Måned: desember 2016

Julekalender 2016 luke 16

Nese: Eik, vanilje, appelsinmarmelade og tennveske. Litt mer fruktighet med vann, tennveska forsvinner, og noe læraktig dukker opp.

Smak: Litt rått, treverk, nytt lær. Litt bitterhet med vann, og noe frukt her og, epler kanskje, men også mer unoter.

Kommentar: Hm. Ok, en viss styrke. Her har jeg bommet nesten konsekvent, men slenger likevel ut 50 + som forslag. Og eks-bourbon, i alle fall hovedsakelig. Det er mye unoter her, selv om nesa er nesten ok, så enten så har de ikke vært helt heldige med denne eller så har den vært lagret for kort, men lær skulle tilsi alder, så kanskje helst det første. Og da antar jeg det er en IB. Appelsinmarmelade pleier ofte å signalisere Highland Park, men det er i så fall ellers en svært utypisk HP, og jeg har egentlig mer tro på noe på fastlandet av de mer ustabile, Loch Lomond eller noe annet skvip. Og, nei. Jeg synes ikke det var noe særlig godt, nei.

Fasit: Tenk å ha både rett og ta helt feil på en gang? Highland Park 1995 tappet av Gordon & MacPhail for The Whisky Mercenary. 20 år gammel, refill hogshead, destillert 13.07.1995 tappet 20.07.2015. Og akkurat 50 %.

Lesestoff til helga #139

Whisky

Skottland: Whyte & Mackay moderniserer ved Invergordon, deres «dark grains plant» som har omgjort draff til dyreforpellets skal byttes ut med en «anaerobic digester», som vil generere energi til destilleriet og til strømnettet fra draff. Dessverre innebærer det en mulig overtallighet blant de ansatte, melder The Press and Journal.

Verden: For dagens (selvironiske) latter henviser jeg til Sku’s Recent Eats: How whisky geeks appear to outsiders. Og for en gangs skyld kan jeg anbefale å lese kommentarfeltet også.

Serveringssteder

Storbritannia: The Guardian tipser om The Top 10 Festive Pubs in the UK. The Bow Bar, som jeg nettopp skrev om, er på listen og kommenterer det slik på Facebook: «So we made it into the Top 10 Christmas bars in the UK…….by not doing anything to recognise Christmas.» Men det kan jo være gode pubtips likevel, The Bow Bar er i alle fall verdt å besøke, og ikke for (de manglende) julelysene.

Julekalender 2016 luke 15

Nese: Vanilje, bringebærdrops, pæreis og sitron. Med vann forsvinner den litt.

Smak: Vanilje, eik, vaniljeis, kirsebær. Med vann blir eika forsterket og får en litt besk tone. Litt grønt tre på ettersmaken.

Kommentar: Det var da voldsomt til fruktighet. Best uten vann. Sannsynligvis bare 40 %. Noe sier meg at den har noen år på baken, skal vi tippe… 21? Og enten Lowland eller en lett Highland/Speyside. La oss hive ut et destilleri for moro skyld, hva har vi ikke hatt tidligere i år? Linkwood, kanskje?

Fasit: Geografisk var jeg jo ikke så langt unna, men destilleriene ligger tett i området, så det var en del å ta av. Glen Keith 18 år tappet av Meadowside Blending. Den tapperen var ny for meg. Jeg bommet rimelig kraftig på styrken, den er på 51,5 %, destillert i 1993, tappet i 2012.

Julekalender 2016 luke 14

Nese: Vaniljekrem, einerbær og hint av syrin. Litt mer trenoter med vann.

Smak: Vaniljekrem her også, noe vagt fruktig og en tydelig tresmak. Tresmaken blir litt beskere med vann. I bakgrunnen lurer noe fusel/nyspritaktig.

Kommentar: Må være eks-bourbon. Ikke veldig gammel, vil tippe under ti, egentlig, men tar høyde for at jeg kan være lurt av et relativt inaktivt fat. 46 % eller noe sånt igjen? Synes ikke den gir overvettes med kompleksitet, men den smaker og lukter ganske godt. Tror det er skotsk og tipper Speyside, men det kan være nesten hva som helst. Neppe OB, men jeg utelukker ikke en eller annen «smaksdrevet NAS».

Fasit: Ok, så litt eldre enn 10. Longmorn 22 år fra The Single Malts of Scotland. Destillert 1990, tappet 14. september 2013, 48,1 %. Utenom det med alder var jeg jo mindre på jordet enn inntil flere av tidligere luker.

