september 2015 – Side 4

Første dag av Vill & Syrlig

Smak selvs lokaler i Hedmarksgata 15 er litt anonyme, så selv om jeg var rimelig sikker på å ha kommet rett var det beroligende med skilting i trappeoppgangen. Jeg var ti minutter før tiden og arrangørene var noen minutter etter, så jeg rakk å stå å henge og bli utålmodig etter å komme inn. Men inn kom jeg, og siden jeg jo hadde prioriteringslista klar styrte jeg rett mot første usmakte sider. Hele 13 nye sidere fikk jeg smakt og skrevet notater for før jeg gikk over til ren sosial surølsmaking. I dag håper jeg å få skrevet i alle fall noen notater for surøl også. Sidernotatene dukker selvsagt opp her på bloggen utover uka.

Jeg har tidligere publisert drikkelig-relaterte bilder på den generelle Instagramkontoen min (@lattermild), men nå har jeg opprettett en egen konto: @drikkelig.no. Følg gjerne med der. Ellers kan jeg også forfølges på Untappd (@mirthful), jeg sjekker inn langt fler øl enn jeg noensinne blogger om.

Lesestoff til helga #81

Skottland: Glenlivet utvider, meldes det i flere kanaler, f.eks. hos Whisky Intelligence.

USA: Heineken kjøper en 50 % aksjeandel i Lagunitas, melder Beer Pulse.

Norge: Hva med en humlehage?

Ukas blogg/nettside: Turen er kommet til den siste aktive whiskybloggen på norsk som jeg vet om. (Har jeg gått glipp av noen? TIPS MEG!) Rune Morten skriver smaksnotater (sjekk arkivet), men tipser også om nyheter, både i form av nye tapninger og smakinger, sistnevnte særlig i Bergen, siden det er der han holder til.

Ego Brygghus Lactic Rain 5%

Ego Brygghus holder til i Torp mellom Fredrikstad og Sarpsborg (og må derfor ikke forveksles med den Torp i Vestfold som har egen flyplass). De har nå holdt på i litt over ett år og har fått flere øl inn på polet og har også en del øl tilgjengelig i dagligvareklassen gjennom spesialforetninger.

Lactic Rain er Ego Brygghus’ variant av berliner weisse som har fått et lite fokus på polslippet nå i september. Ananas og bringebær er tilsatt for et lite særpreg. Alkoholstyrken er også noe over snittet for arten, men det måtte den være for å kunne selges på Vinmonopolet.

Farge: Herlig uklar strågul.

Nese: Lett og syrlig hvetekarakter med en markant bringebæraroma.

Smak: Lett og syrlig med en godbringebærsmak. Ananasen er tilstede i en mer beskjeden rolle.

Konklusjon: En forfriskende og fruktig øl som er skummelt leskende.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim (64,90 / 50cl)

Sør Øst Høst Hoppy Red Ale 6,5%

Det dukker til stadighet opp nye bryggerier i Norge og et av de nyeste er Sør Øst Bryggeri AS. Ikke mye å finne på interwebben annet en at selskapet ble registrert 31. juli 2015 etter å ha blitt stiftet 1. juni samme år. Det er da ikke ille å få sitt første øl inn på polet allerede i september (særlig med tanke på at anbudsfristen vel gikk ut før bryggeriet ble stiftet). Dette kombinert med at bryggeriets adresse er en villa på Vinterbro utenfor Oslo leder meg til å mistenke at ølet er brygget hos noen andre. Også morsomt å legge merke til epostadressen som oppgis på etiketten er til et domene (sorost.com) som fortsatt er ledig på markedet.

Selve ølet er en opphumlet red ale med Warrior, Columbus, Cascade, Simcoe og Fuggles. Maltoppskriften er Pale Malt, Cara Pils, Amber og røstet bygg. Antar det er en skrivefeil at gjær ikke er med på innholdsdeklarasjonen, da jeg tror ikke den er villgjæret.

Farge: Mørk brun med et lite mørkerødt skjær. Pent og tykt skum med småbobler.

Nese: Malt og lite annet.

Smak: Bittert humlebitt mot en bakgrunn preget av småsvidd malt.

Konklusjon: Ubalansert og ensformig.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim (56,- / 50cl)

Vill & Syrlig

Ølportalen har fått tak i en mer detaljert liste over øl og sider som blir tilgjengelige på Vill & Syrlig i helgen. Som vanlig har jeg lagt inn lista i et regneark for å kunne vri og vende på den litt, og ser ingen grunn til ikke å dele:

Oversikt i spreadsheetformat.

Sees vi på fredag?

Torsdag: Regnearket er oppdatert med noen flere øl/sidere, etter at en liten fugl hvisket meg i øret.

Maeloc Sidra Seca 4,5 %

Siste variant ut fra Maeloc for denne gang, og helt klart den jeg har høyest forhåpninger til. Så er jo den potensielle fallhøyden større.

