drikkelig.no

Det Lille Sørlandsbryggeriet Sør 4,7%

I serien markedsvilledning har Scandza meldt seg på i konkurransen som om dagen går med Sagene Bryggeri i foreløpig ledelse. Dette brygget framstår som brygget av det Lille Sørlandsbryggeriet, et for alle et ukjent bryggeri. Sannheten er at det er brygget hos Arendals Bryggeri, som langt fra kan regnes blandt de små på Sørlandet. Scandza sto også bak Little Norway-ølet – der de fant et kanadisk mikrobrygg de likte og endret omtrent 99% av innholdet for de solgte den som lys lager da kölsch (som orginalen var) ble for skummelt for nordmenn.

For de som lurer på hvordan en såpass marginal produsent som Scandza klarer å få innpass med sine tvilsomme lyse lagere i stort monn hos dagligvaren bør huske at herrene bak selskapet har lang fartstid hos henholdsvis Ringnes (Jan Bodd) og Carlsberg Sverige (Stig Sunde) og har dermed kontakter langt inne i kjedene. At selskapet deres også bl.a. eier Synnøve Finden og Sørlandschips.

Brygget i seg selv ser ut til å skal ta seg an Corona og Sol i norsk dagligvare. Mais er brukt, selv om det på innholdsdeklarasjonen på baksiden kommer mais etter maltet bygg (på framsiden er mais nevnt først).

Farge: Veldig lys gul. Tynt, hvitt skum som dog blir liggende som et lokk.

Nese: Lett søtlig med et lite hint av vann fra en boks med hermetisk mais.

Smak: Lett sitrus frisk med en lett maltsødme og en emmen bismak.

Konklusjon: Ikke så værst for de som insisterer på øl med minimalt ølpreg. Minuspoeng for å late som de er mikrobrygg dog.

Innkjøpt: Obs! Lade, Trondheim

Westons Old Rosie Cloudy Cider 7,3 %

Nese: Skall av gule epler

Smak: Syrlig og tørr eplekake. Det vil si både epler, kakedeig og vanilje, men ikke noe særlig sødme.

Kommentar: Old Rosie er en Old Favourite, så jeg er nok forutinntatt. Jeg får sørge for å få den blindt på noe tidspunkt. Ikke så snurptørr som ikke-kommersiell cloudy kan (og bør) være, men kanskje desto mer lettdrikkelig. Kommer jeg inn på en pub og ser at de har Old Rosie på kran blir jeg lykkelig.

Kjøpt på Kihoskh(.dk), København.

Sheppy’s Somerset Draught Cider 5,5 %

Nese: Eplesider, eplemost, men med umiskjennelig siderpreg. Litt fatpreg også, selv om «draught» på flaskesider er en vits.

Smak: Halvtørr, lett og lettdrikkelig eplesider. Litt tørt epleskallpreg.

Kommentar: Ingen store fiksfakserier, men enkel og god, og «moreish».

Kjøpt på København Ølfestival.

Nørrebro Bryghus Meyers Æble Cider 2014 4,9 %

Nese: Røde, melne epler, uten at det lukter søtt. Litt steinstøv.

Smak: Syrlige epler, men fortsatt får jeg inntrykk av at de er røde.

Kommentar: Lett perlende. Smaker som en skikkelig god eplemost, med et lite ekstra bitt. Jeg heller nok mot at det er for mye alkohol til eplemost å være, men godt er det, det skal de ha.

Kjøpt i Irma (Magasin), København.

Tarongino 7 %

Denne flasken ble med på en polbestilling sammen med en rekke sidere, rett og slett fordi jeg ble nysgjerrig. Hva er Tarongino, egentlig? Produsentens nettside er bare delvis hjelpsom, selv med oversettelse.

NO es un vino de uva. NO es un licor. NO es una cerveza. NO es un refresco.

Entonces, …¿Qué es Tarongino?

es PASIÓN es BELLEZA es DISFRUTAR

es ENTUSIASMO es SEDUCCIÓN

es DIVERSIÓN es COMPARTIR

es OPTIMISMO es LIBERTAD

SÍ es VIDA.

Tarongino es Único, como TÚ

Med Googles hjelp kan vi derfor få forklart at: «Det er ikke en vin. Det er ikke en likør. Det er ikke en øl. Det er ikke en brus. Så … Hva er Tarongino? Det er lidenskap, det er skjønnhet, det er å nyte, det er forførelsen. Det er entusiasme. Det er moro, det er å dele, det er frihet, det er optimisme, det er livet. Tarongino er unik, som du.»

Og da kan man jo lure på om de egentlig selv vet hva det er. Men det er altså gjæret appelsinsaft, en slags sider laget av appelsinjuice, med andre ord. Og det finnes det vel ikke noe ord for, så da er det kanskje ikke så rart de strever.

Nese: Umiskjennelig sitrus, både appelsin, sitron og klementiner. Litt assosiasjoner til toalettrens med sitronduft, desverre.

Smak: Ganske syrlig, sitron og umoden appelsin. Litt rengjøringsmiddel her også, men mindre enn på lukta.