Julekalender 2016 luke 13

Nese: Fruktig. Jeg hadde nesten sagt bringebær, men Arve drikker en bringebærsaison, så det kan være luftforurensing. Sherryfatspreg. Med vann rosiner og gule epler,

Smak: Definitivt sherryfatspreg, ja. Svisker. Litt gummi. Vann forsterker gummien og gjør den litt svidd, men det dukker også opp rosin, melkesjokolade og et litt bittert trepreg.

Kommentar: Denne er nok sterkere igjen. 46 % i alle fall, trolig 50+. Ikke voldsomt gammel, tror jeg. 14 år eller deromkring. Sherryfatsdominert, eller muligens single cask. Mest sannsynlig Speyside, og jeg kan jo hive ut… Glenfarclas som en mulig kandidat? Eller BenRiach, kanskje, de har fler tapninger som kunne passe. Jeg synes den holder seg på rett side av «for mye gummi», og at den altså er ganske god, men kanskje ikke noe jeg ville løpt og kjøpt.

Fasit: Springbank 15 år. Det føler man jo nesten at det burde vært mulig å kjenne igjen, men dengang ei. 46 % og denne ble tappet i 2015. Aldersmessig ganske presist, da, og fatbruken stemmer vel også, så såååå galt var det vel ikke. Men ikke Speyside.

 

Julekalender 2016 luke 12

Nese: Tørket aprikos, appelsinmarmelade, smørkaramell og noe fatpreg (mot gummi). Mer aprikos og dessuten sagspon med vann.

Smak: Tørt treverk, tørket aprikos, mørk sirup. Vann tar nesten knekken på smaken.

Kommentar: Nå er det nok noe sherry inne i bildet igjen, men jeg ville ikke trodd det var en ren sherryfatstapning. Ikke fatstyrke, heller 40 % skulle jeg tro. Tidlige tenår, kanskje? Oooog… Speyside? En eller annen standardtapning? Det ringer ikke akkurat haugevis med bjeller, riktignok, så kanskje noe litt obskurt noe. Om det er IB må det nesten være Gordon & MacPhail, det er da vel bare de som vanner ned til 40? Nesa var jo god, og smaken forsåvidt ok på full styrke, men den falt litt gjennom etterhvert.

Fasit: Nesten antikk tapning, gitt. Dallas Dhu 10 år fra Gordon & MacPhail (så traff jeg da på noe!). 40 %, selvsagt. 

Julekalender 2016 luke 11

Nese: Fruktig, både appelsin og tropisk frukt. Også noe treverk og lakk eller noe sånt. Vann forsterker lakken, men fortsatt er det mye frukt.

Smak: Aceton, frukt – gule epler – og trelakk. Med vann får den et litt bittert eikepreg.

Kommentar: Jeg blir ikke helt venner med denne. Noe virker kjent, men jeg klarer ikke å plassere det. Jeg tror den er 46 % eller mer (muligens fatstyrke), midt i tenåra (15-16) og… Highland?

Fasit: Vel, Speyside er vel også Highland, og det var kanskje ikke så rart at det var noe kjent. Craigellachie 19 år. Ganske riktig 46 %. Må si jeg var litt skuffet over denne, jeg syne jo 13-åringen er så veldig bra, dette var mer sprikende. Men 13-åringen er jo også billigere, så sånn sett er det jo fint det ikke er omvendt.

Juleøl 2016 del 3

Vi fortsetter med det noe tilfeldige utvalget. Denne gangen noen Arve har plukket også, og han har visst gått mer etter «Oi, har vi drukket noe fra DET bryggeriet før, da?» Men først en sterk variant av Voss sin som jeg drakk i butikkstyrke her tidligere.

Voss Sterk Jolagåva 6,5 %

Nese: Julekrydder (nellik, kanel, ingefær), litt røkelsespreg, sødme i form av… kandissukker.

Smak: Følger opp lukta. Nellik og kanel. Mindre røkelsesfølelse på smaken. Noe bitterhet, som minner mest om brentmalt. Lakris.

Kommentar: Jo, det var en god idé å smake denne. Plenty julefølelse, men mindre ott enn på butikkutgaven. Kanskje den høyere styrken gjorde krydderet lettere å balansere? Fornøyd med denne.

Grad av jul: Fem juletrær.

Tonga Gardsbryggeri Jul på Tonga 6,5 %

Nese: Maltsødme, nellik, eller muligens lakris.

Smak: Nellik, lakris, kandissukker. Tørt og litt bittert i avslutningen. Litt lite karbonert.

