Whisky – Side 97 – drikkelig.no

Mortlach 22 år Liquid Library 47,9 %

Ex-bourbon fat, destilert 1989, tappet 2011 av The Whisky Agency.

(Bilde kommer, telefonen sluttet å samarbeide og jeg orker ikke dra fram det ordentlige kameraet akkurat nå.)

Nese: Støvete kjøkkenskap. Vann åpner for noe mer vegetalsk og et hint av sitrus.

Smak: Det første jeg tenker er «hvit geitost», selv om det høres helt sykt ut. Det kommer frem mer kornpreg med vann, så da får vi altså ost og kjeks.

Kommentar: Sære greier. Jeg skjønner at dette fatet har blitt solgt til en uavhengig tapper om det er solgt i ferdigmodnet tilstand, for dette passer neppe inn i profilen Diageo er ute etter fra Mortlach.

Mortlach 16 år Flora & Fauna 43 %

Vi avslutter kvelden med klassikeren.

Nese: Sherry, rosiner, tørkede røde bær.

Smak: Sherry, treverk, kull, lær.

Kommentar: Dette har jeg rett og slett vokst fra. Jeg synes Mortlach 16 var godt før i tiden, men nå tenker jeg at de burde tappet den på 8 år, så kanskje den hadde vært drikkelig. Ok, å kalle det udrikkelig er kanskje å overdrive, og jeg synes lukta er god, om enn litt enkel, men dette er ikke noe jeg kommer til å helle meg en dram av for å kose meg, det kan jeg love.

Mortlach 1988, tappet 2002 Cadenhead 58,7 %

Nese: Ganske lukket, et hint av melkesjokolade og pæredrops. Med vann blir det syrlige preget tydeligere.

Smak: Klassisk sherrypreg, litt flis. Umodent treverk, tørket aprikos,

Kommentar: Det er litt for mye treverk på denne til at den treffer helt. Samtidig er det noe ved den, og jeg blir sittende og smatte og lete etter flere ord som kan beskrive smak og lukt. Tror den må få en ny sjanse en annen kveld.

Mortlach 1993, tappet 2005 Whisky Galore 46 %

Nese: Sitrus, vanilje og stikkelsbær. Etterhvert krydderkake, og noe jeg mener er laubærblad.

Smak: Smaken er en overraskelse med tanke på lukta. Jeg får et snev av røyk på denne, tørt krydderpreg og fyldig sødme. Med vann kommer et hint av sitrus.

Kommentar: Denne stiller i en annen klasse enn tapningen fra Berry’s Own. Her er det lag på lag med både lukt og smak. Snadder.

Mortlach 1996, tappet 2006 Berry’s Own Selection 46 %

Nese: Vanilje og eik. Kornpreget blir tydeligere med litt vann.

Smak: Sødme, vanilje, litt appelsinskall og malt.

Kommentar: Det er hyggelig med en Mortlach innimellom som har ligget på noe annet enn sherryfat. Når det er sagt er denne kneppet for kjedelig og har dessuten en litt ubehagelig binote av spy som kommer og går på lukta som ødelegger helhetsinntrykket.

Laphroaig 10 år Old Malt Cask Cigar Malt 50 %

I kveld smaker jeg såvidt på denne. Den lukter røyk og litt surt, og smaker vassent med litt røykpreg. Jeg tror den var bedre før. «Før hva?» sier du, kanskje? Før korka tok kvelden:

Dette er andre gang vi opplever dette med en OMC 20 cl. Sprekken har nok egentlig oppstått når vi har skrudd på korken, men ikke blitt merkbar før etter en stund i skapet, og innen vi har oppdaget det har all alkoholen fordampet, og sikkert mye annet også.

Begge gangene har det vært lite igjen i flaska, så det er ikke katastrofe, men irriterende er det i alle fall. Saft med whiskysmak er ikke godt, resten av denne går i vasken.

Laphroaig Cairdeas 2013 Port Wood Edition

Farge: Vakkert(?) rosaskjær, som man kan forvente seg av en portvinsfatlagret whisky.

Nese: Røyk og spritstikk, tørket frukt. Med vann får jeg frysetørkede bringebær og aprikos, men fortsatt mye røyk.

Smak: Sigarrøyk og sødme. Med vann endrer røykpreget seg til noe mer tradisjonelt, men det kommer også fram et sjokoladepreg og noe bæraktig.

Kommentar: Den slår ikke den første Cairdeastapningen, men dette er også snadder. Godt røykpreg med noe attåt, slik skal det være for en peathead som meg. Det er nesten så jeg er glad det er blitt høst.

Dailuaine 27 år Old Malt Cask 50 %

Destillert februar 1983, tappet februar 2010, refill hogshead, DL ref 5809.

Nese: Jeg får et hint av røyk på denne, og en underliggende fruktighet, eple, kanskje? Med vann blir eplet mer gråpæreaktig, og jeg finner også tropisk frukt.

Smak: Badstuesteiner, varm stein med hint av røyk. Med vann kommer vanilje og fløtekaramell.

Kommentar: Hakket mer kompleks denne. Mulig det er litt urettferdig å sammenligne den med 12-åringen. Samtidig er også denne rett og slett litt skuffende. Ingen usmak her heller, men jeg hadde håpet på litt mer enn «ingen usmak», for å være ærlig.

Dailuaine 12 år Old Malt Cask 50 %

Destilert september 1999, tappet april 2012, sherry butt, DL ref 8442. Var/er tilgjengelig på polet i 20 cl flasker.

Nese: Sitrus, ananas, rosin. Med mye vann får jeg appelsin og appelsinskall, krydder

Smak: Mest spritsmak på full styrke, men et hint av rosin. Den blir rundere med mye vann, og får dypere sødme og litt appelsinpreg.

Kommentar: Kan ikke si det er den beste Dailuainen jeg har drukket, den er litt for enkel. Men det er ingen usmak.

Ardbeg Ardbog 52,1 %

ardbog
Ardbog er årets Ardbeg-day tapning, tappet i rimelig stort kvanta (den er fortsatt tilgjengelig på Systembolaget, men kun i gitte butikker, den kan ikke lenger bestilles).

Nese: Torvrøyk. Jeg får dessuten assosiasjoner til snauskog og vidde, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Med mye vann får jeg Lemsip (litt medisinsk preg blandet med kunstig sitron) og furukvist (ikke furunål, altså, bare kvister).

Smak: Røyk, sitron, vanilje. Med mye vann kommer det fram litt kornpreg. Sødmen fra mazilla-fatene gjør seg også gjeldende.

Kommentar: Tja. Ikke verst, er førsteinntrykket. Men prisen er noe stiv for en Ardbeg uten aldersbetegnelse, synes jeg, så jeg tror nok det blir med den ene flaska.