Whisky – Side 34 – drikkelig.no

Julekalender 2016 luke 11

Nese: Fruktig, både appelsin og tropisk frukt. Også noe treverk og lakk eller noe sånt. Vann forsterker lakken, men fortsatt er det mye frukt.

Smak: Aceton, frukt – gule epler – og trelakk. Med vann får den et litt bittert eikepreg.

Kommentar: Jeg blir ikke helt venner med denne. Noe virker kjent, men jeg klarer ikke å plassere det. Jeg tror den er 46 % eller mer (muligens fatstyrke), midt i tenåra (15-16) og… Highland?

Fasit: Vel, Speyside er vel også Highland, og det var kanskje ikke så rart at det var noe kjent. Craigellachie 19 år. Ganske riktig 46 %. Må si jeg var litt skuffet over denne, jeg syne jo 13-åringen er så veldig bra, dette var mer sprikende. Men 13-åringen er jo også billigere, så sånn sett er det jo fint det ikke er omvendt.

Julekalender 2016 luke 10

Nese: Sitron, syrin og halm. Vann utgjør ingen forskjell.

Smak: Malt, halm, sitrus og et litt rått element. Vann bare demper alt.

Kommentar: Ikke veldig sterk, muligens bare 40 %. Ung, ville jeg gjettet, 10-12 år eller noe sånt (eller NAS). Veeeldig generisk dette her, og i overkant rent destillat, litt fusel ville ha livnet opp. Kan det være at vi er i Irland igjen, siden de insisterer på å trippel-destillere? Ingen usmak, men ingen… vel, smak heller.

Fasit: Definitivt beste treff så langt i år. Irsk blend, 40 % og NAS. The Temple Bar, small batch blend. Denne tappet i 2014, fra eks-bourbon og eks-portvinsfat. Kan ikke si det siste var merkbart.

Julekalender 2016 luke 9

Nese: Vanilje, tropisk frukt (ananas), bjørkeved. Med vann finner jeg mørk sjokolade, lett sot, fortsatt frukt, noe fusel.

Smak: Vanilje, eik, vagt spy. Med vann møbellakk, dessuten både noe bittert og en litt emmen sødme. Noe får meg til å tenke parfyme, uten at det er blomster inne i bildet. Og melkesjokolade av den skikkelig billige typen.

Kommentar: Dette er definitivt sterkere igjen. Skal vi prøve med 50+? Jeg tror ungt, siden man får håpe at unotene ville blitt borte ved lagring. For unoter er det. Helt ok på nesa, men nesten udrikkelig. Når det er sagt kan det jo være nesten hva som helst. Men, tja, en eller annen enten IB fra Highland eller borderline Speyside. Hadde det vært fler IB-tapninger av Dalwhinnie hadde jeg nesten tippet på det. Eller Oban, men der er vi i samme knipa, for jeg tror ikke det er OB.

Fasit: Vel, ung og ung. Glencadam 21 år fra Berry’s. Destillert 1991, tappet 2013, fatnummer 4753 og styrke 53.9 %. Bortsett fra alderen var jeg jo ikke så fryktelig på jordet, selv om jeg vaset rundt på den andre siden av Highlands.

Julekalender 2016 luke 8

Nese: Vanilje, litt floralt, tannkremaktig, karve. Ingen nevneverdig endring med vann.

Smak: Vanilje, eik, litt rått fatpreg. Vann bare forsterker bourbonfat-følelsen uten å legge til noe videre.

Kommentar: Etter noen dager med tydelig sherrypreg er vi tilbake til noe som neppe har annet enn bourbonfat i miksen. Ikke særlig alkoholsterk, 40-43 % vil jeg tro, den trenger egentlig ikke vann, og vann gjør minimal forskjell. Den kan ha noen år på baken, selv om det er vanskelig å si, men det tannkrempreget på nesa kunne tilsi ganske gamle, om ikke veldig aktive fat. Godt over 20 ville jeg gjette. Og jeg tror mest sannsynlig det er Speyside, et eller annet halvgenerisk, til og med en vatted malt, siden styrken er såpass lav. Helt ok, sånt man kunne drukket flere av i sosialt lag, men ikke veldig mye særpreg.

Fasit: Såpass, ja. Spirit of Freedom, 30 år gammel blend, fra Springbank Distillers, så mer Campbeltown enn Speyside, da, skulle man tro. På 46 %. Etter å ha overvurdert alle klarte jeg nå å undervurdere, men etter 30 år er det kanskje ikke så rart alkoholen er godt integrert. Det er jo synd å kalle den litt kjedelig, men sånn er det nå en gang. Da slipper jeg i alle fall å lete etter en flaske på auksjon…

Julekalender 2016 luke 7

Nese: Eik, malt, litt plomme i madeira på denne også, einerkvist, karamell. Mer frukt med vann, sukat og noe frisk frukt også, kanskje eple. Lett sot og litt melkesjokolade. Appelsinmarmelade også. Jeg får litt assosiasjon til Jaffa-cakes.

