Gjoleid, et tips angående bestilling og en rettelse

Hvis du forsøkte å bestille den norske whiskyen Gjoleid ved novemberslippet har du sikkert oppdaget at det ikke gikk så bra. Det har skjedd en feil hos Arcus slik at den havnet på spesialbestilling snarere enn på vanlig bestillingsutvalg. Det er fortsatt mulig å bestille den, men du må fylle ut spesialbestillingsskjemaet og sende det til [email protected].

Detaljene du trenger til skjemaet er som følger:

Gjoleid, lagret på sherryfat, Oloroso, fat nr. 9305. 1221 flasker, pris 595 NOK (0,5l). Produsent Arcus. Vinmonopolnummer: 871502
Gjoleid lagret på bourbonfat, first fill, fat nr. 9359. 448 flasker, pris 595 NOK (0,5l). Produsent Arcus. Vinmonopolnummer: 871402

Feilen vil bli rettet til januarslippet, men innen den tid kan det jo være tomt. På den annen side er det jo ingen garanti for at sakene er drikkelige, det vil jeg komme tilbake til (joda, jeg har selvsagt bestilt dem begge).

Og så til den annonserte rettelsen:

For en måned siden skrev jeg, også angående Arcus og whisky: «Mindre kompetent virker produktutvikler Rune Laugen hos Arcus som er sitert på at der skottene må holde seg til maltet bygg kan Arcus eksperimentere, for eksempel med hvete og rug. Og det kan de selvsagt gjerne, men det kan skottene også. Aberet er at da kan man ikke lenger kalle det «maltwhisky», men whisky er det selvsagt fortsatt, så lenge man holder seg til korn og lagrer i minst tre år (reglene, som i utgangspunktet er skotske, er også vedtatt av EU).»

Litt etter fikk jeg et spørsmål fra en leser som lurte på hvorfor man ikke kunne kalle det maltwhisky om man brukte andre kornsorter enn bygg, så lenge kornet var maltet. Malteprosessen kan jo også utføres på andre kornsorter?

Og da jeg begynte å lete opp dokumentasjon for å forklare den tilsynelatende mangelen på logikk fant jeg ut at jeg ikke hadde helt rett. EU har ikke kopiert de skotske reglene like nøyaktig som jeg hadde inntrykk av. I Skottland heter det, i henhold til The Scotch Whisky Regulations 2009:

“Single Malt Scotch Whisky” means a Scotch Whisky that has been distilled in one or more batches—
(a) at a single distillery;
(b) from water and malted barley without the addition of any other cereals; and
(c)in pot stills;

Altså, maltwhisky kan kun lages av maltet bygg, uten tilsetning av andre kornsorter. Dette er som sagt ikke nødvendigvis logisk, men det er nå engang slik tradisjonen er. Men når jeg, etter litt søking for det var jaggu ikke lett å finne sånn umiddelbart, fant EUs vedtak om det samme* viste det seg at de har unnlatt å definere typer av whisky, de har nøyd seg med:

Whisky or whiskey is a spirit drink produced exclusively by:
(i) distillation of a mash made from malted cereals with or without whole grains of other cereals, which has been:
– saccharified by the diastase of the malt contained therein, with or without other natural enzymes,
– fermented by the action of yeast;
(ii) one or more distillations at less than 94,8 % vol., so that the distillate has an aroma and taste derived from the raw materials used,
(iii) maturation of the final distillate for at least three years in wooden casks not exceeding 700 litres capacity.
The final distillate, to which only water and plain caramel (for colouring) may be added, retains its colour, aroma and taste derived from the production process referred to in points (i), (ii) and (iii)

Jeg legger meg flat, som det heter, og beklager overfor Rune Laugen, som tydeligvis var mer kompetent enn meg i denne saken.

Man lærer så lenge man lever, det er noe av moroa.

Selvsagt har jeg delvis rett også, skottene kan også eksperimentere såfremt de ikke kaller det maltwhisky (det er da også gjort, det finnes f.eks. «rye malt whisky»), og jeg mistenker vel også at Arcus hverken bør eller vil kalle et produkt av andre maltsorter enn bygg for maltwhisky, om de aldri så mye har EU-retten på sin side vil det forvirre forbrukerne. Det er mye enklere å slenge på «rug» eller «hvete» foran.

