Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert 25.05.1992, tappet 2012, refill sherry hogshead, fat nummer 71778, 252 flasker.
Nese: Bourbon, litt lakris, treverk, kandisert appelsinskall, rosmarin og bartrær. Med vann soda og vaniljeskuffkake. Etter en halv time i glasset umiskjennelig tyrkisk pepper.
Smak: Vanilje, appelsinskall og treverk. Med vann får jeg i tillegg bartrær.
Kommentar: Herlig nese! Stort bedre blir det ikke. Smaken er god, men langt kjedeligere enn nesa. Uansett en knalldram. Kveldens beste.
Tappet 2012, fat nummer 71775.
Nese: Aprikos, kanel og bourbon. Mer vegetalsk med vann, nyper. Mye mer vaniljesukker etter en stund i glasset og litt blomster, syrin.
Smak: Treverk og vanilje. Med vann kommer hint av lakris og sitronskall.
Kommentar: Ren og «enkel», men også ganske god.
Flaske nummer 1568.
Nese: Eik, eikeparfyme og nøtter. Hint av menthol. Tørket frukt.
Smak: Eik, jeg hadde nær sagt at det smaker parkett… Tørket frukt og menthol. Lang ettersmak.
Kommentar: En trivelig 30-åring. Fatene har vært snille. Endrer seg lite med vann, men tåler ganske mye.
Takk til Daniel for sample.
Nese: Malt, tang og et hint av sitrus. Litt lukket. En dråpe vann åpner den litt og jeg finner ingefærkjeks (ginger snaps), granskudd og gule epler.
Smak: Malt og litt skarpt krydder, svart pepper på ettersmaken. Vann henter fram sitron og nybakt brød, nettmelon og tørr eik.
Kommentar: Denne krever litt innsats, for både nesa og smaken er tilbakeholdne. Jeg endte med å ha ganske mye vann i, særlig på smaken var spriten framtredende ganske lenge (har nok noe med relativt ung whisky fra eks-bourbonfat å gjøre). Til slutt ble vi ganske gode venner og jeg hadde ikke takket nei til en dram til, men den mangler litt dybde og havner ikke på noen ønskeliste.
Takk til Daniel for sample.
Nese: Vannilin og rå eik. Med vann selje og mer «rom», men også mye annet rart. Koriander (urter), løvverk og hint av kanel.
Smak: Vaniljeis, som får krydderpreg med vann og litt lakris.
Kommentar: Veldig «grønt» på nesa. Jeg fikk assosiajon til noe som blomstrer i Gambia, uten at jeg helt klarer å navngi det. Det er ingen negativ assosiasjon for meg, likevel: Mer «spennende» enn «godt».
Nese: Rom-rosin med et hint av plastikk på rompreget. Kjemisk marsipan. Med vann blir det parfymert eik som dominerer.
Smak: Rom-rosin og sprit, mer og mer parfyme/kjemisk preg med vann.
Kommentar: Mest rar. Veldig aktiv eik, med et litt rart, kjemisk preg som ødelegger en ellers god rom. Den blir verre og verre og konklusjonen blir til slutt «udrikkelig» før halve drammen er borte.
Nese: Syrlige hageepler
Smak: Tørr, ja, men ikke munnsnurpende sådan. Eplekart og epleskall.
Kommentar: God, men litt kjedelig. Mistenker at det kan være en god matsider, jeg får teste det med den andre flaska.
Kjøpt i desember 2011.
Nese: Sprit. Rom-rosin på avstand. Med vann blir spritstikket til en emmen lukt som jeg ikke helt klarer å sette navn på.
Smak: Rom, men rå. For ung? Med vann får jeg grønn te og aceton.
Kommentar: Ikke vondt, men den har et litt for rått preg for min smak. Virker ung og uferdig, men mer som i «nytt tre» snarere enn «ny sprit», så jeg er ikke sikker på at fler år på fat hadde gjort den noen tjenester.
Speyside: Ballindaloch er under bygging, og The Malt Desk har fått omvisning, med hjelm.
Troms: En uheldig samler i Gratangen har blitt frastjålet «rådyr brennevinssamling» i følge VG. Man skal selvsagt uansett tipse politiet dersom man blir tilbudt å kjøpe alkohol, særlig i større mengder (omsetning av alkohol mellom privatpersoner i Norge er forbudt, også «samleobjekter»), men det kan jo være greit å være ekstra oppmerksom om man blir tilbudt større samlinger av eksklusive varer i nærmeste framtid.
Sverige: Et opphold på et «whiskyakademi», og gjerne på Box, står på ønskelista mi. Tone fra Whiskysaga var på Box nå i begynnelsen av mai og har selvsagt blogget om oppholdet.
London: Morsommere enn noensinne, melder Ølportalen og skriver et langt innlegg om alt det gode ølet som er å få i London. Man får jo reisefeber av mindre.
Hegra: Morten Granås får selge eget øl fra gårdsbutikken, har politikerene i Stjørdal vedtatt. Det er snakk om Stjørdalsøl på butikkstyrke, selvsagt.
Internettet: Vi har fått et par hits her på drikkelig.no via «Ølmonopolet«, og denne uka har Godt i glasset snakket med mannen bak, Bjørn Winther Solemslie ved NTNU: Slik polet ikke kan.
Nese: Sherrypreg, lynghonning, treverk og krydder. Friskere med vann, jeg får mer pære og sitron.
Smak: Maltsødme, sitrus og syrlig pære, men også tørket aprikos og fat. Med vann blir den flatere, og får mer preg av fatet i tillegg til maltsødmen. Legger jeg velviljen til kan noe av sødmen kanskje kalles honning.
Kommentar: Ikke fryktelig imponert, desverre. Det er en helt grei dram, best på nesa, men jeg tror nok jeg synes den er overeika, og «helt grei» er uansett ikke nok. Til gjengjeld er det en ganske rimelig 20-åring, til bare 699,- på polet. Det blir likevel ikke løp-og-kjøp på meg.
Takk til Daniel for sample.