Smak: Sot, dadler, «sherryfat». Vann fremhever eikbitterhet i tillegg.

Kommentar: Minner en del om de to siste dagenes, men treffer min gane bedre. Mer spennende på lukt enn smak, men smaker godt. Jeg tror vi er på 46 % igjen, og vil anta at det er blanding av flere fattyper, men med en god dæsj eks-sherry. Kan være mye rart, men tenker øy/kyst. Highland Park, f.eks. Et sted i tenåra igjen, la oss si 16.

Fasit: Aha. Den øya. Karuizawa 15 år. Traff bra på alder, men den er bare 40 %. Vil anta jeg hadde rett i blanding av fattype på denne, noe annet ville være overraskende, men sikkert er det jo ikke. Ellers: Jøss. En japaner jeg liker. Denne kunne jeg faktisk tenkt meg mer av.

Julekalender 2016 luke 6

Nese: Litt plomme i madeira, rød frukt, eik. Med vann får den eim av badeball eller stearinlys eller noe sånt. Litt lyng også.

Smak: «Sherryfat». Svidd gummi, med trykk på svidd. Vann henter fram badeball på smaken også, etterfulgt av eikebitterhet og et fortsatt svidd preg.

Kommentar: Minner en del om gårsdagens. Er muligens litt sterkere. Jeg har jo stort sett overvurdert alle så langt, men la oss si 50 +, da. En underlig greie. Mistenker ganske ung og finish eller annen overivrig fatbruk. Og jeg mistenker ikke-skotsk, igjen, men det kan f.eks. være en Clynelish det har gått galt med (siden Clynelish er kjent for voks-preg). Godt tror jeg ikke jeg kan si det var. Ikke så ille at jeg skal helle den ut, heller, men…

Fasit: Bruichladdich Black Art 04.1. Vel, jeg traff ganske godt på styrken (49,2), men den er hele 23 år, destillert i 1990. Og en blanding av fat, både amerikansk og fransk eik. Så ellers var det rimelig på jordet, må jeg si.

Julekalender 2016 luke 5

Nese: Eik, karamell som er litt svidd. Med vann dukker det opp litt gummi og vaselin.

Smak: Eik, litt halvråttent treverk, noe svidd, gamle sykkeldekk. Det svidde forsterkes med vann. I bakgrunnen finner jeg hasselnøtter og plommer.

Kommentar: Tja. Sterkere enn de siste dagene, 50 +. Men ellers. Jeg vil jo gjette på sherryfat, men det er ikke sånn «usj, svidd gummi», så jeg er ikke sånn 100 % sikker. Aldersmessig er det vanskelig å si, det er ikke så mye igjen av malt-preget, men jeg tror heller det er overaktivt fat enn høy alder. Eller kanskje den mangler maltpreg fordi det ikke er skotsk maltwhisky, eller i det hele tatt maltwhisky. Et øyeblikk der tenkte jeg at det kanskje var bourbon, men jeg synes ikke det stemmer, heller, det er ikke «virgin oak»-følelse over dette. Kan vi snakke om noe… fransk, for eksempel? Men hva? Der er jeg litt blank.

Ellers smaker det helt ok, men ikke så godt at jeg kommer til aktivt å oppsøke den igjen, hva det nå er.

Fasit: Obskurt nok, men ikke fransk. Celtic Cask 1999 – Deich 10. Single malt hevdes det, og da får jeg vel tro dem, og «Rhône Red Wine Cask Finish» som kan forklare det ubestemmelige fatpreget. Og peated skal den være. Vel, jeg synes jo den luktet svidd. Destillert 19.03.1999, tappet 23.02.2015, fatnummer OR2-137.

Jeg måtte google litt igjen og fant en irsk blogger, Whisky Belfast (som skal legges til lista) som kan fortelle meg at «deich» selvsagt betyr 10, og at det er den 10. Celtic Cask utgaven. Den er dobbeltdestillert og har tilbragt 11 år på eks-bourbonfat før den altså havnet på vinfat, i fire år.

Det passer jo forøvrig bra med brannslokkingsapparat i Lego når drammen lukter svidd.

Julekalender 2016 luke 4

Nese: Frukt-te; svart te med røde bær og fersken. Etterhvert litt eik. Med vann finner jeg bare ennå mer te-preg.

