Whisky – Side 40 – drikkelig.no

Teaninich 1993 Cadenhead Cask Sample

Fra Cadenhead’s «Lucky Dip Bar» under Campbeltown Maltsfestival. Det funket slik at de hadde noen hundre (300ish) nummererte fatprøver, stort sett halvflasker. Du betalte fem pund, fikk trekke tre lodd og så fikk du en dram av den flaska som korresponderte med loddnummeret ditt. En genial idé, særlig for oss som lider av akutt beslutningsvegring når vi får noen hundre forskjellige whiskyer å velge mellom.

Nese: Sitron og noe vegetalsk syrlig, vanilje og hvite blomster. Det mest ekstremt syrlige forsvinner med vann, ellers mye det samme.

Smak: En del sitronsyrlighet som går over i en litt uggen tresmak og så avsluttes det hele med appelsin. Om noe så ble det ugne forsterket med vann. Litt råttent tre, litt eikebitterhet og litt muggen kanel eller noe sånt.

Kommentar: Like greit at det ikke er noen fare for at jeg får mer av denne. Nesa var bra, særlig uten vann, men den smaken… Ikke helt udrikkelig, men balanserer på grensen.

Fem Springbank fatprøver

Det viste seg å være større mulighet for å fylle sampleflasker i Campbeltown enn jeg hadde regnet med, så det ble en tur innom Bootsene (Campbeltown har to) for å sikre seg noen reiseflasker beregnet på shampo og slikt. Ikke det mest ideelle, og i alle fall ikke om samplene skal stå en stund (om ikke noe annet går galt er det alt for mye luft i forhold til whisky i disse), men bedre enn ingenting.

På Springbanks åpne dag var det en bar med diverse whisky fra Mitchells. For fem pund fikk du en stripe med fem «lodd» og hvert lodd kunne byttes i en smaksprøve. Det fantes menyer, så man kunne brukt lang tid på å studere dem og velge seg drømmedrammen, men det var såpass trengsel ved baren at når jeg først fikk oppmerksomhet tok jeg like gjerne fem på en gang, og valget falt da på en gruppe fatprøver fra Springbank. Om jeg ikke har rotet til systemet mitt totalt har jeg i mine flasker merket C1-C5 nummer 22, 24, 25, 26 og 27 fra menyen (mørkt var det også, derav det elendige bildet):

Springbank 1995, no. 494

Nese: Solvarmt terrassegulv av tre. Trekull.

Smak: Trelakk, eik, mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Litt endimensjonal, litt mye eik, litt lite annet.

Springbank 1999, no. 431

Nese: Murpuss, hylleblomst, vanilje og eik.

Smak: Grillet lammekjøtt, også her er det mørk sjokolade på avslutningen.

Kommentar: Bedre enn den første, og definitivt mer spennende.

Springbank 2000, no. 276

Nese: Syrin og skifer med et hint av malingsfjerner. Melkesjokolade med vann.

Smak: Skifer, eik og appelsinblomst.

Kommentar: Nå snakker vi. Denne tar jeg glatt en flaske eller fler av.

Springbank 2000, no. 746

Nese: Arve sier fersken, men vi tror det er fordi jeg karakteriserte den spesielle fargen som fersken rett før han stakk nesa i glasset. Jeg får mer assosiasjoner til fruktstein, faktisk. En litt kald, treaktig lukt.

Smak: Eikebitterhet, appelsinmarmelade.

Kommentar: Sett bort fra fargen var denne mindre spennende igjen. Jeg holder fortsatt en knapp på treeren.

Springbank 2000, no.848

Nese: Trelakk.

Smak: Vanilje, trelakk, eik, eikebitterhet.

Kommentar: Kjedelig, igjen, og ikke fryktelig godt, heller.

Ardbeg Night

Jeg har faktisk en sample stående av en Ardbeg jeg ikke har skrevet smaksnotater for tidligere, men enten er allergisesongen på sitt verste eller så er jeg i ferd med å bli forkjølet. Eller en kombinasjon. I alle fall: Smaksnotater for whisky er det bare å slå fra seg. Så det ble en dram fra en av de teoretisk (siden den er åpnet) dyrere flaskene i skapet. Skål! Og god Ardbeg natt.

Laphroaig 21 år 48,4 %

Denne tapningen var kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig (FoL) i forbindelse med Laphroaigs tohundreårsjubileum i 2015. Destillatet er fra 1993, og modningen har skjedd på first fill bourbonfat.

Nese: Torvrøyk, rustent jern, kaffe, vanilje. Med vann blir det bare mer av alt, særlig torven, og den får også et varmt krydderpreg.

Smak: Torvrøyk og rustent jern. Torv og sot på ettersmaken. Med vann finner jeg noe motoroljeaktig også.

Kommentar: Klassisk Laphroaig. Dessverre er det vel neppe noen vits i å forsøke å få tak i en flaske eller tolv, uten å sjekke mistenker jeg at om det dukker opp noen på auksjon vil de gå for en god del penger. Og den er god, men ikke SÅ god. Gratulerer hvis du har en flaske av denne stående i skapet, da var du smartere enn meg når det var mulig å bestille.

