Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Øl
Gvarv: Lindheim Ølkompani har investert kraftig i 2016, et nytt bygg på 400 kvadratmeter står nå klart, med plass til å lagre litt av hvert, blant annet eiketønner fulle av (sur)øl for modning. Ølportalen har tatt en prat med Ingeborg Lindheim.
Annen drikke
Norge: I anledning jula (antar jeg) har ordboken Clue en artikkel om akevitt.
Nese: Torvrøyk, bål, noe søt frukt. Fersken, konkluderer jeg med med vann. Noe tannpastaaktig. Epler eller noe sånt.
Smak: Torvrøyk, sødme. Litt vegetalsk bitterhet med vann, tannpasta her også.
Kommentar: Vel. Sannsynligvis eks-bourbon, det er i alle fall ikke noe tegn til noe annet. Fatstyrke. Tannpastapreget skulle tilsi noen år på baken, særlig siden det til dels overdøver torven, så… 25 +? Jeg tror vi skal til Islay. Ingenting som peker mot sydkysttrioen, så, vel. Caol Ila? Octomore? Peata Bunna? Who knows. Litt rar, men ganske god. Peatfreak som jeg er, synes jeg vel dette er en av kalenderens beste.
Fasit: Jeg er gledelig overrasket over at det ikke viste seg å være peatet BenRiach eller noe, for det er faktisk Caol Ila. Nærmere bestemt en 1984-årgang tappet av Cadenhead. Small batch tappet i 2013, 29 år og 55,5 %.
Nese: Nyper, eller nypete. Tørr eik, dadler, muskatnøtt og mørk sjokolade. Med vann utvikler den litt tobakk og litt eikeparfyme.
Smak: Tørr eik, nypete, grainpreg. Grain og eik blir enda tydeligere med vann, ellers synes jeg jeg finner hasselnøtter.
Kommentar: Sterk følelse av at jeg har smakt dette før. Det kan selvsagt være bare stilen. Og normalt er dette ikke en stil jeg liker, men akkurat nå synes jeg på sett og vis det var ganske godt. Jeg er 99,9 % sikker på at vi skal over dammen til USA. Da er det neppe overvettiges gammelt, men jeg tror den er i det eldre sjiktet, dvs… 15+? Fatstyrke, eller noe sånt, dvs. 50ish prosent. Balcones er et navn som faller meg i mente, men det er ikke akkurat den eneste kandidaten.
Fasit: Evan Williams 23 år. Fra Heaven Hill, som jo er et navn som burde dukke opp siden fatene derfra er hyppig i bruk i Skottland. Men jeg er ikke så sikker på at jeg har drukket noe derfra før… 53,5 %, tappet for Japan i følge Whiskybase. Noe eldre enn jeg trodde, men ellers brukbar gjetting, føler jeg. Og en bourbon jeg liker (selv om eikepreget ble litt slitsomt utover i glasset), det er ikke akkurat hverdagskost.
Nese: Vanilje, pærer – både friske og hermetiske – og eik. Med vann lukter det bare hermetiske pærer med vaniljesaus.
Smak: Eik, vanilje, hint av røyk(?), noe fruktig. Fortsatt mye eik på smaken med vann, litt bitrere preg. Noe maltpreg.
Kommentar: Eks-bourbon, i alle fall. 50 + igjen. 15-18 år, tror jeg, men muligens eldre. Og… Speyside igjen? Tankene går i retning Linkwood. Kan forsåvidt også godt være Highand. Lukter godt, men faller litt gjennom på smak.
Fasit: Ok, da, Highland: Clynelish 1992 fra Cadenheads Small Batch serie. Tappet i 2014, så 21 år og 51,6 %.
Færder Gull 8 %
Nese: Av en eller annen grunn får jeg veldig assosiasjon til svinestek/ribbe. Det må jo være et krydder som gjør det, men jeg er sannelig ikke sikker på hva. I tillegg lukter det tørket aprikos eller noe i den duren.
