; Nikkas strategi for de nærmeste årene er en line-up uten maltwhisky. Nonjatta har en grundig oppsummering, inkludert noe bakgrunnsinformasjon for hvorfor dette skjer, Thomas har skrevet om saken på Whisky Saga, inkludert tips om hva som fortsatt er tilgjengelig i Norge og Sverige, om du skulle føle et plutselig behov for å hamstre.

Islay: Kilchoman kjøper Rockside Farm. Gården som ligger vegg i vegg med destilleriet har vært drevet av Mark og Rohaise French i 30 år, og har produsert bygg for Kilchoman siden destilleriet startet. At Kilchoman kjøper gården sikrer tilgangen også for fremtiden, og kanskje kan driftsbygningene brukes til noe destillerirelatert? Uansett taler det positivt for Kilchomans økonomi at de har mulighet til å kjøpe gården.

Irland: The Malthound melder at Brown-Forman skal bruke femti millioner dollar på et nytt destilleri på Slane Castle Estate i County Meath.

Trondheim: Byavisa har snakket med Carsten Tourrenc, eier og daglig leder av Antikvariatet (Trondheimsprisen for Årets utested).

Oslo: BD57 åpnet på onsdag, Øl-akademiet var innom.

Trondheim: Her på drikkelig har vi selvsagt testet Tommys Bartestout, Godt i glasset forteller historien bak ølet. God (om litt trist) historie, godt øl.

Trondheim: Aperitif skriver om Austmann.

Myken: Lyst på litt reisefeber nå som sommerferien nærmer seg? Ali Boston har besøkt Myken, det har jeg også lyst til.

Orkenøyene: Highland Park introduserer to nye «omvisningsvarianter», VIP og VIPVIPVIP.

Ukas blogg/nettside: Det er på tide at Whisky Saga får sin plass i denne «spalten». Det er på mange måter synd at Thomas og Tone begynte å skrive mest på engelsk, men hva har man Google Translate til?

Blair Athol 1988 26 år van Wees 46 %

Fat nummer 6850.

Nese: Trelakk og neglelakkfjerner. Bak der er det sitrus og vanilje. Åpner seg med vann og avgir hvite blomster, mer vanilje og noe tropisk frukt.

Smak: Eik og trelakk. Vanilje og tørket banan. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: Litt overdrevet fatpreg. Ikke vondt, men litt lite spennende.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Thatchers Somerset Rosé 5,4 %

Nese: Tørre, røde epler.

Smak: Jordbær, men det kan være fargen som lurer meg… Melne, røde epler. Etter flere slurker blir jordbærsyltetøy det mest dominerende smaksinntrykket.

Kommentar: Sykt rosa, men ikke voldsomt søt. Fullt drikkelig, men jeg foretrekker nok de andre Thatchersvariantene, det blir litt for mye jordbærsyltetøy etter en stund. Jeg blir fristet til å sitere (eventuelt parafrasere) Sound of Music: Grevinnen: «This lemonade is perfect. Not too sweet and not to sour.» Max: «Just too… pink.»

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Thatchers Gold Somerset Cider 4,8 %

Nese: Klassisk musserende eplesider med et hint av appelsin, men mest eple.

Smak: Frisk og klassisk. Tydelig, men ikke akkurat sterk, eplesmak. Tørr munnfølelse.

Kommentar: Litt kjedelig, men ellers helt ok. Noen utesteder må gjerne få det for seg å ta inn denne i stedet for Magners, her er det i alle fall ingen plagsom sødme, men den er ikke ekstrem nok til å skremme bort nybegynnere heller, akkurat.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Kølster Cider 2013 Tap III 5 %

Nese: Bakte, men syrlige epler.

Smak: O, ja. Syrlig og tørr. Tydelig eplesmak, grønne, litt umodne hageepler. Epleskall. Behagelig perlende.

Kommentar: Her får norske importører kjenne sin besøkelsestid og hive seg over godsakene, så lover jeg å hamstre. Ikke munnsnurpende tørr, men det gjør bare at den er mer behagelig å drikke enn de mer ekstreme variantene (den er nesten skremmende lettdrikkelig). Det blir nesten ikke bedre.

Mortlach 1978 20 år Rare Malts 62,2 %

Nese: Appelsinmarmelade og grillmarinade. Syltetøy laget av mango og annen tropisk frukt. Med vann finner jeg mørkbrent kaffe, sukat og rabarbragrøt.

Smak: Sukat og rosiner. Krydder og appelsinmarmelade. Mango chutney. Kaffe. Brent sukker med vann, mørk sirup og grillet mango. Lang ettersmak med kaffetoner og sirup.

