Ragnhild

Julekalender 2016 luke 18

Nese: Litt tørt trepreg, tørket frukt og fruktkompott, melkesjokolade. Mer krydder med vann (kanel, blant annet), og dessuten eple, og det får meg til å tenke på «mulled cider».

Smak: Sherryfat, eik, lær, mørk sjokolade, tobakk. Mer av det samme med vann, men også krydder.

Kommentar: For å ta det enkleste først: Eks-sherry. Av den gode typen. Fint drikkelig på full styrke, men jeg mistenker sherry-maskering av alkoholen og tror den er fatstyrke likevel. Neppe fryktelig gammel, siden det er så rensket for gummi (brent eller ikke). Dette kan godt være en batch Aberlour a’bunadh, f.eks., ellers er Glenfarclas, Glendronach eller BenRiach aktuelle kandidater, så da holder vi oss vel i alle fall til Speyside. Godt var det, i alle fall.

Fasit: Vel, ok. Glenglassaugh 30 år. Batch 1, tappet i 2013, 44,8 %. Da mistenker jeg vel at price vs. performance gikk litt ned i mine øyne, men det er uansett en knakende god dram.

Juleøl 2016 del 4

Qvart Ølkompani Julekjesk 7 %

Nese: Mørk malt, litt ubestemmelig krydder.

Smak: Solid maltgrunnlag, noe sjokoladeaktig og noe fruktaktig i retning kirsebær. Det er også noe vinøst over det hele, jeg får litt assosiasjon til konfekt med likør i.

Kommentar: Spesielt. Jeg antar det er tonkabønnene som gjør det. Jeg er ikke helt frelst, men har heller ikke akkurat noe i mot å drikke opp resten av flaska.

Grad av jul: Tre juletrær.

Inderøy Gårdsbryggeri Musemor 6,7 %

Nese: Mørk malt og nellik.

Smak: Malt, litt mørk sirup, litt nellik, litt generelt krydderpreg.

Kommentar: Mørkt og søtt, men likevel overraskende friskt. Vil tro det er godt til fet mat, så jeg tror kanskje jeg skal plukke opp en eller to til for å drikke i jula. Godt synes jeg i alle fall det var.

Grad av jul: Fire juletrær.

Haandbryggeriet Nissemor 6 %

Nese: Nederlandske kaffedrops.

Smak: Kaffedrops og noe fruktig, en blanding av sukat og dadler eller noe sånt. Tydelig bitterhet, men den er greit balansert.

Kommentar: Forsåvidt et ganske godt mørkt øl, men jeg får ikke helt julefølelsen.

Grad av jul: To juletrær.

CB Juleøl 6,5 %

Nese: Søt malt og karamell.

Smak: Karamellmalt, sødme, litt metallisk bitterhet.

Kommentar: En gang for en del år siden, mens jeg fortsatt egentlig ikke likte øl, kåret jeg CBs juleøl til vinneren i en blindtest. Det skal jo sies at utvalget også var en smule dårligere den gangen, det var vel de store kommersielle og Nøgne Ø og ikke så mye mer. Vel, jeg tenkte det ville være interessant å smake årets utgave. Og konklusjonen er vel helt greit øl, men milevis unna å hevde seg i nåværende utvalg.

Grad av jul: (Vel, det smaker jo kommersiellt juleøl, så) tre juletrær.

Schouskjelleren Juleøl (2015) 7 %

Nese: Tørt korn.

Smak: Tørt stoutpreg, en del bitterhet, metallisk ettersmak.

Kommentar: Hm. Vel, som stout ville den vært kjedelig, som juleøl, vel, hvor er jula? Ikke udrikkelig, altså, men pregløs og det lille som er er ikke voldsomt godt.

Flaska er kjøpt på polet nå i desember, men ølet er tydeligvis 2015-årgangen, siden best før dato er februar 2017 og 2016-årgangen på Untappd er registrert med 6,2 % styrke. Man skulle tro et mørkt øl på 7 % ble bedre etter et års lagring, men muligens har det ikke vært positivt for dette ølet. Vanskelig å si.

Grad av jul: Et par grankvister.

Julekalender 2016 luke 17

Nese: Eik, vanilje, gule epler, kanel. Med vann dukker det opp karamell og et vagt mintpreg.

