Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Sjampanjebrus, lett lakris, surøl, Love Hearts og kirsebærmenthos.
Smak: Sødme, Bassets Liquorice Allsorts (alle typene på en gang).
Kommentar: Good grief. Godt, men uventet. Noen har gått amok i godtebutikken.
Drukket på Café Dublin, Trondheim.
Brygget av Ægir i samarbeid med Garage Project.
Nese: Mørk kaffe med «sjøpreg». Nederlandske kaffedrops.
Smak: Kaffe, mørk sjokolade, salt, salt lakris på ettersmaken. En eller annen dybde på smaken som jeg ikke klarer å sette fingeren på.
Kommentar: «Sjøsprøyt og solgangsbris på flaske» sier etiketten. «Ikke uenig i det» og «Gærgodt» sier jeg.
Kjøpt på The Tasting Room, Bergen.
Destillert 8. mai 2003, tappet 1. oktober 2013, fat nummer 1901.
Nese: Søt malt, søte, røde epler, «støvet» fra Wrigleys tyggegummi (blanding av spearmint og juicyfruit). Med vann tenker jeg på eplekake.
Smak: Malt, rustent jern, krydder, eik og lett mint/menthol. Med vann blir det hele til eplekake med vaniljekrem.
Kommentar: Riktig så god (hvorfor har jeg ikke smakt denne før??). Nesten sikkert fra et bourbonfat, som har gitt akkurat passe av seg selv.
Destillert juni 1995, tappet april 2013 lagret på et sherry hogshead med fatnummer #142102.
Nese: Eik, litt sedertre, veldig «fat» på sett og vis. Malt, eplekompott og blå druer. Med vann kommer sitrus, sitron og lime, mer hageeple og malt.
Smak: Malt, litt emmen frukt, overmoden mango. Med vann minst like mye emment og hint av babyspy. Med mer vann blir det mye bedre, da finner jeg lett krydder, fat og litt bitterhet.
Kommentar: Litt forstyrrende smak uten/med lite vann, men den har nydelig nese.
Brygget av Ægir i samarbeid med Beavertown.
Nese: Tørr, grønn humle. Sitrus (lime?), grønne epler og malt.
Smak: Tørr, grønn humle. Lett bitterhet, plutselig massivt korianderkick, såpass at det nesten blir pepperaktig.
Kommentar: Hakket for bitter for meg, ikke overraskende, men den kom seg når det første – ekstreme – humlepreget vek til siden for andre ting.
Kjøpt på The Tasting Room, Bergen.
Glenfiddich The Original 1963 er en tapning som ble lansert i fjor høst i utvalgte markeder, men ligger an til å komme på polet i november. Det er et forsøk på å gjenskape en 1963-tapning av Glenfiddich, den første singlemalten som ble lansert på verdensmarkedet (altså utenfor Skottland). «Malt master» Brian Kinsman har noset og smakt den orginale 1963-varianten og skapt denne «kopien».
Nese: Litt newmakepreg, mye malt, varme og litt fuktige treplanker, etterhvert brunt sukker og appelsin. Med vann framstår den som «modnere», newmakepreget forsvinner og jeg får sitrus (sitron) og fruktblomster.
Smak: Malt, malt, malt. Med vann kommer appelsin og appelsinskall og et hint av kanel.
Kommentar: Skoleeksempel på «maltwhisky». Fatpreget er dempet til det ekstreme, men whiskyen smaker ferdiglagret (om den lukter litt vel ungt). Burde nesten hatt en flaske bare av den grunn, for demonstrasjonshensyn. Den er også ganske god, rett og slett. Og for en gangs skyld føles ikke Fiddichs vanlige 40 % som en utvannet demper på stemningen.
Nese: Kald kaffe, kaffe drukket gjennom sukkerbit av brunt sukker.
Smak: Kald kaffe, noe mørk sjokolade, kaffe gjennom sukkerbit igjen.
Kommentar: Jeg liker ikke kald kaffe, men dette er nesten veldig godt likevel. Kanskje jeg kan omvendes? Jeg må nok teste den igjen.
Kjøpt på puben på Austmann.
Brygget av Austmann i samarbeid med Ø-Bryg, nyhet på polet i mai.
Nese: Malt, lett karamell.
Smak: Malt, karamellmalt, lett bitterhet og salt.
Kommentar: Dette er slett ikke ille, og det saltbittet på smaken gjør seg godt.
Kjøpt på puben på Austmann.
Ny saison fra Austmann som ble lansert på polet i mai.
Nese: Citra – metallisk, litt mugg/grønske, og appelsinskall.
Smak: Sitrus, særlig appelsin, dog muligens litt muggen appelsin.
Kommentar: Nei, jeg liker fortsatt ikke Citra-humle. Men dette er slett ikke det værste Citra-ølet jeg har smakt, ganske friskt og nesten godt.
Kjøpt i puben på Austmann bryggeri.
Destillert oktober 1991, tappet oktober 2010, DL Ref 6553.
Nese: Bakte epler, vaniljekrem og ristet korn. Med vann blir den mer blomstrete, syrin og spirea, men fortsatt mye vanilje og et hint av lakris.
Smak: Vanilje og eik, lakris/sisselrot og sitron. Mildere med vann, litt småkaker og vaniljekrem.
Kommentar: Dette var bedre enn forventet. Nå er det grenser for hvor mange forventninger (positive eller negative) jeg har til Lochside, det er ikke akkurat det destilleriet jeg har smakt mest fra, men dette synes jeg er riktig så godt.
Takk til IvarA for smaksprøven.