Smak: Kandissukker med en bitter (brent?) tone. Svisker og et hint av lakris.
Kommentar: Godt, men jeg synes brent/bittertonen på smaken blir akkurat i overkant for aggressiv til å gi toppscore.
Grad av jul: Tre juletrær.
Fæder Røkelse 7 %
Nese: Kaffe og kaffedrops med et lett hint av røyk.
Smak: Starter litt syrlig, men ender i kaffe drukket gjennom brunt sukker i røyken fra et bål.
Kommentar: Har vi funnet et røykøl jeg liker? Det har vi jammen meg. Det er et ganske dempet røykpreg, og det hjelper at det er balansert av såpass mye sødme (og kaffe). Nam.
Grad av jul: Ett juletre.
Færder Myrra 6,5 %
Nese: Mørk sirup, noe julekrydder (nellik, kanel og noe ubestemmelig).
Smak: Mørk sirup og søt lakris. Nellik og kanel.
Kommentar: Dette er en dessert i seg selv. Forsåvidt godt nå, men jeg lurer på hvordan det vil bli med noen års lagring (sannsynligvis et akademisk spørsmål, for jeg tror det er rimelig tomt på polet).
Grad av jul: Fire juletrær.
Austmann Vintersolverv 6,9 %
Nese: Krydderskapet med litt røkelse på toppen. Underliggende sødme.
Smak: Nederlandske pepperkaker (de er tjukkere og mykere enn norske og har en litt annen kryddersammensetning) laget med et parti ingefær som hadde uvanlig mye parfyme-preg.
Kommentar: Godt i år også. Kan sikkert med fordel lagres, jeg har satt en i kjelleren (det blir kanskje fler).
Grad av jul: Fire juletrær.
Nøgne Ø God Jul 2016 (fra fat på Work-Work)
Nese: Julekrydder, en del syrlighet
Smak: Kaffe, bitterhet, litt parfymert preg (røkelse), salt lakris.
Kommentar: Helt ok, men litt for mye typisk Nøgne Ø for meg. Liker du NØstilen er det sikkert toppen, for meg blir det litt midt på treet.
Grad av jul: Tre juletrær.
Nese: Jordbærsyltetøy, eik, kanel. Med vann blir syltetøyet til appelsinmarmelade eller mango chutney og i tillegg lukter det lyng og halm.
Smak: Eik, jordbærsyltetøy, litt bittert trepreg, som å tygge på en kvist. Bitterheten brer om seg med vann, i tillegg vanilje og noe fruktig, men nå mer i retning tørket aprikos.
Kommentar: Spesiell, og ganske god. Men jeg må innrømme at jeg er rimelig blank på hva det kan være. 50+ prosent, tror jeg og litt opp i alder tror jeg også, 21 år eller deromkring. Mest sannsynlig Speyside, men kan være en eller annen Highland også (men ikke Dalwhinnie eller Oban, DET er jeg rimelig sikker på).
Fasit: Nok et destilleri som ikke er blant de første man tenker på: Glen Ord 1987 fra SMWS, tapning nummer 77.32. Destillert 13.08.1987, tappet i 2013, og altså 25 år, fra et refill hogshead og på hele 58,2 %. Ikke helt bullseye, akkurat, men i alle fall på riktig jorde.
Vi starter med to som hører sammen.
7 Fjell Grevinnen 4,7 %
Nese: Litt fruktig og syrlig malt.
Smak: Mye malt, noe krydderaktig eller kanskje heller såpeaktig. Litt «daff pils» på ettersmaken.
Kommentar: Vet ikke helt hvor jula kommer inn. Korianderen blir såpete og einerbæra (som skal være der i følge ingredienslista) smaker jeg ikke mye til. Ikke udrikkelig, men ingen hit.
Grad av jul: Vel, vi vasker jo til jul (eller later i alle fall som), så ett juletre.
7 Fjell Hovmesteren 4,7 %
Nese: Tørt maltstøv, mye malt, i grunn, litt karamell.