Smak: Eik, vanilje, eplekake, kli. Med vann mer eik, litt karamell og et kick av svart pepper på ettersmaken.

Kommentar: Ganske dempet, denne, og ikke veldig kompleks, men underlig sjarmerende, likevel. Sikkert grei drikke i sosialt lag. Jeg vil tippe begrenset styrke, maks 46 % og ikke voldsomt gammel, men ikk pur ung. Midt i tenåra? En eller annen anonym Speysider eller kanskje en vatted tapning?

Fasit: Vatted, ja, eller «blended malt» som det offisielt heter nå til dags. Johnny Walker Green Label. 15 år og 43 %. Helt grei, men ikke verdt prisen konkluderte jeg sist jeg smakte den for maaaange år siden, og jeg er fortsatt enig med meg selv der.

Julekalender 2016 luke 16

Nese: Eik, vanilje, appelsinmarmelade og tennveske. Litt mer fruktighet med vann, tennveska forsvinner, og noe læraktig dukker opp.

Smak: Litt rått, treverk, nytt lær. Litt bitterhet med vann, og noe frukt her og, epler kanskje, men også mer unoter.

Kommentar: Hm. Ok, en viss styrke. Her har jeg bommet nesten konsekvent, men slenger likevel ut 50 + som forslag. Og eks-bourbon, i alle fall hovedsakelig. Det er mye unoter her, selv om nesa er nesten ok, så enten så har de ikke vært helt heldige med denne eller så har den vært lagret for kort, men lær skulle tilsi alder, så kanskje helst det første. Og da antar jeg det er en IB. Appelsinmarmelade pleier ofte å signalisere Highland Park, men det er i så fall ellers en svært utypisk HP, og jeg har egentlig mer tro på noe på fastlandet av de mer ustabile, Loch Lomond eller noe annet skvip. Og, nei. Jeg synes ikke det var noe særlig godt, nei.

Fasit: Tenk å ha både rett og ta helt feil på en gang? Highland Park 1995 tappet av Gordon & MacPhail for The Whisky Mercenary. 20 år gammel, refill hogshead, destillert 13.07.1995 tappet 20.07.2015. Og akkurat 50 %.

Lesestoff til helga #139

Whisky

Skottland: Whyte & Mackay moderniserer ved Invergordon, deres «dark grains plant» som har omgjort draff til dyreforpellets skal byttes ut med en «anaerobic digester», som vil generere energi til destilleriet og til strømnettet fra draff. Dessverre innebærer det en mulig overtallighet blant de ansatte, melder The Press and Journal.

Verden: For dagens (selvironiske) latter henviser jeg til Sku’s Recent Eats: How whisky geeks appear to outsiders. Og for en gangs skyld kan jeg anbefale å lese kommentarfeltet også.

Serveringssteder

Storbritannia: The Guardian tipser om The Top 10 Festive Pubs in the UK. The Bow Bar, som jeg nettopp skrev om, er på listen og kommenterer det slik på Facebook: «So we made it into the Top 10 Christmas bars in the UK…….by not doing anything to recognise Christmas.» Men det kan jo være gode pubtips likevel, The Bow Bar er i alle fall verdt å besøke, og ikke for (de manglende) julelysene.

Julekalender 2016 luke 15

Nese: Vanilje, bringebærdrops, pæreis og sitron. Med vann forsvinner den litt.

Smak: Vanilje, eik, vaniljeis, kirsebær. Med vann blir eika forsterket og får en litt besk tone. Litt grønt tre på ettersmaken.

Kommentar: Det var da voldsomt til fruktighet. Best uten vann. Sannsynligvis bare 40 %. Noe sier meg at den har noen år på baken, skal vi tippe… 21? Og enten Lowland eller en lett Highland/Speyside. La oss hive ut et destilleri for moro skyld, hva har vi ikke hatt tidligere i år? Linkwood, kanskje?

Fasit: Geografisk var jeg jo ikke så langt unna, men destilleriene ligger tett i området, så det var en del å ta av. Glen Keith 18 år tappet av Meadowside Blending. Den tapperen var ny for meg. Jeg bommet rimelig kraftig på styrken, den er på 51,5 %, destillert i 1993, tappet i 2012.

Julekalender 2016 luke 14

Nese: Vaniljekrem, einerbær og hint av syrin. Litt mer trenoter med vann.