Kommentar: Lukta balanserer på en veldig tynn line mellom sitrusduft og «offentlig toalett der noen har brukt ekstra mye duftfrisker for å overdøve den inngrodde lukta av piss», og faller dessverre for ofte ned på feil side. Ikke heeelt venner med den. Smaken er egentlig ganske god, men blir i sitronsureste laget sånn helt for seg selv, og den klarer i alle fall ikke å veie opp for lukta. Jeg må dessuten huske å ikke snuse inn samtidig som jeg tar en slurk, anstrengende i lengden. Litt skuffende, jeg hadde håpet på en ny, stor greie, her. Det er det ikke, for det er rett og slett ikke drikkelig.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Lesestoff til helga #69

Trondheim: Åpningsdatoen for Mathallen i Trondheim er satt til 11. juli. Gulating ølutsalg har jo tjuvåpnet, men flytter inn i Mathallen når den er klar. I tillegg får Mathallen, foruten mye mat, en akevittbar (noe vi trenger etter at Erich Christians Skjenkestue Norsk Aquavitbar No.1 ble stengt når Graffi overtok Carl Johan sine lokaler i fjor), melder Adressa.

Oslo: Sagaen om Sagene fortsetter. Det kom et svar til Sammy på Nettavisens gjesteblogg på onsdag. I dag slapp en annen gjesteblogger til, og Lasse Lukacs oppsummerer mye av den følelsen jeg selv sitter igjen med etter å ha lest Sagenes svar. På Facebook dukket siden Sagene Bryggeris Venner opp, vi er fler som lurer på hvor uavhengig den egentlig er. Siste kapittel er neppe skrevet, jeg har popcornet klart.

Islay: Amerikaneren Brad Cohen har besøkt Islay og lært hvorfor du aldri skal drikke whisky on the rocks, han skriver om besøket sitt for BBC.

Ukas blogg/nettside: Whisky Impressions er nettsiden til Kate Watt, for mange kanskje kjent som «kona til Mark», men Kate er en whiskypersonlighet på egne ben også. Interessante innlegg om dette og hint på bloggen, og kule grafiske whisky-effekter (plakater og t-skjorter særlig) i butikken.

Adnams First Rate Finest Cut Gin 48 %

Nese: Granskudd og einer. Sisselrot, koriander og lett sitrus. Currypreget, koriander, kardemomme og spisskumen, blir tydeligere med et par dråper vann.

Smak: Curry! Koriander, kardemomme og spisskumen, granskudd og einer, noe parfymert, muligens fersk ingefær.

Kommentar: Så ekstremt krydderpreget at det er vanskelig å gjøre noe annet enn å smatte og smake og forsøke å identifisere alt. Det smaker som om de har helt halve innholdet i krydderskapet rett i flaska. Klassisk gin er det vel kanskje ikke, men gin er det (einerbærene er i aller høyeste grad til stede, men mer dominerende på lukt enn på smak), og jeg synes det er kjempegodt. Kan bli en ny favoritt.

Glenburgie Glencraig 1981 31 år 50,8 %

Glencraig er sprit destillert på Lomond stills som fantes på Glenburgie fra 1958 til 1981, det er altså sprit av en helt annen karakter enn potstill-produsert Glenburgie.

Destilleriet er totalrenovert, og Lomond-still finner man ikke der lenger, men mølla er garantert den samme, disse møllene varer nesten evig.

Nese: Smør, og danske smørkjeks. Lime og noe vegetalsk, (løv)krattskog om våren og seljefløyter. Med vann får den blomsterpreg, syrin og appelsinblomst.

Smak: Vanilje og vaniljebitterhet, treflis, men også friskere noter av bær. Etterhvert melkesjokolade, men fyllt sjokolade, med noe syrlig, fruktig fyll. Vann demper bitterheten og trepreget, det som henger igjen er noe tørt, nesten sandaktig, melkesjokoladen og frukten.

Kommentar: Jeg likte denne langt bedre enn jeg hadde ventet på forhånd. Lomond-stills produserer sjelden sprit jeg liker, og alderen er heller ikke i utgangspunktet noe pluss i min bok, men kombinasjonen fungerer bra.

Glenburgie 1978 17 år Cadenhead 50,8 %

Meskekaret på Glenburgie, med Ballantines-logo bak, siden Glenburgie er en av hovedmaltene i Ballantines.

Nese: Sitron, nyklipt gress, friske urter av noe slag. Lynghonning og appelsinskall med vann, et vagt hint av noe jeg ville kalt røyk, men som kanskje heller mot pepper.

Smak: Skarp og litt bitter, mye alkoholstikk. Litt treverk og hint av honning. Med vann blir den mye bedre, og får fruktighet – honningmelon – og litt nøttetoner.

Kommentar: Ingen stor whisky, men med vann er den en helt ok dram, og det er artig å smake en såpass gammel tapning av Glenburgie (1978+17 blir 1995, den har tilbragt fler år på flaske enn på fat, med andre ord).

Rømers Ren Hyldeblomst Cider 4,8 %

Jeg må få lov å krangle litt på navnsettingen på denne. «Ren Hyldeblomst Cider»? Enten er det ren sider eller så er det ren gjæret hyldeblomstsaft (og da er det ikke sider, sider er laget av eple, dermed basta). «Ren hyldeblomst og æble cider», «Æblecider med hyldeblomst» eller bare «Hyldeblomst cider» hadde vært langt bedre beskrivelse. Ellers er det finurligheter i ingredienslista også, der står det nemlig «Ingredienser: Gæret æblejuice og hyldeblomst, citronsyre og gær», og jeg lurer derfor på om de har tilsatt gjær etter at eplejuicen har gjæret?

Nuvel, vi smaker:

Nese: Jeg synes det lukter rognebær, jeg. Selsomt.

Smak: Eplemost med et friskt, lett syrlig preg av hylleblomst.

Kommentar: Jeg vil ha den tørrere, selvsagt. Det er godt, forsåvidt, men smaker for likt eplemost. God eplemost, for all del, men det blir som med (rus)brus: Jeg vil ikke ha alkohol i eplemosten min heller.

Kjøpt i Føtex i København.