Smak: Litt brent, litt bittert, litt karamell, definitivt litt lite fylde. Metallisk på annenhver slurk.
Kommentar: Dette skal være juleøl i engelsk stil, inspirert av brune ales. Jeg vet ikke, jeg, altså. Jeg tror ikke det.
Grad av jul: Ett nek. Kanskje.
Moe Gårdsbryggeri Juleglæden 4 %
Nese: Litt syrlig maltpreg.
Smak: Maltrikt. Overraskende fyldig, men fortsatt «butikkstyrketynt». Lett metallisk humlepreg, med lite bitterhet.
Kommentar: Et bra tørsteslukkerøl for den kalde årstiden, og dermed kanskje egnet til julematen, men i mylderet av juleøl blir det litt anonymt og kjedelig. Pluss for egendyrket korn/malt.
Grad av jul: Ett juletre.
Larvik Mikrobryggeri + Gulating Rudolfs Hreindyr Bjor (Jule3) 4,7 %
Nese: Nellik og einer, og Fenjal såpe.
Smak: Nellik, røkelse, bitter ettersmak.
Kommentar: Litt i overkant mye krydder og litt lite fylde å balansere krydderiene med når det skal drikkes sånn for seg selv, men jeg tenker det kanskje funker bra til fet (dvs. jule-) mat.
Grad av jul: Tre juletrær.
Grad av mormor: Uendelig antall nostalgipoeng (min mormor likte Fenjal såpe, og det fikk hun derfor ofte til jul).
Cervisiam (for Gulating) Seasonal Stash 4,7 %
Nese: Vaniljesukker med et dryss kanel.
Smak: Først tørt stoutpreg med litt kaffe, så et lass med vanilje, før ettersmaken er litt mer mot kaffe og stout igjen.
Kommentar: Å lage noe som skiller seg fra det jevne butikkøl har de klart, og på mange måter er resultatet godt også. Men jeg må innrømme at den mest overveldende assosiasjonen jeg får er til «instant» kaffedrikk. Det vil si en sånn pose med pulver som du heller kokende vann på og så vips har du liksom en cappucino med vaniljesirup. Bare at du smaker at både kaffe, melk og vaniljesirup har vært frysetørret. Og så smaker det litt vann-aktig. Og nå høres jo det hele ganske fryktelig ut, og det er litt synd, for egentlig er det slett ikke så verst. Men jeg er ikke så sikker på at det er sesongens vinner (i butikkstyrke) for meg, akkurat. På en måte er det nok med den ene flaska.
Grad av jul: To juletrær
Færder Jul 4,7 %
Nese: Tørr malt med søtt lakrispreg, anis, lauper.
Smak: Belgisk stil med en del malt i bunnen, med noe syrlighet i tillegg til tørket frukt, og tydelig lakris/anis på toppen.
Kommentar: Ganske fyldig til butikkstyrke å være, men kunne med fordel vært enda fyldigere (men sikkert dermed også sterkere). Likevel, dette må prøves til ribba, tror jeg.
Grad av jul: Tre juletrær.
Nese: Litt tørt trepreg, tørket frukt og fruktkompott, melkesjokolade. Mer krydder med vann (kanel, blant annet), og dessuten eple, og det får meg til å tenke på «mulled cider».
Smak: Sherryfat, eik, lær, mørk sjokolade, tobakk. Mer av det samme med vann, men også krydder.
Kommentar: For å ta det enkleste først: Eks-sherry. Av den gode typen. Fint drikkelig på full styrke, men jeg mistenker sherry-maskering av alkoholen og tror den er fatstyrke likevel. Neppe fryktelig gammel, siden det er så rensket for gummi (brent eller ikke). Dette kan godt være en batch Aberlour a’bunadh, f.eks., ellers er Glenfarclas, Glendronach eller BenRiach aktuelle kandidater, så da holder vi oss vel i alle fall til Speyside. Godt var det, i alle fall.