Kommentar: Nam. Now we’re talking. Dette er noe å skrive hjem om, særlig siden det ikke er noen sherry-bombe og Diageo-tappet Mortlach har gjerne vært det. Blodfans vil kanskje savne kjøttpreget som ofte finnes i Mortlach, men her er det så mye annet for nesa og ganen å leke seg med at jeg ikke savner noenting.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Benromach 1978 19 år Rare Malts 63,8 %

Nese: Sitrus – sitron – og granskuddsirup. Vanilje og tørr ved. Med vann finner jeg kandisert appelsin og brent sukker.

Smak: Vanilje, nøtter og trelakk. Snillere med vann (den var tross alt nesten 64 prosent før, så det er kanskje ikke så rart). Appelsinmarmelade og småkaker.

Kommentar: God, og litt annerledes. Burde testet den opp mot en ny Benromach, egentlig.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Royal Brackla 1978 20 år Rare Malts 59,8 %

Nese: Vanilje, demerarasukker, gule epler. Mer vegetalsk med vann, grønt tre, honningmelon og eplekake.

Smak: Vanilje, vaniljesukker, tørre krydder. Vann legger til litt brunt sukker og forsterker krydderpreget; kanel, koriander og litt nellik.

Kommentar: Slett ikke verst, men ikke mer enn det. Mangler litt oomph.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Lesestoff til helga #70

Norge: Nå er Myken såpass godt i gang at om du ønsker deg et helt eget fat har du muligheten til å få deg et. Fatene er på 40 liter og du kan dermed anta at whiskyen sannsynligvis kan tappes når den er «myndig», altså om tre år. For fler detaljer kan du kontakte Myken (epost: post alfakrøll mykendestilleri.no), men siden jeg allerede har kontaktet Myken kan jeg jukse litt, så her er infoskrivet delt via Google Docs.

Tasmania: Malt Review har intervjuet Jane Overeem, fra det tasmanske destilleriet Overeem Whisky.

Storbritannia: 15. juni 2015 feires Beer Day Britain for første gang. Det kan jo være en god unnskyldning for å drikke en øl fra de forente konge(dronning?)dømmer.

Trondheim: E. C. Dahls har utlyst to stillinger, en for bryggemester og en for bryggeriambassadør. Vi venter spent på å se hvem som blir ansatt i begge stillinger, det har utvilsomt mye å si for bryggeriets framtid.

Islay: Selv er jeg fint lite interessert i whisky som «investeringsobjekt», men om du er interessert har The Cutting Spirit en grundig analyse av Feis Ile-tapninger og prisutvikling.

London: Meantime Brewery er kjøpt opp av giganten SABMiller. Mange har spådd at dette er noe vi kommer til å se mer av framover, særlig ettersom «craft beer» har gjort et alvorlig innhugg på ølmarkedet.

Norge: Enkelte politikere synes avisene skriver for mye om vin. Det er jo en ærlig sak å mene det, selvsagt (mitt tips: Kjøp en annen avis), men det blir mer alvorlig når de i ramme alvor fremsetter forslag om at regjeringen bør «fremme forslag til tiltak som begrenser forbruksdrivende produktinformasjon». Med andre ord: Blande seg i hva avisene skriver. Vi snakker ikke «content marketing», eller betalt innhold her, vi snakker redaksjonell omtale av alkoholholdig drikk. Sammy har skrevet om saken, og i dag dømmer Joackim Lund forsøket nord og ned i Aftenposten.

Stjørdalsbryggeriet Brygg #1

Dette er det første kommersielle brygget (det er brygg #5) som Stjørdalsbryggeriet brygget på eget anlegg som skulle slippes for publikum. Og med tanke på hjemstedet er det naturlig at det er brukt røykmalt (Stjørdalsmalt) i dette brygget som for øvrig er inspirert av skotsk brown ale.

Resultatet ble dog ikke som forventet og ølet ble liggende på tank mens andre øl ble sluppet på markedet. Etter noe tid ble nok en smak tatt av tanken og plutselig hadde det magiske skjedd. Ølet som tidligere var ubalansert og ikke helt bra hadde modnet og vokst seg stor og klar til å slippes løs på publikum.

Farge: Lys brun med et oransje preg. God skumtopp som legger seg kjapt med ett tynt lag over brygget.

Nese: Tørt preg som forsøker å harmonere med den veldig klassiske aromaen av brown ale. En bitteliten røykaroma ligger i bakgrunnen og gir dybde til duften.

Smak: Røyken kommer litt mer fram på smaken, men er fortsatt demped og spiller andrestemme. Klassisk britisk brown ale, tørr og med en liten fruktighet som harmonerer godt med røyken.

Konklusjon: Et velskapt øl som jeg gjerne ser som en del av stambryggene til Stjørdalsbryggeriet. Elegant, klassisk og med litt ekstra (Stjørdalsmalt) for å pirre ganen. Helt i toppen blandt butikk-brown ale. Og den blir bedre når den tempereres.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim