Glenburgie Glencraig 1981 31 år 50,8 %

Glencraig er sprit destillert på Lomond stills som fantes på Glenburgie fra 1958 til 1981, det er altså sprit av en helt annen karakter enn potstill-produsert Glenburgie.

Destilleriet er totalrenovert, og Lomond-still finner man ikke der lenger, men mølla er garantert den samme, disse møllene varer nesten evig.
Destilleriet er totalrenovert, og Lomond-still finner man ikke der lenger, men mølla er garantert den samme, disse møllene varer nesten evig.

Nese: Smør, og danske smørkjeks. Lime og noe vegetalsk, (løv)krattskog om våren og seljefløyter. Med vann får den blomsterpreg, syrin og appelsinblomst.

Smak: Vanilje og vaniljebitterhet, treflis, men også friskere noter av bær. Etterhvert melkesjokolade, men fyllt sjokolade, med noe syrlig, fruktig fyll. Vann demper bitterheten og trepreget, det som henger igjen er noe tørt, nesten sandaktig, melkesjokoladen og frukten.

Kommentar: Jeg likte denne langt bedre enn jeg hadde ventet på forhånd. Lomond-stills produserer sjelden sprit jeg liker, og alderen er heller ikke i utgangspunktet noe pluss i min bok, men kombinasjonen fungerer bra.

Glenburgie 1978 17 år Cadenhead 50,8 %

Meskekaret på Glenburgie, med Ballantines-logo bak, siden Glenburgie er en av hovedmaltene i Ballantines.
Meskekaret på Glenburgie, med Ballantines-logo bak, siden Glenburgie er en av hovedmaltene i Ballantines.

Nese: Sitron, nyklipt gress, friske urter av noe slag. Lynghonning og appelsinskall med vann, et vagt hint av noe jeg ville kalt røyk, men som kanskje heller mot pepper.

Smak: Skarp og litt bitter, mye alkoholstikk. Litt treverk og hint av honning. Med vann blir den mye bedre, og får fruktighet – honningmelon – og litt nøttetoner.

Kommentar: Ingen stor whisky, men med vann er den en helt ok dram, og det er artig å smake en såpass gammel tapning av Glenburgie (1978+17 blir 1995, den har tilbragt fler år på flaske enn på fat, med andre ord).

Rømers Ren Hyldeblomst Cider 4,8 %

Jeg må få lov å krangle litt på navnsettingen på denne. “Ren Hyldeblomst Cider”? Enten er det ren sider eller så er det ren gjæret hyldeblomstsaft (og da er det ikke sider, sider er laget av eple, dermed basta). “Ren hyldeblomst og æble cider”, “Æblecider med hyldeblomst” eller bare “Hyldeblomst cider” hadde vært langt bedre beskrivelse. Ellers er det finurligheter i ingredienslista også, der står det nemlig “Ingredienser: Gæret æblejuice og hyldeblomst, citronsyre og gær”, og jeg lurer derfor på om de har tilsatt gjær etter at eplejuicen har gjæret?

Nuvel, vi smaker:

IMG_6251

Nese: Jeg synes det lukter rognebær, jeg. Selsomt.

Smak: Eplemost med et friskt, lett syrlig preg av hylleblomst.

Kommentar: Jeg vil ha den tørrere, selvsagt. Det er godt, forsåvidt, men smaker for likt eplemost. God eplemost, for all del, men det blir som med (rus)brus: Jeg vil ikke ha alkohol i eplemosten min heller.

Kjøpt i Føtex i København.

Sheppy’s Falstaff Apple Cider 5,6 %

Denne sideren er fra Sheppys “Single variety”-serie, og er altså laget av bare en epletype, nemlig Falstaff. Falstaff er et såkalt dessert-eple, og da skulle man jo tro at sideren ble for søt (normalt er siderepler ikke spise-epler). Sheppys kaller sideren “medium-sweet”, og med skandinavisk bakgrunn (der “halvtørr” er søtere enn Mozell) høres det avskrekkende søtt ut, men denne er tross alt britisk…

IMG_6253

Nese: Melne, røde epler, petroleum og voks.

Smak: Røde epler, lett petroleumspreg.

Kommentar: Spesiell. Det er mye sødme her, men ikke brus-sødme på noen som helst måte. Petroleum/voks tror jeg aldri jeg har notert på en sider før, så det var en overraskelse. Godt er det.

Kjøpt på København Ølfestival.