Compass Box Flaming Heart 10th Anniversary Edition 48,9 %

Flaming Heart er en tapning Compass Box slipper i begrenset opplag med ujevne mellomrom, og er en vatted malt (altså ren maltwhisky, men fra mer enn ett destilleri). Dette er den tredje utgaven, tappet i 2010.

Nese: Kanel og kandisert sitron. Peisbål. Med vann ledes tankene til sotete kobber og appelsinmarmelade.

Smak: Sotete murstein og peisbål. Bakte epler. Ettersmak av bitre mandler. Trenger vann. Med vann blir røyken om  noe tydeligere, men det dukker også opp en del krydder, laubærblad og lett svidd timian. Fortsatt epler, og etterhvert mer frukt; pærer og melon.

Kommentar: Til en ok pris hadde jeg gjerne kjøpt en flaske. Fin kosedram.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Longmorn 1992 21 år Single Malts of Scotland 49,7 %

The Single Malts of Scotland er en serie tappet av The Whisky Exchange, denne kommer fra et hogshead med fatnummer 110979.

Nese: Eik, varme og et plutselig blaff av pærebrus (Oskar Sylte, selvsagt). Fler fruktige toner med vann, epler og pærer, men også, tja, kålrot? (Ok, det er ikke en frukt.)

Smak: Eik, rosiner og havrekjeks. Mer maltpreg med vann. En sving innom krydderskapet også, anis og allehånde. Og sjokoladekjeks på ettersmaken, som henger i lenge.

Kommentar: Nok et hyggelig bekjentskap. Longmorn er et sånt destilleri som jeg egentlig har generelt godt inntrykk av, men som jeg har en tendens til å glemme å se etter whisky fra. Disse to ga mersmak.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Longmorn 1992 19 år Friends of Oak 46 %

Nese: Eik, einertre og granskudd. Tropisk frukt og rosmarin med vann, etterhvert gule rosiner og hermetisk fersken.

Smak: Grønne urter; rosmarin? Eik og vanilje. Mer bittert trepreg med vann, men også tropisk frukt. Mango, tror jeg.

Kommentar: Trengte litt tid i glasset, førsteinntrykket var veldig endimensjonalt, men så blomstret den opp. Et hyggelig bekjentskap.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Lesestoff til helga #71

Oslo: Surøl og siderfestival? I’m in!

Japan: Det har gått rykter en stund, men denne uka ble det offisielt; Nikkas strategi for de nærmeste årene er en line-up uten maltwhisky. Nonjatta har en grundig oppsummering, inkludert noe bakgrunnsinformasjon for hvorfor dette skjer, Thomas har skrevet om saken på Whisky Saga, inkludert tips om hva som fortsatt er tilgjengelig i Norge og Sverige, om du skulle føle et plutselig behov for å hamstre.

Islay: Kilchoman kjøper Rockside Farm. Gården som ligger vegg i vegg med destilleriet har vært drevet av Mark og Rohaise French i 30 år, og har produsert bygg for Kilchoman siden destilleriet startet. At Kilchoman kjøper gården sikrer tilgangen også for fremtiden, og kanskje kan driftsbygningene brukes til noe destillerirelatert? Uansett taler det positivt for Kilchomans økonomi at de har mulighet til å kjøpe gården.

Irland: The Malthound melder at Brown-Forman skal bruke femti millioner dollar på et nytt destilleri på Slane Castle Estate i County Meath.

Trondheim: Byavisa har snakket med Carsten Tourrenc, eier og daglig leder av Antikvariatet (Trondheimsprisen for Årets utested).

Oslo: BD57 åpnet på onsdag, Øl-akademiet var innom.

Trondheim: Her på drikkelig har vi selvsagt testet Tommys Bartestout, Godt i glasset forteller historien bak ølet. God (om litt trist) historie, godt øl.

Trondheim: Aperitif skriver om Austmann.

Myken: Lyst på litt reisefeber nå som sommerferien nærmer seg? Ali Boston har besøkt Myken, det har jeg også lyst til.