______________________________________________

* Med den korte og fyndige tittelen:

REGULATION (EC) No 110/2008 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL
of 15 January 2008 on the definition, description, presentation, labelling and the protection of geographical indications of spirit drinks and repealing Council Regulation (EEC) No 1576/89

Jeg kan motstå alt så nær som fristelser

Som den gode Oscar visstnok sa. Så da Håvard lenket til The Whisky Advent Calendar på Facebook tok det ikke veldig lang tid før jeg hadde klikket meg inn og, oops, bestilt en. Jeg skal innrømme at jeg kikket i noen sekunder på The Premium Whisky Advent Calendar også, men de ekstra hundre pundene ble vel vanskelig å forsvare, særlig siden jeg mistenker at «premium» til en viss grad betyr «old» og jeg er jevnt over begrenset begeistret for gammel whisky (det blir fort for mye fatpreg for meg).

kalenderOg nå er den her. Toll er behørig betalt, også en ting å ta med i betraktning om du også føler deg fristet.

Så da satser jeg på et smaksnotat hver dag fra 1. desember og fram til julaften, i alle fall. Det kan vel holde hardt å få smakt skikkelig hver dag, så noen oppsamlingsheat må påberegnes. Jeg gleder meg i alle fall…

To Glengoyne enkeltfatstapninger

Disse to ble servert på ekstramøte i NMWL Trondheim tirsdag 29. oktober. Desverre var jeg mer glad i sherry-preget whisky før, og selv ikke Elisabeth Andersens vakre ord kunne overbevise meg om disse fatenes uovertreffelighet.

Glengoyne 10 år Single Cask eks sherry butt, 59,8 %
Fat nummer 1181, destillert 12. september 2000, tappet oktober 2011
Nese: Sherry, rosin, lær. Med vann: Litt pepper/chili.
Smak: Tørt lær, gummi, røde bær.
Kommentar: For mye sherryfat for min smak. Blir mye bedre med litt vann, men det hjelper bare delvis på smaken.

IMG_4828

Glengoyne 15 år Single Cask europeisk eik, eks sherry hogshead, 55,7 %
Fat nummer 2112, destillert 26. oktober 1995, tappet oktober 2011
Nese: Mye friskere enn tiåringen. Litt ølpreg. Med vann: Fruktigere, eple.
Smak: Pepper, tørrhet. Med vann: Demper seg, får litt fruktighet.
Kommentar: Sær smak. Ikke godt, men fryktelig interessant. Drikkelig med vann, men jeg sliter med å finne «jordbær og fløte», som er det Elisabeth reklamerte med.

Macallan 11 år Old Malt Cask Cigar Malt 50 %

Fra et refill hogshead.

macallan_OMC2Nese: Veldig lukket. Sødme. Med vann: Umoden pære.

Smak: Vaniljesødme, malt, korn. Med vann kommer det fram eikekrydder og -bitterhet.

Kommentar: En ganske kjedelig dram, smaker og lukter generisk whisky. Ikke vondt, men ikke spennende.

Balmenach 11 år, Old Malt Cask Advance Sample 50 %

Destillert mai 1998, tappet januar 2010, fra et refill hogshead, DL Ref 5762.

balmenach_11

Nese: Malt, sitrus, høy og nellik.

Smak: Malt, sitrus, litt fusel på ettersmaken. Med vann forsvinner fuselen, krydder dukker opp. Nellik og kanel?

Kommentar: Råvarepreg, og god lukt, men litt røff på smaken på full styrke. Fuselen forsvinner med passe vann og da blir det i grunnen veldig godt. Såpass at jeg tenker at det er litt synd dette bare er en 20 cl.

Fary Lochan 2011 Second Release Danish Oak 46 %

I morgen, 28. september, er det åpen dag på Fary Lochan, og det danske destilleriets aller første whisky legges ut for salg. Den aller første flasken auksjoneres bort og aksjeeierene har hatt mulighet til å forhåndsbestille. Til 1500 kroner halvliteren bør det være bra vare for å være verdt det…

800px-Fary_lochan_warehouse2Vi besøkte Fary Lochan i 2011, da kunne man kjøpe nysprit og flasker med nysprit som hadde fått en bit av «charred» dansk eik, som da i teorien skulle modnes på flaska. Staven er av en størrelse som skal tilsvare eksponeringen på et fat, men destillerisjef Jens-Erik Jørgensen fortalte at de hadde merket at utviklingen skjedde fortere og at de forventet at «whiskyen» ville nå toppen smaksmessig en gang i 2013 eller 2014. Vi helte av 20 cl fra flasken vår før sommeren, og kommer til å helle av 10 eller 20 til før årsskiftet. Drammen jeg har helt opp i kveld er fra flaska med stav i.

fary_lochan-1Nese: Nysprit, litt løsemiddelpreg. Vann åpner for et hint av krydder og syrlig eple. Men løsemiddelpreget forsvinner ikke.