Kommentar: Tonga er nytt for meg men vi tar gjerne mer øl herfra om dette er kvaliteten de holder. I følge etiketten brygget med egendyrket humle, og det er jo gøy. Vellykket juleøl, om litt flatere enn ønsket. Smaken er god.

Grad av jul: Fire juletrær.

Finnskogen Mikrobryggeri Finnskognissens Julebrygg 6 %

Nese: Maltsødme.

Smak: Maltsødme, en del bitterhet, hint av lakris og noe litt parfymeaktig, sjokoladenoter og banan.

Kommentar: Mja. Litt kjedelig, kanskje. Helt greit øl, men ikke veldig julete og ikke noe som stikker seg ut ellers heller.

Grad av jul: To juletrær.

Hegg Ølkompani Yulehegg 6,5 %

Nese: Først lite, etterhvert karamell.

Smak: Usj, nei. Det smaker mest bittert. Litt brentmalt, litt karamell, men det er noe rart med den karamellen. Eller er det kanskje bare bitterheten som gjør det? Svidd karamell? Ølet er også overkarbonert, noe som vel ikke hjelper.

Kommentar: Nope. Funker overhodet ikke for meg. Usikker på akkurat hva som har gått galt, men nei. Jeg vet ikke hva de har gjort med den stakkars malten, men det kan umulig være fortjent. Ikke drikkelig.

Grad av jul: Under tvil en stakkarslig liten grankvist.

Addendum: Eskild fra Hegg har kommentert både min og andres innsjekk på Untappd med at de har oppdaget en infeksjon på en del av flaskene (se bildet), og en oppfølgende kommentar med en epostadresse man kan kontakte så skal de prøve å gjøre det godt igjen. Kommentaren i seg selv holder i grunnen for meg, dette er forbilledlig kundeoppfølging i min bok, og jeg noterer at vi må gi Hegg en ny sjanse neste gang vi kommer over øl derfra.

 

Nøgne Ø Julequad 2016 10 %

Nese: Kaffedrops, rosiner.

Smak: Starter med kaffe, dadler og litt bitterhet. Så svelger du og så kommer sødmen og lakrisen. Jeg er ikke glad i søt lakris, men øl som smaker søt lakris er liksom greit.

Kommentar: Joda, dette går an. Burde sikkert sette noen i kjelleren, det er jo opplagt lagringsøl. Vet ikke helt hvor jula kommer inn, men en svært så drikkelig quad er det da.

Grad av jul: To juletrær.

Julekalender 2016 luke 10

Nese: Sitron, syrin og halm. Vann utgjør ingen forskjell.

Smak: Malt, halm, sitrus og et litt rått element. Vann bare demper alt.

Kommentar: Ikke veldig sterk, muligens bare 40 %. Ung, ville jeg gjettet, 10-12 år eller noe sånt (eller NAS). Veeeldig generisk dette her, og i overkant rent destillat, litt fusel ville ha livnet opp. Kan det være at vi er i Irland igjen, siden de insisterer på å trippel-destillere? Ingen usmak, men ingen… vel, smak heller.

Fasit: Definitivt beste treff så langt i år. Irsk blend, 40 % og NAS. The Temple Bar, small batch blend. Denne tappet i 2014, fra eks-bourbon og eks-portvinsfat. Kan ikke si det siste var merkbart.

Julekalender 2016 luke 9

Nese: Vanilje, tropisk frukt (ananas), bjørkeved. Med vann finner jeg mørk sjokolade, lett sot, fortsatt frukt, noe fusel.

Smak: Vanilje, eik, vagt spy. Med vann møbellakk, dessuten både noe bittert og en litt emmen sødme. Noe får meg til å tenke parfyme, uten at det er blomster inne i bildet. Og melkesjokolade av den skikkelig billige typen.

Kommentar: Dette er definitivt sterkere igjen. Skal vi prøve med 50+? Jeg tror ungt, siden man får håpe at unotene ville blitt borte ved lagring. For unoter er det. Helt ok på nesa, men nesten udrikkelig. Når det er sagt kan det jo være nesten hva som helst. Men, tja, en eller annen enten IB fra Highland eller borderline Speyside. Hadde det vært fler IB-tapninger av Dalwhinnie hadde jeg nesten tippet på det. Eller Oban, men der er vi i samme knipa, for jeg tror ikke det er OB.

Fasit: Vel, ung og ung. Glencadam 21 år fra Berry’s. Destillert 1991, tappet 2013, fatnummer 4753 og styrke 53.9 %. Bortsett fra alderen var jeg jo ikke så fryktelig på jordet, selv om jeg vaset rundt på den andre siden av Highlands.