Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DLref 10036.
Nese: Malt og korn, appelsin og jordbær. Med vann kommer vanilje og mer jordbær.
Smak: Korn og svart pepper. Maltpreget kommer med vann.
Kommentar: Ganske spennende, og god, ikke minst.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Nese: Grainpreg, rød frukt, kanel, hint av overmoden banan.
Smak: Grainpreg, litt menthol/eukalyptus og treverk.
Kommentar: Nam! Har noen fellestrekk med skikkelig rom, faktisk. Godt å se at det finnes unntak fra regelen om at jeg ikke liker grainwhisky.
(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)
Nese: Shortbread og brennende våt vegetasjon; bråtebrann. Med vann blir røyken renere og ledsages av koriander og malt.
Smak: Litt sur torvrøyk og mose. Med vann er hovedinntrykket røyka korn. Snakk om råvarepreg, hva?
Kommentar: Klart best med vann. Helt aldeles ok, men langt fra den beste Ardbegen jeg har smakt, det er ok at jeg bare har en sample.
Takk til Daniel for sample.
Fra en refill sherry butt av europeisk eik.
Nese: Vanilje, vegetasjon og parfymert eik. Med vann kommer det grillet kjøtt, potetgull med paprika og nystekte sjokoladebrownies. Etterhvert utvikler røyken seg og jeg får i tillegg usaltede peanøtter.
Smak: Stekeovn… aske og kull. Med vann brent grillkjøtt.
Kommentar: Lite røyk på nesa, men mye annet både på nese og smak. Festivalens beste for meg.*
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)
_____________
* Så langt, selvsagt, men det holdt også festivalen ut. Og nå har jeg tatt konsekvensen av det og bestilt en flaske, forhåpentligvis er det en igjen til meg selv om jeg er treig…
Denne er først lagret på amerikansk eik og quarter casks og så sluttlagret på eks-Pedro Ximenezfat. Pedro Ximenez er en søt sherry, og jeg innbiller meg at det bør funke fint sammen med Laphroaig. Vi får se.
Nese: Torvrøyk og nybakt brød. Med vann får jeg medisinskap og nytt lær.
Smak: Aske og røyk, og noe frukt. Overmoden melon, eller kanskje ekstra søte druer? Jeg føler at den taper seg litt med vann, røykpreget forsvinner og erstattes med dette nye læret.
Kommentar: Best uten vann. Et greit kjøp på tax-free (den er for tiden bare tilgjengelig på travel retail), men det finnes som regel bedre eller mer spennende ting i hyllene.
Takk til Stian for sample.
Destillert oktober 1995, lagret på refill hogshead, tappet februar 2013, DL ref 9527.
Nese: Ganske lukket. Ren malt, litt grønt eple eller syrlige pærer. Vann hjelper ikke så mye, men gjør fruktpreget litt tydeligere.
Smak: Uh. Førsteinntrykket er desverre litt spy. Det ligger noe krydder eller noe i bakgrunnen, men jeg tror jeg skal tilsette vann. Det var bedre, nå får jeg malt og krydder, nesten litt pepper. Noe frukt er det også på smaken. Ovnsstekte epler med pepper? En dessertidé? Også litt aske og støv får jeg.
Kommentar: Alt ble så meget bedre med litt vann. Det er en Imperial helt på det jevne, riktignok, men en Imperial på det jevne er ikke så verst.
Takk til Stian for sample.
Fra et eks-sherry hogshead.
Nese: Murstein og plomme i madeira. Med vann blir det mer frukt, frisk plomme og mer sherry (tørr sådan). Etterhvert gule epler og eplekake med kanel.
Smak: Litt mye fat, og er det røyk jeg kjenner? Vann demper fatpreget og jeg får heftige assosiasjoner til eplekake, og særlig stekeskorpa.
Kommentar: Med litt bedre smak ville dette vært en vinner, som det er er den «bare» en ganske god whisky.
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)
Nese: Mye grainpreg og møbelpolish. Med vann kommer krydder, mørk sjokolade og etterhvert tobakk.
Smak: Først litt gummi, så tobakk og sherrynoter som sitter i lenge. Vann forsterker tobakkspreget og gir litt «tent sigar» følelse.
Kommentar: Her er smaken bedre enn lukten, og totalinntrykket av denne er bedre enn av den forrige. Fortsatt ikke noe jeg er lei for ikk å ha en helflaske av, men dette er helt ok drikke.
Takk til Håvard for sample.
Lagret på refill hogshead, tappet 2010, fatref. HH #6642.
Nese: Tydelig grainpreg, litt sedertre, litt aceton, litt melkesjokolade. Vann gir meg mer krydder, kokos og grønt treverk.
Smak: Grain, limeskall, litt hint av muggen appelsin. Med vann forsvinner muggenheten, og etterlater appelsinskall, flis og et hint av bitter sjokolade.
Kommentar: Ikke udrikkelig, men ikke noen ny favoritt. Selv etter 43 år er ikke grainpreget avrundet nok for min gane. Nesa er bedre enn smaken.
Takk til Håvard for sample.
Fra et eks-bourbon refill hogshead.
Nese: Voks, litt aske, vegetasjon. Med vann får jeg mer vegetasjon.
Smak: Skarp og så voks. Med vann tydelig maltpreg, mer voks og litt svart pepper.
Kommentar: God. Veldig god, faktisk. Jeg ville heller hatt en flaske av denne enn av årets tapning.
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)