Smak: Merkelig, fersk sprit med trepreg, smaker litt som nylakkert gulv (ikke at jeg har forsøkt å spise nylakkert gulv, da). Vann trekker fram hint av krydder også på smaken.

Kommentar: Det lukter virkelig ikke godt. Smaken er litt bedre, tross i at jeg står fast ved beskrivelsen nylakkert gulv, den er også en smule ubalansert, trepreget er ikke skikkelig integrert i spriten.

Jeg husker nyspriten som ganske god, så konklusjonen herfra blir at eksperimentet med eikestav i flaska ikke er helt heldig. Vi har en flaske ubesudlet nysprit også, men den står i det skapet som er så barnesikret at ikke vi engang får det opp, så den får jeg skrive smaksnotat på en annen gang. Og jeg skal selvsagt smake på denne igjen, om et halvt år eller noe (og jeg tror vi venter med å helle av mer, akkurat nå er den IKKE verdt å ta vare på).

Fary Lochans spritstill
Fary Lochans spritstill

The BenRiach Horizons 12 år Triple Distilled 50 %

Lagret på ex-bourbon, sluttlagret på oloroso sherry.

benriach12tripleNese: Appelsinmarmelade på «brown toast». Krydder. Med vann får den pepperkakepreg, nellik, kanel, ingefær og vanilje.

Smak: Appelsin og sprit. Litt nellik? Jeg får litt julevibber. Vann trekker fram litt pepper og et underliggende maltpreg.

Kommentar: Veldig jul over denne, men den er ikke videre søt og får dermed ikke det «kan bare drikkes i små mengder i romjula»-preget som enkelte sherrybomber har. I overkant dyr på polet (hva har skjedd i kalkylen her?), men et helt greit kjøp f.eks. i Sverige eller i Skottland.

Septembermøte i NMWL Trondheim

Klar, ferdig, gå!
Klar, ferdig, gå!

Det har blitt tradisjon i NMWL Trondheim at septembermøtet inneholder noen litt mer eksklusive tapninger. Vi startet med tre (?) år på rad med Rare Malts tapninger, og når de rett og slett ble for dyre og for vanskelige å få tak i gikk vi over til andre ting. I år hadde styret først annonsert «skatter fra skapet», men så blitt så befippet over septemberslippet på polet at vi til slutt fikk servert bare to fra skapet og fire fra slippet. Men jeg hørte ingen klager…

september13-2

The Glenlivet, Douglas Laing Director’s Cut, 35 år, 55, 3 %
Destillert juni 1977, tappet juni 2012, DL Ref 8574.
Nese: Gin, dvs. einerbær og litt rå sprit. Frisk frukt, litt sitron.
Smak: Bitter, maltsødme og grønne epler.
Kommentar: Lukta er ok, men den er for bitter på smaken. Jeg tilsetter mye vann, men det blir ikke bedre og jeg drikker faktisk ikke opp drammen.

september13-3

Isle of Arran Single Cask no 387, 50,5 %
Destillert 19. mars 1997, tappet 5. mars 2013
Nese: Frukt, litt fersken? Vanilje, appelsinmarmelade og kandisert appelsinskall.
Smak: Frukt, lyng, hint av honning.
Kommentar: Godt. Mye bedre en Glenliveten og ikke halvparten så dyr engang.

september13-4

Imperial 17 år, Dougas Laing Director’s Cut, 53,3 %
Destillert oktober 1995, tappet februar 2013, DL Ref 9527.
Nese: Stikkelsbær, kald stein, sødme og aske.
Smak: Maltsødme, røde bær, sitrus, aske, pepper.
Kommentar: Trenger mye vann, men blir god med passe mengde.

september13-5

Banff 36 år, Cadenhead Small Batch 49,8 %
Destillert 1976, tappet 2013, bourbon hogshead, 192 flasker
Nese: Aske og kull, ristet kokosnøtt, tørket aprikos.
Smak: Kull, sødme, forkullede spareribs som noen har glemt på grillen. Hermetisk fersken.
Kommentar: Får litt mer kick med litt vann, blir ganske god med litt mer. Er nesten verdt prisen (2800 kroner).

