Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Mye sherry. Med vann dukker røkelsen opp på nesa også.
Smak: Brent gummi med en bismak av svart te og røkelse. Med vann forsvinner litt av gummien til fordel for mer runde sherrytoner, men røkelsen blir om noe forsterket.
Kommentar: Det smaker overhodet ikke whisky, og i alle fall ikke Auchentoshan, fatet har tatt helt overhånd. Og det smaker genuint merkelig. Men på en merkelig måte smaker det godt, og jeg liker ikke røkelse…
Takk til Patrik for smaksprøven.
Nese: Fløtekaramell og tørt høy. Mer krydder med vann, eik, tørket aprikos og frisk koriander og… timian?
Smak: Fløtekaramell og varmt treverk. Og dessverre en god dose babyspy. Spypreget forsvinner heldigvis med vann, og en god dose krydder dukker opp i stedet. «Krydderskap» sånn generelt, med litt kanel, laubærblad og sort pepper som det som utpeker seg klarest av innholdet.
Kommentar: Men vann blir den skikkelig god, både på lukt og smak. Synd med den unota på smaken uten vann, men dette er likevel en whisky jeg gjerne skulle hatt mer av.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Fløtekaramell, gule epler, hermetisk fersken og litt sitrus. Et eller annet krydder, også. Koriander, kanskje. Med vann får den et skarpere uttrykk, en eller annen eikeparfyme slår inn, men den lukter også friskere sitron. Etterhvert får den et lett røykpreg og lukter dessuten melis.
Smak: Brent eik, velbrukt trestige og ferskensyltetøy. Blir på en måte skarpere med vann på smaken også, men subtilt.
Kommentar: Selv om 51 prosent er ganske sterkt tror jeg jeg ville drukket denne på full styrke. Det skjer noe når vann tilsettes som ikke helt funker for meg, og den er fullt drikkelig på full styrke, og ganske god, også, tross trepreget på smaken.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Denne tapningen ble først sluppet bare i Sverige, men er senere blitt tilgjengelig flere steder. Whiskyen er valgt ut av Martin Markvardsen, «Senior Brand Ambassador», derav navnet Ambassador’s Choice. Whiskyen har vært lagret på eks-bourbon barrels av amerikans eik (70 %) og eks-oloroso sherry fat (30 %).
Nese: Vanilje og fløtekaramell. Med vann får jeg mer sitrus og lett røyk.
Smak: Litt gammelt lær, brent sukker og sitron (muligens lemon curd). Vann henter fram svak røyk og ristede nøtter.
Kommentar: En ganske enkel, men grei og lettdrikkelig, Highland Park. Hverdagswhisky. Vi har snart tømt en flaske og kommer med stor sannsynlighet til å kjøpe den igjen. 500 kroner på Systembolaget er en helt grei pris for denne.
En kuriositet, dette. Lagret på et eks-sherryfat hos Highland Park i 13 år og deretter i ett ekstra år på Jungfraujoch på 3454 moh i Sveits. Før tapping ble whiskyen vannet ned fra 66,3 to 58,7 prosent med vann fra Jungfrau-breen. Så vidt jeg klarer å finne ut er den tappet av Highland Park for Angels Share, så den defineres som en destilleritapning.
Nese: Plomme i Madeira, tydelig spristikk. Med vann får jeg fram både støv og sot, og en del sitrus, både sitron og appelsin, og kanskje også litt eple.
Smak: Appelsinmarmelade og plommesyltetøy med vanilje. Vann henter fram en pepperaktig tone og et hint av røyk.
Kommentar: Trenger definitivt vann for å bli behagelig å drikke og særlig å lukte på. En helt ok Highland Park, kanskje litt enklere enn jeg normalt ville forvente, men absolutt godt drikke. Jeg synes egentlig den var bedre uten vann, men da var den for spritpreget, så det funker jo ikke optimalt.
Takk til Patrik for smaksprøven.
I likhet med Taliskeren er det ikke batchnummer på denne, men 11.38 10.01.14 preget på baksiden av flasken.
