Blair Athol 1988 25 år van Wees 46 %

Tappet i 2014 i The Ultimate-serien til van Wees, fra fat nummer 6928, en refill sherry butt.

Nese: Tørket frukt, svidd gummi, melkesjokolade. Litt kaffepreg med vann.

Smak: Tørket frukt, særlig røde bær, mye eik, møbelpolish, eikebitterhet. Minimalt med endring med vann.

Kommentar: Jeg hadde forventet svidd gummi på smaken, og ble sånn sett positivt overrasket. Jeg vil nok fortsatt hevde at den er overeika, men den er likevel ganske god, selv om det meste av destilleripreg er overdøvet av fatet.

Strathclyde 1988 26 år Creative Whisky Co 54,6 %

Strathclyde er grainwhisky fra lowland, denne er tappet av The Creative Whisky Company i deres Ekclusive Grains serie, og er fra fat nummmer 62107. Destillert 9. juni 1988, tappet i 2014.

Nese: Trelakk og rosiner. Noe frisk frukt, kanskje pære. Litt rått treverk. Med vann, eik, vanilje, svart pepper.

Smak: Hvetebolle med vaniljekrem og rosiner. Mer tydelig eikepreg med vann, rosiner og et slags rom-preg.

Kommentar: Det er mer fat enn destillat på denne, det kunne like gjerne vært en first fill bourbon cask malt med en del år på baken. Det er jo heller ikke en stil jeg normalt er overbegeistret for, men denne tiltaler meg, uvisst hvorfor.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Spirit of Hven Urania 45 %

Dette er det gottlandske destilleriet Spirit of Hvens første singlemalt. Whiskyen har akkurat passert tre års alder, og den ble sluppet i Sverige i 2012 i et begrenset opplag på 4444 halvlitersflasker.

Nese: Tropisk frukt, ananas, tror jeg. Våt ull. Småsvidd korn. Frukttre og røde bær. Med litt vann og litt tid i glasset finner jeg eplekake med mye kanel.

Smak: Plomme i madeira med tresmak, mørk sjokolade på ettersmaken. Med vann smaker den yngre, litt mer fusel og langt mindre frukt. Fortsatt tresmak, nå også med en del bitterhet.

Kommentar: Umiddelbart er jeg positivt overrasket, jeg hadde ventet meg mer «ung sprit med overaktive fat», denne oppleves ganske godt balansert. Ung, javisst, men lovende.

Takk til Trude og Roar for smaksprøven.

 

Lesestoff til helga #113

Whisky

Speyside: Året Spirit of Speyside (eller «vårfestivalen i Dufftown» som den er kjent for oss som har vært gjengangere i Dufftown en stund, festivalen har riktignok vokst litt siden den gangen) er nylig over, og The Scotsman har tatt en prat med noen av personene som var involvert.

Øl

Hamar:Bazarenes mikrobryggeri på Hamar brygges ølet Talas, av en kar som kommer langsveisfra. Hamar Arbeiderblad har pratet med Brygger’n, Jeremy Metzger,

Stjørdalen: Det er lov å være stolt av øltradisjonene i Stjørdalen, så det er ikke unaturlig at Stjørdalens Blad slår det stort opp når ølet vekker oppmerksomhet på den andre siden av dammen.

Mack Hefe Weissbier 4,5 %

IMG_2714

Utseende: Skummer greit, men det legger seg fort. Ser ut som pils, skuffende filtrert.

Nese: Banan

Smak: Banan, litt metallisk, relativt tynt.

Kommentar: For det første er jo dette slett ikke en hefe weissbier, i og med at det opplagt er filtrert, så der bør Mack skjerpe seg litt. Fjern «hefe» fra boksen, så føler ikke folk seg like lurt. Ellers smakte det overraskende mye som en weissbier, litt tynt, bare. Og om det er den filtrerte framtoningen som gjør det, eller om det faktisk er ølet som smaker sånn vet jeg ikke, men jeg får litt pils-følelse. Likevel, grei kandidat om jeg f.eks. står i butikken og skal ha øl til pikniken i sommer.

Brekeriet Sour White 5 %

IMG_2708

Nese: Syrlighet med et blaff av noe pilsaktig.

Smak: Syrlig, appelsinskall og sitrussyrlighet, noe tropisk frukt, men også på smaken et blaff av halvkjip pils.

Kommentar: Et merkelig øl, at et hveteøl gjæret med villgjær og melkesyrebakterier skal ha bismak av industripils er vel ikke akkurat det man venter. Ikke vondt, men ingen höjdare heller. Til å være Brekeriet må den vel sies å være skuffende.

L’Hermitière Cidre Fermiere de Normandie Brut 5 %

hermitage

Nese: Tørr lukt av litt syrlige vinterepler.

Smak: Syrlige vinterepler, lett epleskall.

Kommentar: Brut, ja, men for min del kunne den gjerne vært mer munnsnurpende tørr. Men god, definitivt. Dessverre litt overkarbonert. Ikke så mye at det blir ubehagelig å drikke, men merkbart når man har fortært en hel 0,75-flaske (hvorfor insisterer franske siderprodusenter i så stor grad på 0,75, mon tro?).

Men: Tørr fransk sider på bar i Trondheim? Om du vil at norske barer skal servere skikkelig sider er det vel bare å løpe å kjøpe.

Drukket på Antikvariatet i Trondheim.

 

På TV: Booze Traveller

Jeg ser ikke så mye på tv, og enda mindre ser jeg i «real time». Jeg elsker serieopptaksfunksjonen på PVR-boksen. Her for noen uker siden ramlet jeg innom Booze Traveller på Travel Channel, og så siste halvpart av den episoden og trykket raskt på serieopptak for å få med meg framtidige episoder.

boozetraveller

Konseptet for serien Booze Traveller er i grunn ganske enkelt, programleder Jack Maxwell reiser rundt i verden og undersøker lokale alkoholtradisjoner. Det smakes og drikkes, selvsagt, men det snakkes også om alkoholens rolle i kulturen. Det har kommet to sesonger med hhv 15 og 16 episoder, og slikt sendes selvsagt i reprise på Travel Channel. I øyeblikket går begge sensongene på torsdager klokken ni og ti.

For en drikkevarenerd er serien interessant. Maxwell besøker produsenter av og smaker på ting jeg ikke engang har hørt om, og selv om han innimellom fremstår som «litt vel amerikansk»* er han også oppdratt i «kan du ikke si noe pent, så ti stille»-filosofien. Ikke så lurt om det du skal skrive er anmeldelser, men helt klart rett strategi når du snakker med produsenten av det du smaker på. Han klarer å forholde seg positiv til det aller meste og smaker på ting jeg selv ville kviet meg for å teste. Og selv om dette selvsagt kan sees på som romatisering av alkohol, legger serien heller ikke skjul på de negative effektene av for mye alkohol og for lite søvn, så tømmermannskurer smakes det også på. Hva sies for eksempel til en smoothie med en hel, flådd frosk som ingrediens?

Kort sagt anbefaler jeg serien for deg som er interessert i forskjellige typer alkohol, hvilket jeg vil anta er en høy andel lesere av denne bloggen…

____________

* Blant annet har han en tendens til å møte de uhyrligste påstander med tiltro og fraser som «Oh, really?» Noe som i og for seg nok er det høfligste i en slik setting, men som gir meg, når jeg møter det i det virkelige liv,  lyst til å fortelle verre og verre skrøner for å se hvor langt jeg kan trekke noe før vedkommende forstår at jeg tuller med dem.