Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Eple og hint av solbær.
Smak: Mye tørrere enn forventet. Tørt eple med litt dempet solbær.
Kommentar: Heftigere solbær hadde vært kult. Bjørnebærene som etiketten skryter av kan jeg ikke si jeg smaker/lukter i det hele tatt, men det kan jo være derfor solbærene er dempet, det er ikke de som skulle vært i hovedsetet. Helt ok, ganske god, faktisk, men kjedeligere enn navn og konsept legger opp til.
Drukket på Taps.
Nese: Skog. Mer furu enn einer, muligens.
Smak: Tydelig eple, mye syrlighet og en del tørrhet, men også einerbær, mer skog og rosmarin eller noe sånt.
Kommentar: Nam. Hvorfor er ikke Seattle å få på polet? Basil & Mint var bedre, mye fordi der var krydderpreget enda tydeligere, men dette er også godt, og ikke minst noe annet enn det alle andre driver med.
Drukket på Taps.
Kilkerran 12 år ble lansert fredag 12. august 2016. I første omgang er den tilgjengelig i Campbeltown, men etterhvert får den videre distribusjon. Når vi var på Campbeltown Malts Festival i mai var det en vatting sample av 12-åringen som sto på bordene under festmiddagen og som jeg ved en inkurie endte med en noe generøs sample av. Det minste jeg kan gjøre til gjengjeld er vel å skrive smaksnotater for den. Det skal påpekes at det ikke ble sagt noe om hvor nær dette er det som ble det endelige produktet. Denne er også 50 %, mot 46 % for versjonen som kom i salg.
Nese: Solide doser sitrus, mest sitron, dessuten gin-aktig krydder, det vil vel si einerbær og urter. Med vann finner jeg mer honning og eik, men fortsatt mye sitrus.
Smak: Einerbær og urter, litt eik. Med vann noe eikebitterhet, tørket frukt av det syrligere slaget og kandisert appelsin.
Kommentar: Den smakte godt i Campbeltown, den smaker godt nå. En positiv utvikling for et destilleri jeg følger med stor interesse. Det er heller ikke direkte negativt at tapningen er priset, i alle fall «ved kilden» til bare 30 pund. Et røverkjøp, i dagens marked. Det blir spennende å se om vi får den til Norge og hva den eventuelt vil ende med å koste her.
Jeg hadde lyst på hvitvin og rasket derfor med meg et par flasker fra Systembolaget i sommer. Jeg var egentlig på utkikk etter riesling, men alle som fantes i hylla hadde alt for mye restsødme for min smak, så da ble det to østerrikere i stedet, en ren grüner veltliner og en blanding av den druen og riesling, begge fra produsenten Leth, begge til en nesten uhyrlig lav pris, 79 SEK per flaske.
Farge: Blek
Nese: Eple
Smak: Tørr og mineralsk, toner av sitrus og hvite blomster. Skifer.
Kommentar: Veldig bra til prisen, kommer definitivt til å bli kjøpt igjen.
Whisky
Skottland: Eller hvorfor ikke i din egen hage? I Findhorn i Skottland kan du bo i en resirkulert whisky vat. Husene tilhører The Findhorn Foundation, men ideen er jo gjenbrukbar. Nå snakker vi anneks, nå.
Arran: Arran melder på sine Facebooksider at de nå har fått bekreftet byggetillatelse for det planlagte nye destilleriet sør på øya.
Øl
Norge: Meldingen om at Norbrew hadde kjøpt Haandbryggeriet var litt overilt. To av gründerne, Egil Hilde og Arne Eide bruker forkjøpsretten og med et kobbel av ansatte og andre investorer – blant annet flere andre bryggerier – i ryggen kjøper de de resterende seksti prosentene av bedriften. Les mer i Dagsavisen og hos Aperitif.
Trondheim: DN har vært en tur på E. C. Dahls Pub & Kjøkken.
Bergen: Og Aperitif har vært hos 7 Fjell.
Det måtte jo testes, kanskje Kopparbergs er brukbar som sorbet, selv om den er udrikkelig som sider? I sorbet vil man jo ha litt sukker.
Denne kjøpes på Systembolaget og fryses hjemme. Instruksen sier 8 timer, her ble det vel nærmere 8 uker, men den har vel forhåpentligvis ikke tatt skade av det.
Nese: Mest lime.
Smak: Lime og hylleblomst, ok, men mest… iskrystaller.
Kommentar: Faktisk, nei. Det er jo ikke sorbet, det er saftis av rusbrus, og akkurat som med annen saftis får du overdrevet konsentrert saft og deretter bare is (altså frosset vann), fordi safta har lavere frysepunkt enn vannet.