september13-7

Tomatin 32 år, Douglas Laing Old & Rare, 55,7 %
Destillert 1975, tappet 2008, bourbon cask
Nese: Sitronvoks, bonevoks? Vegetasjon. Mye! (Klarer ikke sette ord på alt.) Røde druer, sukkertøy (kongen av danmark?).
Smak: Lime, urter, sitronmelisse og noe annet. Solbær og solbærblader på ettersmaken.
Kommentar: Spesiell. Smaker på en måte ikke whisky. Men god, veldig god. Jeg måtte ha påfyll. Desverre var dette en av de fra skapet og den er ikke tilgjengelig lenger. Kommer jeg over en flaske er det mulig jeg må kjøpe en, tross at innkjøpsprisen til laget var 2500 kroner.

september13-8

Caol Ila 22 år, Cadenhead, 46 %
Nese: Røyk!
Smak: Kull og ildsted, sødme i bakgrunnen.
Kommentar: Ikke veldig kompleks. God, for all del, men litt kjedelig, særlig i dagens selskap.

Baby got legs
Baby got legs

I tillegg til det oppsatte programmet måtte jeg få med meg denne, som var blitt åpnet på et tidligere møte:

Laphroaig 18 år, Douglas Laing Old Malt Cask 46,6 %
Destillert desember 1993, tappet desember 2011, DL Ref 7992.
Nese: Røyk, sødme, rødkittost (Le Vieux Pané).
Smak: Også ost og røyk.
Kommentar: Knallgod.

Clynelish 15 år Adelphi for Daracha 53 %

Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.

Nyhet på polet i september, og siden det er såpass få flasker er alt ute i butikkene, så sjekk på nettsidene hvem som har den på lager om du vil ha en flaske.

clynelish_darachaNese: Det første jeg tenker er «Grandiosa»… Altså, det lukter korn i form av nystekt brød og i tillegg stekt rød paprika. Det er særlig paprikapreget som er framtredende. Sært. Med vann demper paprikaen seg og jeg får i stedet mer brød, krydder og syrlig fruktighet.

Smak: På full styrke får jeg først og fremst sprit. Litt maltpreg ligger og vaker. Med ganske mye vann får den litt mer karakter, men jeg sliter med å finne noen definerte smaker jeg kan sette ord på.

Kommentar: Jeg hadde nok håpet på en smule mer kompleksitet, må jeg innrømme. Dette er slett ikke vondt, men ikke så spennende som man kunne ønsket. Mulig whisky med grandiosapreg burde være spennende nok, forsåvidt…

 

Nikka Coffey Malt 12 år 55 %

Etter en uke som startet med forkjølelse og endte med Oslo-tur og bokfestival og dermed generelt lite mulighet til å skrive smaksnotater kunne jeg ikke holde meg fra å åpne en flaske i kveld. Jeg kjøpte Nikka Coffey Malt etter å ha smakt den på et NMWL Trondheim-møte, og så har den blitt stående. Men i går skrev Nonjatta om fire single cask Nikka-tapninger som er laget for Whisky Live Paris 2013, og blandt dem er en coffey malt, og da kom jeg selvsagt på flaska i skapet og ble tørst.

Coffey har forresten ikke noe med kaffe å gjøre, i tilfelle du ikke har vært borti begrepet før, men en type destilleringsapparat som ikke er i bruk så ofte, særlig ikke til maltwhisky, og som gir en helt annen karakter enn en tradisjonell «pot still».

Først må jeg nevne at innpakningen til denne flasken er noe for seg selv. Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse, japanerne er jo kjent for å pakke inn ting på kunstferdig måte. Her er det enkle og billige materialer, men satt sammen med et detaljfokus som appelerer til meg.

Nuvel, til saken, altså whiskyen:

nikka_coffeyNese: Minner umiddelbart mer om en grainwhisky, vanilje og karamell. Med vann får jeg hylleblomst og lakris, og et lite hint av svovel.

Smak: Vanilje og eikefat, melkesjokolade og hint av lakris, særlig på ettersmaken. Litt ubestemmelig krydder og urter.

Kommentar: Jeg synes den har et litt medisinsk preg, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva som gir det inntrykket. Det lukter og smaker litt gammeldags apotek, rett og slett, jeg får assosiasjoner til når jeg var med mormor på det gamle Svaneapoteket på Carl Johan, den gangen alt forsatt ble solgt over disk og piller ofte kom i apotekets egne esker. Ingen dum assosiasjon, og en lukt jeg alltid har elsket, så for meg er dette en knallgod dram.