Arve – Side 31 – drikkelig.no

Lervig Art Collection Funky Moi Rye Saison

Art Collection er en nye serie av året fra Lervig der det brygges en liten batch som håndtappes på 75cl-flasker og pålimes en spesialdesignet etikett. Første øl ut i denne serien var denne saisonen. Funky Moi Rye Saison – der etiketten er designet av Anette Moi.

Rug er en framtredende ingrediens i dette brygget (Batch #1562) og vi finner også Saaz, Cascade og Willamette.

Farge: Uklar, dyp rav

Nese: Syrlig friskt, krydder (koriander?), merkbar maltaroma, gule epler og hint av gjær,

Smak: Jordtoner, gjær, tørr med kun et hint av maltsødme, noen kryddertoner (kardemomme?) i bakgrunnen som muligens kommer fra rugen.

Konklusjon: En kurrant saison som har en liten ekstra dimensjon (rugen). Et godt håndverk, men litt kjedelig.

Sundbytunet Emigrant IPA

Sundbytunet Bryggeri og Destilleripå Jessheim har holdt det gående siden 11.11.11, klokken 11. Ølene har hovedsaklig vært å få i nærmiljøet og i Oslo, men distribusjonen har blitt bedre de siste månedene og selges nå både på Vinmonopolet og Systembolaget.

Farge: Dyp, mørk oransje – nesten mot gulrotsaft.

Nese: Humle, både bitter og aroma. Sitrus med hint av våt hund i stikkelsbærbusk.

Smak: Veldig søtlig (amerikansk i stilen), litt sur bitterhumle og nesten litt vassen i ettersmaken.

Konklusjon: Ikke overbevist, har smakt bedre fra dette bryggeriet. 94 kroner (Vinmonopolet) er også i stiveste laget selv om patentkork gir plusspoeng.

Oud Beersel Bzart Kriekenlambiek

Oud Beersel kan trekke historien sin tilbake til 1882, mens de nåværende eierne tok over et konkursbo i 2005. Her er det kriek og geuze som gjelder.

Bzart-serien som til verden i hjernen til Luc Dirkx, som har stått bak flere viner og øl som er å finne hos finere restauranter på kontinentet. Sammen med Gert og Christel Jordens-Putzeys fikk de brygget det første ølet under Bzart-navnet hos bryggeriet Jessenhofke, en blonde. Senere forgikk testbrygging og utvikling hos De Proefbrouwerij. Nå ble også ølarkitekten Professor Dirk Naudts med på laget før respetene ble finjustert. Og til slutt ble bryggingen gjort hos Oud Beersel.

Farge: Rød som modne kirsebær

Nese: Kirsebær. Positivt sur. Sødme.

Smak: Lett syrlig, bitre kirsebær med en søt bismak. Veldig perlende.

Konklusjon: En særdeles snill og vennlig kriek.

Loverbeer D’uvaBeer

Norge har nesten blitt oversvømt av italienske øl de siste par årene. Et av bryggeriene som har kommet, men som ikke er lett tilgjengelig på Vinmonopolet, er Loverbeer fra Marentino, like utenfor Torino. Vinkjellerbutikker og velassorterte barer er stedet å gå for å få tak i disse godsakene.

Farge: Klar brun (tenk Champagnebrus)

Nese: Fruktig med jordbær, bringebær og rips. Kryddertoner med lett preg av vørterbrød.

Smak: Lett med litt sur bittersmak som kommer etterhvert. Lite utpreget fruktighet, men hint av røde bær. Lett brødkarakter i bakgrunnen.

Konklusjon: Et lett og forfriskende sur/fruktøl. Som det meste fra Loverbeer er kvaliteten i førersetet. Heftige smaker er også et kjennetegn, selv om dette ølet muligens er blandt de kjedeligste jeg har smakt fra dem – det anbefales likevel høyt..

Delirium Nocturnum

Delirium-ølene har vært omstritt i Norge. Så sent som i 2005 nektet Vinmonopolet å selge Delirium Christmas (som var første øl i familien innmeldt) og resten av familien. Ikke overraskende måtte de gå tilbake på dette etter at saken ble løftet opp til departementet.

Delirium Nocturnums lansering i bestillingsutvalget tidligere i år foregikk i stillhet, uten at noen kom med utsagn om at ølet ville forføre norsk ungdom til å drikke seg til delirium tremens.

Farge: Klar brun med et lite rødskjær.

Nese: Frisk med litt brent malt. Nøtter, sjokolade, kaffe og lette fjøsaromaer er også tilstede.

Smak: Rik dominert av maltsødme i anslaget med alkoholen kommer litt etterhvert og blir svært markant sammen med en kraftig karbonering. Lakris, hint av chilli og noen modne frukter i bakgrunnen.

Konklusjon: Alkoholen (8,5%) og karboneringen dominerer for mye hos et meget godt øl. Lett og friskt med en god fylde. Men det er vel litt sånn Delirium-stilen er at alkoholen skal kjennes.