Branäs er et vintersportssted, og til tross for at det er spede forsøk på å få til aktivitet om sommeren er det lite som tyder på at de har noen stor suksess enn så lenge. Det er derfor ikke så overraskende at spisestedet Spishyllan har begrensede åpningstider om sommeren, i uka er de faktisk bare åpne for lunsj, fra 12 til 15, onsdag og torsdag. Vi var forberedt på det, siden Spishyllan var hele årsaken til at vi overhodet befant oss i Branäs.
Matfilosofien til Spishyllan er kortreist og skikkelig, jeg fikk en svinekotelett som smakte utmerket med et persillesmør som jeg kunne ha spist med skje. Nybakt brød i ubegrensede mengder fra «salat»-buffeten ble løsningen på smøroverskuddet. Så vidt jeg forsto var alle andre fornøyd med sin mat også.
Hovedpoenget med besøket vårt var dog selvsagt Spisbryggeriet snarere enn restauranten. Ølbryggingen kom i gang fordi en av damene bak Spishyllan skaffet seg en mann som måtte ha noe å ta seg til, og det kan jo sies at vi kan komme på dummere ting å gjøre enn å starte produksjon av eget øl. Også antall øl var mer begrenset sånn utenfor sesongen, men vi fikk smakt oss gjennom tre av deres egne. I tillegg hadde de et lite, men variert flaskeutvalg fra andre lokale bryggerier.
Spisbryggeriet KlarAle (fra fat). Mye malt på lukta, smaker friskt, med malt, sitrontoner og noe annen frisk frukt. En bra ale, fin til maten.
PyttIPAnna 6 % (fra flaske) var en helt ok IPA.
Konstapôl 2,1 % (fra flaske) var velbalansert og hadde relativt mye smak til lettøl å være. Jeg likte det såpass godt at jeg kjøpte et par flasker når jeg fant dem i butikk dagen etter.
Et besøk i Branäs anbefales dermed. Sommerstid kan man kanskje med fordel legge besøket til en helg, da Spishyllan har åpent helt til åtte om kvelden. Ellers kan besøket med fordel kombineres med en tur innom Malung (ca en times kjøretur unna), der Systembolaget har et over gjenomsnittet bra utvalg av øl.
Nese: Basilikum, gitt. Det lukter pesto, jeg kan i grunn ikke skilne hverken mint eller eple.
Smak: Der er det eplesmak, med en fin krydring med basilikum.
Kommentar: Hm… Eplebasert fruktsalat med basilikum hadde kanskje vært en dessertidé, for dette var skikkelig godt. Forfriskende og velbalansert.
Drukket fra fat på Bror, 28. juli 2016.
Nese: Torvrøyk og bål, medisinalt og brødskorpe. Etter vann får jeg et kort blaff av non-stop.
Smak: Jernbanesviller og rustent jern. Torvrøyk. Med vann smaker den som skifer dekket av sot.
Kommentar: Det er mulig det fortsatt er sant at Laphroaig 10 var bedre før, eller så har den kommet seg igjen? Dette er i alle fall innmari godt.
Whisky
Danmark: Det er et nytt whiskydestilleri på gang i Sall på Østjylland, melder Favrskogsposten.
Verden: Ingenting er som etablerte sannheter, og dem er det en del av i whiskysammenheng. Som nybegynner er det fort gjort å ta for gitt alt du blir fortalt, og har du holdt på en stund er det sikkert noe du tror du vet som det kan være verdt å tenke gjennom en gang til. Änglarnas andel tar for seg ti «sannheter» og plukker dem fra hverandre på eksemplarisk vis.
Orkenøyene: SamuelWhisky har vært på besøk på Highland Park.
Øl
USA: Drømmejobben? National Museum of American History (del av Smithsonian) har utlyst en stilling som har skapt stor interesse i ølkretser: De søker etter en person til et tre års engasjement, og vedkommende skal reise rundt i landet og smake på øl. Det vil si, så enkelt er det selvsagt ikke, de er ute etter en forsker, med relevant bakgrunn (ikke bare «høyere utdanning» som f.eks. Adressa rapporterer) med en høyere grad samt erfaring med forskning på historie eller amerikansk samfunn. Les mer om initiativet og idéene bak prosjektet på museets blogg.
Verden: Nød lærer naken kvinne å spinne, eller tørste ølbryggere å innovere. «Syv viktige oppfinnelser som ølet har inspirert til» i følge bladet Historie (via Sammy om øl på Facebook).
Norge: Hva med å kombinere ølreise og moskussafari? Knut Albert har vært på besøk på Furuhaugli Turisthytter, som tilbyr nettopp den kombinasjonen.
Annen drikke
USA: VG melder at den siste kaffetrenden i USA er «nitro cold brew», kaldbrygget kaffe fra fat som tilsettes nitrogen når det tappes (VG skriver «infiseres med nitrogen» flere ganger i artikkelen, noe som automatisk setter i gang «You keep using that word. I do not think it means what you think it means,» i hodet mitt, men det er nå så). Kommer trenden til Norge? Sikkert.