Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Vannilin og rå eik. Med vann selje og mer «rom», men også mye annet rart. Koriander (urter), løvverk og hint av kanel.
Smak: Vaniljeis, som får krydderpreg med vann og litt lakris.
Kommentar: Veldig «grønt» på nesa. Jeg fikk assosiajon til noe som blomstrer i Gambia, uten at jeg helt klarer å navngi det. Det er ingen negativ assosiasjon for meg, likevel: Mer «spennende» enn «godt».
Nese: Rom-rosin med et hint av plastikk på rompreget. Kjemisk marsipan. Med vann blir det parfymert eik som dominerer.
Smak: Rom-rosin og sprit, mer og mer parfyme/kjemisk preg med vann.
Kommentar: Mest rar. Veldig aktiv eik, med et litt rart, kjemisk preg som ødelegger en ellers god rom. Den blir verre og verre og konklusjonen blir til slutt «udrikkelig» før halve drammen er borte.
Nese: Syrlige hageepler
Smak: Tørr, ja, men ikke munnsnurpende sådan. Eplekart og epleskall.
Kommentar: God, men litt kjedelig. Mistenker at det kan være en god matsider, jeg får teste det med den andre flaska.
Kjøpt i desember 2011.
Nese: Sprit. Rom-rosin på avstand. Med vann blir spritstikket til en emmen lukt som jeg ikke helt klarer å sette navn på.
Smak: Rom, men rå. For ung? Med vann får jeg grønn te og aceton.
Kommentar: Ikke vondt, men den har et litt for rått preg for min smak. Virker ung og uferdig, men mer som i «nytt tre» snarere enn «ny sprit», så jeg er ikke sikker på at fler år på fat hadde gjort den noen tjenester.
Speyside: Ballindaloch er under bygging, og The Malt Desk har fått omvisning, med hjelm.
Troms: En uheldig samler i Gratangen har blitt frastjålet «rådyr brennevinssamling» i følge VG. Man skal selvsagt uansett tipse politiet dersom man blir tilbudt å kjøpe alkohol, særlig i større mengder (omsetning av alkohol mellom privatpersoner i Norge er forbudt, også «samleobjekter»), men det kan jo være greit å være ekstra oppmerksom om man blir tilbudt større samlinger av eksklusive varer i nærmeste framtid.
Sverige: Et opphold på et «whiskyakademi», og gjerne på Box, står på ønskelista mi. Tone fra Whiskysaga var på Box nå i begynnelsen av mai og har selvsagt blogget om oppholdet.
London: Morsommere enn noensinne, melder Ølportalen og skriver et langt innlegg om alt det gode ølet som er å få i London. Man får jo reisefeber av mindre.
Hegra: Morten Granås får selge eget øl fra gårdsbutikken, har politikerene i Stjørdal vedtatt. Det er snakk om Stjørdalsøl på butikkstyrke, selvsagt.
Internettet: Vi har fått et par hits her på drikkelig.no via «Ølmonopolet«, og denne uka har Godt i glasset snakket med mannen bak, Bjørn Winther Solemslie ved NTNU: Slik polet ikke kan.
Nese: Sherrypreg, lynghonning, treverk og krydder. Friskere med vann, jeg får mer pære og sitron.
Smak: Maltsødme, sitrus og syrlig pære, men også tørket aprikos og fat. Med vann blir den flatere, og får mer preg av fatet i tillegg til maltsødmen. Legger jeg velviljen til kan noe av sødmen kanskje kalles honning.
Kommentar: Ikke fryktelig imponert, desverre. Det er en helt grei dram, best på nesa, men jeg tror nok jeg synes den er overeika, og «helt grei» er uansett ikke nok. Til gjengjeld er det en ganske rimelig 20-åring, til bare 699,- på polet. Det blir likevel ikke løp-og-kjøp på meg.
Takk til Daniel for sample.
OMC fra Hunter Laing, nå. Fra et refill hogshead.
Lukt: Røyk og grill. Noe fruktig med vann, eplemos, kanskje?
Smak: Aske og røyk, men også sødme. Vann gjør røyken enda mer fremtredene. Varm, litt krydret røyk sitter lenge i på ettersmaken.
Kommentar: Godt, men endimensjonalt. Jeg klarer i alle fall ikke å finne noe særlig utover røyk og beslektede lukter/smaker.
Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Her kunne jeg kanskje gjettet rett destilleri, om jeg hadde forsøkt, men jeg tror neppe jeg hadde gjettet rett alder og tapper i kombinasjon. Dette er for enkelt til å være 29 år gammelt fra Hunter Laing, rett og slett.
Men vondt var det ikke.
Fra et eks-bourbon fat.
Lukt: Tyttebær, plommer, stjernefrukt og physalis. En ganske spesiell fruktsalat, vil jeg si. Mer sitruspreg med vann, men også vanilje og bakenfor det hele; malt.
Smak: Vaniljekrem og tyttebær. Med vann kommer krydder og tørt tre.
Kommentar: Ikke mye å utsette på denne annet enn at ettersmaken er litt kort. Og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i tyttebær. Hvis jeg ikke er alene om å finne tyttebær kjenner jeg en del mennesker denne burde appelere til, blant annet moren min som har uttalt på noe tidspunkt at trollkrem er det beste hun vet. Må testes (altså whiskyen på muttern, trollkrem har jeg testet).
Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Uavhengig tappet Glenfiddich er jo ikke noe man smaker hver dag, og jeg må nok revurdere det med testinga på muttern (sorry, mamma) med mindre vi kommer over den på bar når vi er ute sammen (og det skjer desverre ikke så ofte).
Fra en sherry butt.
Nese: Sherrytoner, krydder og musk. Litt vann henter fram et hint av gummi, men det forsvinner nesten helt igjen med mer vann. Syltet frukt og svart pepper.
Smak: Sherrytoner, men desverre også litt mye eik, gammelt lær og småsvidd gummi. Det bedrer seg ikke nevneverdig med vann. Den brente gummien sitter i som ettersmak, med vekt på brent.
Kommentar: En whisky som passer best når man ikke kan drikke. Nesa er bra, uten vann er den veldig lovende, smaken var en skuffelse. Lukta redder den poengmessig, men slanten går i vasken.
Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Det er jo galskap å la en så ren og elegant (les: kjedelig) sprit som Dufftown ligge 34 år på et sherryfat, det er dømt til å bli overeika og gummiaktig. Men så er det jo noen som liker whiskyen sin sånn, da, så kanskje det ikke er galskap likevel.
Destillert 19. jan 1998, tappet 10. feb. 2014.
Lukt: Vanilje, sitrus og florale toner. Kanel og muskatnøtt med vann. Etterhvert også grønne epler.
Smak: Vanilje og sevje. Litt bitrere med vann, men også mer dybde. Et hint av sigarrøyk og noe krydder.
Kommentar: Fantastisk nese, god smak, litt bitterhet på ettersmaken trekker ned, men alt i alt en knallgod whisky og ganske perfekt på en varm trøndersk forsommerkveld. God kandidat til årets sommerwhisky.
Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Jeg hadde aldri gjettet på at dette var en eks-sherry, men ser jo at krydderet på lukta og sigarrøyken på smaken kunne vært clues i den retningen.