Eiktyrne Sid og Vid 46 %

Sid og Vid er modnet først på en sherry butt og sluttlagret på en bloodtub. Fat nummer 1000/1012.

Nese: Sherry, rosiner og krydderskuff; kanel, kardemomme og noe spisskumen-aktig. Søt tobakk. Med vann får den eplekakepreg, og etterhvert dukker det opp brent gummi, med vekt på gummi.

Smak: Søt tobakk, en viss eikebitterhet, sherry. Vann henter fram noe metallisk i bitterheten og demper tobakken.

Kommentar: Virker eldre enn sine fire år. Balansen er relativt bra, men jeg tror vi kommer til å se langt bedre whisky fra Det norske brenneri når spriten har fått noen fler år på baken og derfor ikke trenger lagres på overaktive fat. Klart best uten vann, da er den en trivelig kosedram. Med vann dukker det opp noen litt for skjemmende unoter, som kan skyldes både fat og sprit.

Blair Athol 1988 25 år van Wees 46 %

Tappet i 2014 i The Ultimate-serien til van Wees, fra fat nummer 6928, en refill sherry butt.

Nese: Tørket frukt, svidd gummi, melkesjokolade. Litt kaffepreg med vann.

Smak: Tørket frukt, særlig røde bær, mye eik, møbelpolish, eikebitterhet. Minimalt med endring med vann.

Kommentar: Jeg hadde forventet svidd gummi på smaken, og ble sånn sett positivt overrasket. Jeg vil nok fortsatt hevde at den er overeika, men den er likevel ganske god, selv om det meste av destilleripreg er overdøvet av fatet.

Strathclyde 1988 26 år Creative Whisky Co 54,6 %

Strathclyde er grainwhisky fra lowland, denne er tappet av The Creative Whisky Company i deres Ekclusive Grains serie, og er fra fat nummmer 62107. Destillert 9. juni 1988, tappet i 2014.

Nese: Trelakk og rosiner. Noe frisk frukt, kanskje pære. Litt rått treverk. Med vann, eik, vanilje, svart pepper.

Smak: Hvetebolle med vaniljekrem og rosiner. Mer tydelig eikepreg med vann, rosiner og et slags rom-preg.

Kommentar: Det er mer fat enn destillat på denne, det kunne like gjerne vært en first fill bourbon cask malt med en del år på baken. Det er jo heller ikke en stil jeg normalt er overbegeistret for, men denne tiltaler meg, uvisst hvorfor.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Spirit of Hven Urania 45 %

Dette er det gottlandske destilleriet Spirit of Hvens første singlemalt. Whiskyen har akkurat passert tre års alder, og den ble sluppet i Sverige i 2012 i et begrenset opplag på 4444 halvlitersflasker.

Nese: Tropisk frukt, ananas, tror jeg. Våt ull. Småsvidd korn. Frukttre og røde bær. Med litt vann og litt tid i glasset finner jeg eplekake med mye kanel.

Smak: Plomme i madeira med tresmak, mørk sjokolade på ettersmaken. Med vann smaker den yngre, litt mer fusel og langt mindre frukt. Fortsatt tresmak, nå også med en del bitterhet.

Kommentar: Umiddelbart er jeg positivt overrasket, jeg hadde ventet meg mer «ung sprit med overaktive fat», denne oppleves ganske godt balansert. Ung, javisst, men lovende.

Takk til Trude og Roar for smaksprøven.

Auchroisk 20 år 58,1 %

Denne Auchroisken er fra Diageos Special Release 2010.

auchroisk-1

Nese: Veldig spritpreg, alderen tatt i betraktning. Epler, eik, «bourbon». Med vann mer epler og neglelakkfjerner, bitter vanilje og grønt treverk.

Smak: Røft eikepreg og bitre epler. Mildere med vann, fortsatt mye epler og eik, dog.

Kommentar: Med vann ble den etterhvert ganske god, men jeg hadde nok likevel ikke ment at det var verdt å kjøpe en flaske, selv til 2010-priser.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Highland Park 22 Year Old Runrig 2009 Dram of Destiny Duncan Taylor 51,4 %

Altså tappet, ikke destillert, i 2009. Tappet i anledning Homecoming ved Scone Palace, der Runrig spilte. Runrig er et folk rock band fra Skye, har jeg nå lest meg fram til. Jeg fant et klipp fra konserten på YouTube:

Nese: Uvanlig tydelig torvpreg til Highland Park å være, i tillegg til appelsinmarmelade og eik. Torv og kalk med vann, fruktkompott og krydder, korianderfrø tror jeg.

Smak: Smaken følger opp nesa med tydelig torv, godt integrert eik, sylta appelsinskall og honning. Vann legger ingen demper på røyken, og forsterker egentlig bare alle smakene.

Kommentar: Et godt eksempel på at tydelig fatpreg ikke alltid er negativt, her er det balansert med torvrøyk og karakteristiske Highland Park smaker, og det hele fungerer aldeles utmerket.

Takk til Gunleif for smaksprøven.