Orkenøyene: Highland Park introduserer to nye “omvisningsvarianter”, VIP og VIPVIPVIP.

whiskysagaUkas blogg/nettside: Det er på tide at Whisky Saga får sin plass i denne “spalten”. Det er på mange måter synd at Thomas og Tone begynte å skrive mest på engelsk, men hva har man Google Translate til?

 

Blair Athol 1988 26 år van Wees 46 %

Fat nummer 6850.

Nese: Trelakk og neglelakkfjerner. Bak der er det sitrus og vanilje. Åpner seg med vann og avgir hvite blomster, mer vanilje og noe tropisk frukt.

Smak: Eik og trelakk. Vanilje og tørket banan. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: Litt overdrevet fatpreg. Ikke vondt, men litt lite spennende.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Thatchers Somerset Rosé 5,4 %

IMG_6650

Nese: Tørre, røde epler.

Smak: Jordbær, men det kan være fargen som lurer meg… Melne, røde epler. Etter flere slurker blir jordbærsyltetøy det mest dominerende smaksinntrykket.

Kommentar: Sykt rosa, men ikke voldsomt søt. Fullt drikkelig, men jeg foretrekker nok de andre Thatchersvariantene, det blir litt for mye jordbærsyltetøy etter en stund. Jeg blir fristet til å sitere (eventuelt parafrasere) Sound of Music: Grevinnen: “This lemonade is perfect. Not too sweet and not to sour.” Max: “Just too… pink.”

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Thatchers Gold Somerset Cider 4,8 %

IMG_6649

Nese: Klassisk musserende eplesider med et hint av appelsin, men mest eple.

Smak: Frisk og klassisk. Tydelig, men ikke akkurat sterk, eplesmak. Tørr munnfølelse.

Kommentar: Litt kjedelig, men ellers helt ok. Noen utesteder må gjerne få det for seg å ta inn denne i stedet for Magners, her er det i alle fall ingen plagsom sødme, men den er ikke ekstrem nok til å skremme bort nybegynnere heller, akkurat.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Kølster Cider 2013 Tap III 5 %

IMG_6651

Nese: Bakte, men syrlige epler.

Smak: O, ja. Syrlig og tørr. Tydelig eplesmak, grønne, litt umodne hageepler. Epleskall. Behagelig perlende.

Kommentar: Her får norske importører kjenne sin besøkelsestid og hive seg over godsakene, så lover jeg å hamstre. Ikke munnsnurpende tørr, men det gjør bare at den er mer behagelig å drikke enn de mer ekstreme variantene (den er nesten skremmende lettdrikkelig). Det blir nesten ikke bedre.

Mortlach 1978 20 år Rare Malts 62,2 %

Nese: Appelsinmarmelade og grillmarinade. Syltetøy laget av mango og annen tropisk frukt. Med vann finner jeg mørkbrent kaffe, sukat og rabarbragrøt.

Smak: Sukat og rosiner. Krydder og appelsinmarmelade. Mango chutney. Kaffe. Brent sukker med vann, mørk sirup og grillet mango. Lang ettersmak med kaffetoner og sirup.

Kommentar: Nam. Now we’re talking. Dette er noe å skrive hjem om, særlig siden det ikke er noen sherry-bombe og Diageo-tappet Mortlach har gjerne vært det. Blodfans vil kanskje savne kjøttpreget som ofte finnes i Mortlach, men her er det så mye annet for nesa og ganen å leke seg med at jeg ikke savner noenting.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Benromach 1978 19 år Rare Malts 63,8 %

Nese: Sitrus – sitron – og granskuddsirup. Vanilje og tørr ved. Med vann finner jeg kandisert appelsin og brent sukker.

Smak: Vanilje, nøtter og trelakk. Snillere med vann (den var tross alt nesten 64 prosent før, så det er kanskje ikke så rart). Appelsinmarmelade og småkaker.

Kommentar: God, og litt annerledes. Burde testet den opp mot en ny Benromach, egentlig.

Takk til IvarA for smaksprøven.