Smak: Vaniljekrem her også, noe vagt fruktig og en tydelig tresmak. Tresmaken blir litt beskere med vann. I bakgrunnen lurer noe fusel/nyspritaktig.

Kommentar: Må være eks-bourbon. Ikke veldig gammel, vil tippe under ti, egentlig, men tar høyde for at jeg kan være lurt av et relativt inaktivt fat. 46 % eller noe sånt igjen? Synes ikke den gir overvettes med kompleksitet, men den smaker og lukter ganske godt. Tror det er skotsk og tipper Speyside, men det kan være nesten hva som helst. Neppe OB, men jeg utelukker ikke en eller annen «smaksdrevet NAS».

Fasit: Ok, så litt eldre enn 10. Longmorn 22 år fra The Single Malts of Scotland. Destillert 1990, tappet 14. september 2013, 48,1 %. Utenom det med alder var jeg jo mindre på jordet enn inntil flere av tidligere luker.

Julekalender 2016 luke 13

Nese: Fruktig. Jeg hadde nesten sagt bringebær, men Arve drikker en bringebærsaison, så det kan være luftforurensing. Sherryfatspreg. Med vann rosiner og gule epler,

Smak: Definitivt sherryfatspreg, ja. Svisker. Litt gummi. Vann forsterker gummien og gjør den litt svidd, men det dukker også opp rosin, melkesjokolade og et litt bittert trepreg.

Kommentar: Denne er nok sterkere igjen. 46 % i alle fall, trolig 50+. Ikke voldsomt gammel, tror jeg. 14 år eller deromkring. Sherryfatsdominert, eller muligens single cask. Mest sannsynlig Speyside, og jeg kan jo hive ut… Glenfarclas som en mulig kandidat? Eller BenRiach, kanskje, de har fler tapninger som kunne passe. Jeg synes den holder seg på rett side av «for mye gummi», og at den altså er ganske god, men kanskje ikke noe jeg ville løpt og kjøpt.

Fasit: Springbank 15 år. Det føler man jo nesten at det burde vært mulig å kjenne igjen, men dengang ei. 46 % og denne ble tappet i 2015. Aldersmessig ganske presist, da, og fatbruken stemmer vel også, så såååå galt var det vel ikke. Men ikke Speyside.

Julekalender 2016 luke 12

Nese: Tørket aprikos, appelsinmarmelade, smørkaramell og noe fatpreg (mot gummi). Mer aprikos og dessuten sagspon med vann.

Smak: Tørt treverk, tørket aprikos, mørk sirup. Vann tar nesten knekken på smaken.

Kommentar: Nå er det nok noe sherry inne i bildet igjen, men jeg ville ikke trodd det var en ren sherryfatstapning. Ikke fatstyrke, heller 40 % skulle jeg tro. Tidlige tenår, kanskje? Oooog… Speyside? En eller annen standardtapning? Det ringer ikke akkurat haugevis med bjeller, riktignok, så kanskje noe litt obskurt noe. Om det er IB må det nesten være Gordon & MacPhail, det er da vel bare de som vanner ned til 40? Nesa var jo god, og smaken forsåvidt ok på full styrke, men den falt litt gjennom etterhvert.

Fasit: Nesten antikk tapning, gitt. Dallas Dhu 10 år fra Gordon & MacPhail (så traff jeg da på noe!). 40 %, selvsagt.

Julekalender 2016 luke 11

Nese: Fruktig, både appelsin og tropisk frukt. Også noe treverk og lakk eller noe sånt. Vann forsterker lakken, men fortsatt er det mye frukt.

Smak: Aceton, frukt – gule epler – og trelakk. Med vann får den et litt bittert eikepreg.

Kommentar: Jeg blir ikke helt venner med denne. Noe virker kjent, men jeg klarer ikke å plassere det. Jeg tror den er 46 % eller mer (muligens fatstyrke), midt i tenåra (15-16) og… Highland?

Fasit: Vel, Speyside er vel også Highland, og det var kanskje ikke så rart at det var noe kjent. Craigellachie 19 år. Ganske riktig 46 %. Må si jeg var litt skuffet over denne, jeg syne jo 13-åringen er så veldig bra, dette var mer sprikende. Men 13-åringen er jo også billigere, så sånn sett er det jo fint det ikke er omvendt.