Garage Project Pernicious Weed

Dette New Zealandske bryggeriet ble startet i 2011 av Pete Gillespie og Jos Ruffel med litt hjelp fra Petes lillebror Ian. Med erfaring fra større bryggerier var det en stor overgang til å brygge i en garasje (derav navnet). Mange fikse løsninger måtte finnes opp på stående fot.

Garage Project lanserte et større prosjekt: 24/24 – 24 forskjellige øl på 24 uker. Den første i denne serien er Pernicious Weed – et navn hentet fra 1500-tallets England da humle ble introdusert til bryggeriene. Humlen ble i tvilsomme kretser (les: religiøse) fordømt og omtalt som «a wicked and pernicious weed – one which would lead to the erosion of social and moral standards».

I dette brygget er det Rakau-humle og hele Nelson Sauvin-humlekongler som møtes, begge er av New Zealandsk opprinnelse.

Farge: Klar ravgul.

Nese: Humle, lett søtlig med heftig bitterbitt.

Smak: Syrlig frisk med lett maltpreg. Humla dominerer totalt først Rakau før Nelson gjør seg mer gjeldende etterhvert.

Konklusjon: Et øl for hopheads. For meg faller det voldsomt gjennom da Nelson Sauvin er den humlesorten jeg liker minst.

Reins Drikke

Et av de siste norsk bryggeriene som har fått sine øl ut på markedet er Reins Drikke som ligger i Rissa, Sør-Trøndelag. En del av ølene har vært tilgjengelig på velassorterte utesteder i regionen og i Trondheim en tid – men nå har flaskene også tatt turen over fjorden til Trondheims ledende ølbutikk – Meny Lade.

Det er tre øl som dukket opp for et par uker siden, Brygg #27 (Ale), Brygg #31 (Porter) og Brygg #32 (IPA) – alle til det ikke akkurat rimelige 74,90 per halvliter.

Bak bryggeriet finner vi noen av de samme folkene som lager de særdeles spiselige iskremen Rein Iskrem.

Reins Ale Brygg No 27

Farge: Uklar alebrun.

Nese: Gammel jordkjeller, litt sitrus og noe gjær.

Smak: En viss jordaktig fruktighet med et syrlig preg. Nøtter og et lite hint av lakris i bakgrunnen. Rustikk i stilen.

Konklusjon: Ikke helt typeriktig, men et hyggelig og lettdrikkelig øl.

Reins Porter Brygg No 31

Farge: Svart

Nese: Sjokolade, tørr, bitter, kaffe, lakris

Smak: Lett og perlende. Kaffe, lær, lakris og muligens litt chilli. Bittersjokolade på ettersmaken.

Konklusjon: En enkel porter men typeriktig og ikke for lettdrikkelig. God.

Reins IPA Brygg No 32

Farge: Uklar, dyp gylden.

Nese: Rimelig nøytral. Gode bittertoner, gjær, røde frukter.

Smak: Litt utvannet preg. God bitterkarakterm grei fylde og passende lang ettersmak.

Konklusjon: Grei nok, men lider under 4,7%-grensa. Blir veldig enkel men er godkjent og vel så det som butikk-IPA.

Som en ekstra liten overraskelse kom jeg også over en flaske av deres sterkøl som jeg jo også måtte smake på:

Reins Porter Brygg No 25 (5.2%)

Farge: Svart, med et kaffe med melk-farget skum

Nese: Lett, kaffe, sjokolade og litt fjøs.

Smak: Perlende og svært lett i anslaget. Smaken kommer sigende etterhvert og har med seg fjøs, lær, tynn traktekaffe og kjip melkesjokolade. Mørk sjokolade og bålkaffe kommer etterhvert.

Konklusjon: Bedre balanse og kraft enn 4,7%-varianten (Brygg No 31) men mangler intensitet og kraft. Rund og ganske snill variant av porter.

Ukas Ølnytt #4

Folldal: Grimsbu Ølfestival arrangeres for tredje gang denne helga, nærmere bestemt i dag. Et 50-talls frivilling og 40 forskjellige øl fra 15 bryggerier vil være å finne ved foten av hoppbakkene i Stormoegga. Kinn, Atna, Hubertus, Nøgne Ø og Haandbryggeriet er å få, og Atna og Hubertus stiller med bryggere som kan gi litt faglig insikt. Kinn stiller med hele 15 forskjellige brygg, deriblandt to som har premiere denne helgen, Billetter kan kjøpes på nett.

Folldal: Ølkjillærn Bryggeripub har søkt om serverings- og skjenkebevilling i lokalene til Ølkjillærn – ølbutikken i Folldal. Bevillingen ønskes også utvidet til å gjelde å produksjon av øl også. Så ikke nok med at Grimsbu i Folldal har en av landets beste ølbutikker, nå blir det mikrobryggeri også. For de som er lystne på tur ligger Grimsbu i Folldal kommune, omtrentlig midt mellom Hjerkinn og Alvdal.

Konsberg: Det er også ølfestival i Kongsberg denne helga. Stedet er Opsahlgården og festivalen startet i går og fortsetter i dag. Nytt av året der er øl fra Opsahlgårdens eget mikrobryggeri – Kongsberg Bryggeri.