Fasit: Vel, ok. Glenglassaugh 30 år. Batch 1, tappet i 2013, 44,8 %. Da mistenker jeg vel at price vs. performance gikk litt ned i mine øyne, men det er uansett en knakende god dram.
Qvart Ølkompani Julekjesk 7 %
Nese: Mørk malt, litt ubestemmelig krydder.
Smak: Solid maltgrunnlag, noe sjokoladeaktig og noe fruktaktig i retning kirsebær. Det er også noe vinøst over det hele, jeg får litt assosiasjon til konfekt med likør i.
Kommentar: Spesielt. Jeg antar det er tonkabønnene som gjør det. Jeg er ikke helt frelst, men har heller ikke akkurat noe i mot å drikke opp resten av flaska.
Grad av jul: Tre juletrær.
Inderøy Gårdsbryggeri Musemor 6,7 %
Nese: Mørk malt og nellik.
Smak: Malt, litt mørk sirup, litt nellik, litt generelt krydderpreg.
Kommentar: Mørkt og søtt, men likevel overraskende friskt. Vil tro det er godt til fet mat, så jeg tror kanskje jeg skal plukke opp en eller to til for å drikke i jula. Godt synes jeg i alle fall det var.
Grad av jul: Fire juletrær.
Haandbryggeriet Nissemor 6 %
Nese: Nederlandske kaffedrops.
Smak: Kaffedrops og noe fruktig, en blanding av sukat og dadler eller noe sånt. Tydelig bitterhet, men den er greit balansert.
Kommentar: Forsåvidt et ganske godt mørkt øl, men jeg får ikke helt julefølelsen.
Grad av jul: To juletrær.
CB Juleøl 6,5 %
Nese: Søt malt og karamell.
Smak: Karamellmalt, sødme, litt metallisk bitterhet.
Kommentar: En gang for en del år siden, mens jeg fortsatt egentlig ikke likte øl, kåret jeg CBs juleøl til vinneren i en blindtest. Det skal jo sies at utvalget også var en smule dårligere den gangen, det var vel de store kommersielle og Nøgne Ø og ikke så mye mer. Vel, jeg tenkte det ville være interessant å smake årets utgave. Og konklusjonen er vel helt greit øl, men milevis unna å hevde seg i nåværende utvalg.
Grad av jul: (Vel, det smaker jo kommersiellt juleøl, så) tre juletrær.
Schouskjelleren Juleøl (2015) 7 %
Nese: Tørt korn.
Smak: Tørt stoutpreg, en del bitterhet, metallisk ettersmak.
Kommentar: Hm. Vel, som stout ville den vært kjedelig, som juleøl, vel, hvor er jula? Ikke udrikkelig, altså, men pregløs og det lille som er er ikke voldsomt godt.
Flaska er kjøpt på polet nå i desember, men ølet er tydeligvis 2015-årgangen, siden best før dato er februar 2017 og 2016-årgangen på Untappd er registrert med 6,2 % styrke. Man skulle tro et mørkt øl på 7 % ble bedre etter et års lagring, men muligens har det ikke vært positivt for dette ølet. Vanskelig å si.
Grad av jul: Et par grankvister.
Nese: Eik, vanilje, gule epler, kanel. Med vann dukker det opp karamell og et vagt mintpreg.
Smak: Eik, vanilje, eplekake, kli. Med vann mer eik, litt karamell og et kick av svart pepper på ettersmaken.
Kommentar: Ganske dempet, denne, og ikke veldig kompleks, men underlig sjarmerende, likevel. Sikkert grei drikke i sosialt lag. Jeg vil tippe begrenset styrke, maks 46 % og ikke voldsomt gammel, men ikk pur ung. Midt i tenåra? En eller annen anonym Speysider eller kanskje en vatted tapning?
Fasit: Vatted, ja, eller «blended malt» som det offisielt heter nå til dags. Johnny Walker Green Label. 15 år og 43 %. Helt grei, men ikke verdt prisen konkluderte jeg sist jeg smakte den for maaaange år siden, og jeg er fortsatt enig med meg selv der.