Smak: Definitivt fruktpreg, men mer tørket frukt (røde bær og sukat) enn på nesa, selv om jeg får litt «Four red fruits tea»-vibber. Lett eik. Definitvt te. Mer bitter med vann, men fortsatt får jeg te-assosiasjoner.

Kommentar: Hm. Jeg mistenker fat-finish, og kanskje ikke med tradisjonelle fat (dvs. sherry eller bourbon). Vinfat, kanskje? Om det var noe destillerikarakter her er den borte. Jeg har hengt meg opp midt i tenåra, men… ok, kanskje tidlig tenår denne gangen. 46 % eller deromkring. Jeg synes ikke det er vondt, men det smaker liksom ikke ordentlig whisky, heller, så jeg vet ikke helt om jeg ser sjarmen. Og det får meg vel til å lure på om vi skal utenfor Skottland, siden jeg oftere tenker «men er det whisky?» med ikke-skotske. Men hvor? Kan det være Japan igjen? Eller noe europeisk? Jeg heller kanskje mer mot det siste, og det mest nærliggende (nesten bokstavelig talt) er Mackmyra. (Og nå viser det seg sikkert at det er Glenlivet eller noe lignende erkeskotsk, men det får så være.)

Fasit: Tomatin Decades, NAS-tapning der altså. Og ja, jeg var visst på jordet. Vel, alkoholprosenten var spot on. Angående alder er det teoretisk mulig at den er gjennomsnittlig 13, men ellers har Tomatins nettside dette å si:

In recognition of his 50 years service at Tomatin, Douglas [Campbell] created a Single Malt using whiskies distilled in each of the 5 decades he worked at the distillery. Starting with a 1967 cask and moving through each of the subsequent decades to the year 2005, Douglas chose whiskies that not only have very distinctive individual characteristics but are also versatile enough to marry together to create a single malt that is a genuine one off.

Og fatene er altså en blanding av eks-sherry og eks-bourbon, så ingen vin inne i bildet.

Julekalender 2016 luke 3

Nese: Malt, halm, sitrus. Snev av røyk. Med vann lukter den yngre, sot og noe frukt, kanskje eple.

Smak: Malt, appelsinmarmelade, røyk, eik. Vann forsterker et litt bittert tilsnitt, og også her blir det frukt, men den virker ikke helt frisk.

Kommentar: Hm. Ok, la oss starte med detaljene. 50 +, midt i tenåra eller yngre, helst yngre, tror jeg. Jeg er tilbøyelig til å tro at dette er peatet whisky fra et destilleri som ikke vanligvis peater, men så mange driver med så mye rart for tiden at det er vanskelig å si. Jeg er ikke solgt, jeg synes den har noen unoter. Direkte vondt er det ikke, men jeg er ikke lei meg for at det ikke er en større flaske. Er det ungt og uferdig eller eldre og litt dårlig fat? Kan det være Jura, f.eks.?

Fasit: Jaha, ja. Yoichi 15 år. Vel, jeg pleier jo ikke å være så fryktelig begeistret for japansk whisky, men jeg er likevel overrasket. Det jeg oppfatter som røyk må være det de andre beskriver som krydder (det har skjedd før). Jeg overvurderte styrken (den er 45 %), men alderen må jeg vel få godkjent på?

Jeg måtte søke litt og både Jim Murray (ikke at jeg har allverdens tiltro til ham) og Serge Valentin (se der, derimot) finner røyk i følge notatene sitert på The Whiskyexchange, så da er det ikke bare meg. Jeg ble litt bekymret, for jeg synes den var veldig markant, selv om den ikke var sterk.

Julekalender 2016 luke 2

Nese: Malt og sitrus. Noe skiferaktig. Mer malt og sitrus med vann, og det tørre, skiferaktige forsvinner.

Smak: Malt, appelsinskall, syltet sitron. Mye det samme med vann.

Kommentar: Litt mye «generisk whisky» over denne. Overhodet ikke vondt, men litt lite å ta tak i i noen som helst retning. Men, ok. 46ish prosent. 14 år eller deromkring, heller yngre enn eldre. Generisk Speyside eller muligens Lowland, men der er det så lite å ta av. Kunne utmerket godt vært en Glenkinchie, f.eks., men antallet tapninger fra Speyside er liksom så ufattelig mye større. Likevel…

Fasit: «Generisk whisky» var vel rett, Ballantine’s Finest, en blend altså. Godt skjult grainpreg, men jeg har vel faktisk uttalt før at Ballantine’s er en av de blendene jeg synes smaker ok. Det kan jeg igjen bekrefte. Ikke noe jeg ville kjøpt, men jeg ville ikke takket nei til en dram.