Trondheim: Ukas største nyhet på ølfronten var vel at Ringnes endelig at fått med seg Carlsberg på at E.C.Dahls Bryggeri skal utraderes. Lærdom fra nedleggelsen av Tau i Stavanger har vel gjort til at de enda en stund skal brygge Dahls Pils i Trondheim, og de beholder 14 bryggere til denne jobben. 120 personer får derimot sparken.

Tautra: Ølet Alstaberger (produsert av Klostergården Håndbryggeri i samarbeid med Alstadberg Tradisjonsbryggeri) er det første øl som er tildelt «Spesialitet»-merket. For å kvalifisere til dette må produktet være basert på lokale råvarer og særegne lokale oppskrifter.

Oslo: Ikke nok med at regjeringen vil myke opp informasjonsforbudet norske alkoholprodusenter er befengt med, men nå skal også gårdssalg utredes. Dette er noe Senterpartiet ivret for i den forrige regjeringen, men ble nedstemt av sine partnere. Dersom det går i boks kan småprodusenter selge alkoholholdige varer ut fra produksjonsstedet uten å være begrenset av 4.7%-grensen.

Åmotsdal: På gården Vihus i Åmostdal (Seljord, Telemark) har det vært et mikrobryggeri i noen år. Nå åpner de også butikk i tilknytning til bryggeriet, i tillegg skal det søkes om skjenkebevilling slik at besøkende kan få smake på ølet i ordnede former. Lokalmarkedet er ikke det helt store, da Åmotsdal kan skilte med omtrent 75 husstander, men gjennomgangstrafikken av hyttefolk er stor hver helg. Åpningstidene blir i første omgang fredag og lørdag i oddetallsuker. Første åpningsdag blir lørdag 21. juni.

Oslo: Dagsavisen har begynt å oppdage at det finnes andre ting enn vin og har kjører på med en ølanmeldelse denne uken. Det er Matilda Ale fra Goose Island som omtales.

Oslo: Dagbladet og DinSide har i samarbeid med Norøl og Ølakademiet publiserte en sommerøltest denne uken. 48 øl er avsmakt av både en fagjury og en folkejury. Dagbladet har gjemt den komplette testen bak betalingsmuren så den er litt vanskelig å lese, men DinSide har et utdrag av den liggende ute. Bloggen Godt Drikke har lest den hele testen og både humrer og fortviler litt over resultatene. Uansett er det fornøyelig lesning fra Vidar Pedersen (Godt Drikke).

Nøgne Ø Asian Pale Ale

Nøgne Ø begynner å få virkelig bred distribusjon etter å ha blitt innlemmet i Hansa-Borg Konsernet. Selv min lokale Rimi kan nå stille med 5-6 Nøgne Ø-brygg, deriblandt en av de seneste påfunnene fra Grimstad – Asian Pale Ale, der sitrongress er tilsatt.

Nå skal det sies at sitrongress ikke er en favoritt her i huset, så jeg er noe forutinntatt før jeg begynner på smaksnotatet.

Farge: Uklar dyp gylden.

Nese: Frisk sitrus med litt byggmalt- og hvetepreg. Sitrongresset er der med ikke påtrengende.

Smak: Lett, utvannet sitrongressuppe med litt maltet korn i. Et visst bitterpreg spiller i bakgrunnen.

Konklusjon: Jeg vil ikke kjøpe dette ølet igjen, men ser at nok vil fungere til sushi, lettere asiatiske retter og som leskedrikk for de som ikke har noe imot sitrongress.

Dalarado The Year One

I Dalarna i Sverige ble det startet et lite mikrobryggeri for et drøyt år siden, Dalarado. Mannen bak bryggeriet, Chris Slawson, kommer opprinnelig fra Colorado i USA, der han hadde fiflet litt med hjemmebrygging sammen med venner. Som det så ofte er så sørget kjørligheten for at han gjorde svenske av seg og havnet i Malung (5126 innbyggere), 12 mil sørøst for Trysil. Etter ytterligere noen år med hjemmebrygging og økende kvalitet begynte drømmen om et skikkelig bryggeri å melde seg. Og vinteren 2012 begynte ting og skje og etterhvert kom et 200 liters bryggverk på plass.

I dag produseres omtrent 800 flasker i uka, hovedsaklig av de tre standardølene: Rye Pale Ale, American IPA og Coffee stout. I forbindelse med ettårsdagen ble det brygget er spesialøl – The Year One – en belgisk trippel med kantareller!

Farge: Klar ravgul

Nese: Duft av en særdeles snill trippel med en biaroma av jord.

Smak: Sært, søtt, vanilje, sopp, jordbær, jordtoner og et hint av gjær.

Konklusjon: Ikke helt vellykket men et morsomt påfunn. Men ser ikke at sopp-øl blir noen verdensschlager med det første.

PS! Om noen befinner seg i Malung under årets største arrangement, Dansbandsveckan (13.-19.juli), så vil det være Dalarado-øl å få i ølteltet i Grönlandsparken – deriblandt noen spesialøl.