Nese: Grillet kjøtt (svinekjøtt?), brent formkake. Vann henter fram lime og noe vegetalsk, det åpner også for et tydelig maltpreg, og nystekt sukkerbrød.
Smak: Torvrøyk, brent formkake og vanilje. Mer og mer røyk med vann.
Kommentar: Den tar MYE vann, du kan lett doble mengden i glasset. Smaken er ganske enkel, det er litt mer kompleksitet på nesen. Av denne og Taliskeren foretrekker jeg nok den andre, men dette er helt grei whisky å ha med på innerlomma på hyttetur (og perfekt format å få den i).
Denne tapningen er tilgjengelig på Vinmonopolet i 20 cl flasker, en hendig, passe stor smaksprøve. Det er en «small batch» tapning, men det finnes ikke noe batchnummer. Min flaske ble kjøpt for et år eller noe siden og har 11:50 14.03.14 preget på baksiden, noe jeg antar er tappetidspunkt.
Nese: Sitron, lett røykpreg. Med vann utvikler den litt sitronmelisse og røsslyng, appelsinskall og bruspulver med appelsinsmak, av alle ting.
Smak: Forkullede vedkubber, pepper med et hint av chili. Mye det samme med vann, men med appelsinmarmelade i tillegg.
Kommentar: Faktisk overraskende mye på både nese og smak på denne. En «Young & Feisty» NAS hadde jeg ventet mer endimensjonalt, in-your-face-preg. Ikke at den ikke er «feisty», men det er mer subtile nyanser på plass også. Vel verdt å spandere på seg en 20 cl av.
Destillert 8. mai 2003, tappet 1. oktober 2013, fat nummer 1901.
Nese: Søt malt, søte, røde epler, «støvet» fra Wrigleys tyggegummi (blanding av spearmint og juicyfruit). Med vann tenker jeg på eplekake.
Smak: Malt, rustent jern, krydder, eik og lett mint/menthol. Med vann blir det hele til eplekake med vaniljekrem.
Kommentar: Riktig så god (hvorfor har jeg ikke smakt denne før??). Nesten sikkert fra et bourbonfat, som har gitt akkurat passe av seg selv.
Destillert juni 1995, tappet april 2013 lagret på et sherry hogshead med fatnummer #142102.
Nese: Eik, litt sedertre, veldig «fat» på sett og vis. Malt, eplekompott og blå druer. Med vann kommer sitrus, sitron og lime, mer hageeple og malt.
Smak: Malt, litt emmen frukt, overmoden mango. Med vann minst like mye emment og hint av babyspy. Med mer vann blir det mye bedre, da finner jeg lett krydder, fat og litt bitterhet.
Kommentar: Litt forstyrrende smak uten/med lite vann, men den har nydelig nese.
Glenfiddich The Original 1963 er en tapning som ble lansert i fjor høst i utvalgte markeder, men ligger an til å komme på polet i november. Det er et forsøk på å gjenskape en 1963-tapning av Glenfiddich, den første singlemalten som ble lansert på verdensmarkedet (altså utenfor Skottland). «Malt master» Brian Kinsman har noset og smakt den orginale 1963-varianten og skapt denne «kopien».
Nese: Litt newmakepreg, mye malt, varme og litt fuktige treplanker, etterhvert brunt sukker og appelsin. Med vann framstår den som «modnere», newmakepreget forsvinner og jeg får sitrus (sitron) og fruktblomster.
Smak: Malt, malt, malt. Med vann kommer appelsin og appelsinskall og et hint av kanel.
Kommentar: Skoleeksempel på «maltwhisky». Fatpreget er dempet til det ekstreme, men whiskyen smaker ferdiglagret (om den lukter litt vel ungt). Burde nesten hatt en flaske bare av den grunn, for demonstrasjonshensyn. Den er også ganske god, rett og slett. Og for en gangs skyld føles ikke Fiddichs vanlige 40 % som en utvannet demper på stemningen.