Nese: Skikkelig eplemost, klart mindre sødme enn på Dulce’en. Tydelig gjærpreg, det lukter sider.

Smak: Knusktørr er den ikke. Det smaker rødlige epler, men med innslag av Granny Smith

Kommentar: Joda, dette går an. For min del kunne den gjerne vært langt mer ekstrem, men vi snakker i det minste skikkelig sidersmak nå. Den er kanskje litt tynn på smaken, det kan ha noe med alkoholstyrken å gjøre, men jeg kommer nok til å kjøpe fler av denne.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Er det bare jeg som synes det er kult med pull-top?

Maeloc Sidra con Pera 4 %

Nese: Det lukter pære lang vei, men pære, altså, ikke pærebrus. På nært hold kommer eple- og siderpreget og den har også noe bivoksaktig over seg.

Smak: Epler og pærer de henger på trærne og når de blir modne så faller de ned. Modne, ja, det smaker (over)modne røde epler og bartlettpærer. Og bivoks. Hvor kommer det fra, mon tro?

Kommentar: Langt mer spennende enn den jevne søte, eller halvtørre, sider tilgjengelig i norske butikkhyller, men for søt til å være noe voldsomt fristende å kjøpe mange flasker av. Likevel, som med Dulce lurer jeg på om ikke den ville være god til (salt) mat? Man har da ølpølse i hus, så en kjapp test bekrefter, at jo, det fungerer utmerket. Prøv den til spekemat, altså.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Maeloc Sidra Dulce 4,1 %

Tre nye spanske sidere dukket opp i hyllene til Gulating ølutsalg i Trondheim i dag, og da er det ikke annet å gjøre for en stakkars blogger enn å kaste seg over dem, eller hva? Først ut: Dulce. Som betyr søt. Ikke den jeg har mest forhåpninger til, med andre ord.

Nese: Søtlig eplemost, men med gjærpreg.

Smak: Søt eplemost, men umiskjennelig «ekte sider»-preg.

Kommentar: Mye bedre enn ventet. Visst er den for søt, men brus er det ikke. Vi skulle sendt en flaske av denne til alle norske og svenske produsenter som skriver «halvtørr» på flaskene/boksene og sagt: «SE. DUUUL-CEEE. Sånn smaker søt sider! Tror dere virkelig at halvtørr er riktig ord for det dere lager?» Til mat tror jeg dette kunne funke ganske bra, siden den har kraftig nok smak. Med så mye sødme… til spekemat, kanskje?

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Bunnahabhain Mòine 46,3 %

Bunnahabhain har brukt Mòine-navnet før, da på Feis Isle-tapninger, men dette er en NAS spesielt for det svenske markedet og ble sluppet på Systembolaget 1. september. Til den nette sum av 389 SEK var det ikke nødvendig å tenke seg så lenge om før denne havnet i handlekurven når vi var en svipptur til Funäsdalen i går.

Nese: Røyk med underliggende sødme, mango og bakt eple, kanskje litt kjeks. Litt skarpere med vann, det lukter tørt gress og bråtebrann.

Smak: Røyk, kalk, kjøleskapsis. Om du kunne røyke snø og så spise den tror jeg det ville smakt omtrent som dette. Vanilje er det også her, og sort pepper på ettersmaken. Inntrykket blir varmere med vann, noe fruktig dukker opp i bakgrunnen og røyken blir mer bålaktig.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av helt utmerkede NASer fra Bunnahabhain, og er vel i det øvre skiktet av det de har utgitt. Jeg skal teste den mot en Toiteach, for inntrykket mitt nå er at Mòine er hakket vassere, men det kan være hjernen lurer meg. For den prisen er den i alle fall et knallkjøp.

Balholm Handverk cider med bær 4,7 %

Innholder eple, bringebær, rips, rabarbra og humle. Akk, ja. Lekkert bringebærdropsfarget er den, men hvorfor humle?

Nese: Vagt bæraktig med floralt humlepreg.

Smak: Bringebær, og bær generelt med litt bitt, går over i hjemmelagd, usukret bringebærsaft. Det er ikke noe opplagt humlepreg på denne, faktisk, men en litt ubestemmelig, vegetalsk tone over det hele, så jeg får assosiasjoner til bringebærbusk, ikke bare til bærene. Rabarbraen har nok bidratt mer til syrligheten enn til smaken ellers.

Kommentar: Nå snakker vi. Kanskje ikke noe jeg vil drikke litervis av, men dette kommer mer i klasse med en lambic med bær enn med såkalt svensk sider med bær. Og det er altså slett ikke negativt. Hvordan humla kan funke så greit på denne og så katastrofalt dårlig på pæresideren er meg uforståelig, men denne gir meg håp om at jeg også kan overbevises om at humle i sider er en god (eller i alle fall brukbar) idé.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.