mars 2015 – Side 4 – drikkelig.no

Box Cask Sample Sherry Cask #A682 53,8 %

Destillert 5. oktober 2011, tappet 29. november 2014, upeatet variant lagret på et 40-liters eks-oloroso sherryfat.

Nese: Smørbukk, mye smørbukk. Litt ristet korn. Med vann dukker det opp gummi på nesa også, varme bildekk. Også her får jeg hint av svart pepper.

Smak: Brent gummi, hageslange og et svakt hint av karamell. Det blir litt mindre intenst med vann, men inntrykket av å tygge på en hageslange henger i.

Kommentar: ALT for mye fat, spesifikt eks-sherryfat, for meg. Da tar jeg langt heller det litt vel unge preget på bourbonvarianten. Artig å smake (og i kontrast med den forrige: skoleeksempel på hvor mye forskjell fatet kan gjøre for spriten), men dette er dessverre ikke drikkelig.

Östersund City Lager 5%

Denne lageren fra Östersundsbryggeriet Jemtehed & Brande er brygget til ære for hjembyen deres. Upastaurisert og ufiltrert er dette en hyllest til den store lille byen Östersund.

Farge: Lys oransjegul. Tynt, hvitt skum. Lite bunnfall og grums til ufiltrert å være.

Nese: Lett sitrus og et bittelite hint av sødme. Generelt ikke mye i det hele tatt.

Smak: Frisk sitrus, malt og kullsyre. Noen krydderier (kardemomme og kanel) leker litt i bakgrunnen. En litt sur kullsyrearoma ligger og overdøver ettersmaken.

Konklusjon: En kurrant og god lager, selv om ettersmaken heftes litt av kullsyra. Definitivt et hakk eler sju opp fra de kommersielle lagerene som serveres på bar og i så måte et prisverdig tiltak. Et hederlig alternativ en varm sommerdag i Östersund.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (23,80 SEK / 33cl)

Box Cask Sample Bourbon Cask #A747 54 %

Destillert 30. juni 2012, tappet 8. januar 2015, upeatet variant lagret på et 40-liters eks-bourbonfat.

Nese: Karve og furunål, vanilje og litt fusel. Litt sitronpreg med vann, mer fusel og svart pepper.

Smak: Svart pepper, vanilje og krydder, men også lett svovel og fusel. Den unge alderen blir tydeligere med vann, men pepperet henger i, også på ettersmaken, og den får en smak av syltet sitron.

Kommentar: Ung, men lovende. Fremstår definitivt som for uferdig til å drikkes nå, men det er vel heller ikke poenget med disse «fatprøvene» til Box.

Brewdog/Weihenstephan India Pale Weizen 6,2%

Weihenstephan (Bayerische Staatsbrauerei Weihenstephan) kan spore sine røtter tilbake til år 725 da Korbinian av Freising (biskop og senere helgen) sammen med 12 andre grunnla benediktinerklosteret Weihenstephan, og som vanlig var på slike klostere ble det brygget øl. Kommersiell brygging tok til i 1040 da klosteret fikk løyve til å brygge for salg.

Til sammenligning kan Brewdogs historie spores tilbake til 2007.

Denne India Pale Weizen er et møte mellom Weihenstephans klassiske hveteøl og Brewdogs humlegleder. Kort sagt er det en klassisk hefeweizen men som er humlet som en IPA. Det er maltsortene Extra Pale, Wheat og Münchener som er brukt mens Simcoe og Centennial er humla. Selve brygginga har funnet sted hos Brewdog i Skottland.

Farge: En uklar gulaktig farge med hint av bunnfall og et tynt, hvitt skum.

Nese: Fruktig og delikat hvetekarakter. Et overraskende lett humlepreg som gir sitrus og grønne blader.

Smak: Smaker som en litt fyldigere IPA. Anslaget er dominert av en viss bitterhet med hveteølkarakteren i bakgrunnen. Hveten med sine frukter (særlig banan og mango) kommer etterhvert mens bitterheten mer spiller annenfiolin og bygger opp under smakene.

Konklusjon: Overraskende low-key til Brewdog å være. Herlig hvetekarakter som får et ekstra piff av den ekstra humla. Ganske så godt.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim (51,90 / 33cl)

Knob Creek Kentucky Straight Bourbon 50 %

I følge Edringtons representant i Östersund er Knob Creek samme mash-oppskrift som Jim Beam White, men den er altså lagret 9 år (mot Jim Beams fire).

Nese: Vanilje, eikeplank og litt syrlig mango chutney. Med vann får den et litt uheldig surt preg som minner for mye om spy til å være helt behagelig. Den har også det tørre melisaktige på nesa.

Smak: Eik, lett drag av parfyme og mer eik. Melis og eik med vann, bitterhet fra fatet og hm, mandler, tror jeg.

Kommentar: Jeg er vel ikke helt solgt, akkurat, og jeg foretrekker faktisk den yngre varianten, om vi altså kan kalle Jim Beam White for det. Her blir det rett og slett for mye fat og for lite annet for meg.

Äppelbo Amarillo IPA 5,2%

Äppelbo Bryggeri holder til i tettstedet Äppelbo i Dalarna, ikke langt unna fylkesgrensa til Värmland. Bryggeriet ble grunnlagt i november 2013 og det første årets ble brukt til mye eksperimentering før de nå i det siste har begynt etablert et halvfast grunnsortiment. Eksperimentering og uttesting er fortsatt noe som skal ligge i grunnvollene til bryggeriet.

Som navnet tilsier er det Amarillo som gjelder i denne IPA’n. Pale Ale, Münchener og en dæsj Amber er maltsortene som er brukt.

Farge: Dyp oransjegylden. Pent og hvitt skum.

Nese: Fjøspreget er framtredende (infeksjon?). En viss fruktighet er å spore i bakgrunnen sammen med en tørr kornaroma.

Smak: Frisk og lett søtlig med et innestengt preg. En liten bismak av lett muggen kjeller er også tilstede. Noen kryddertoner og også å finne. Men det hele er rimelig lett og forglemmelig.

Konklusjon: Lett, frisk og enkel IPA med en del unoter av fjøs og kjeller. Ingenting å skrive hjem om. Får håpe de klarer å brygge noe bedre etterhvert.

Innkjøpt: Systembolaget BU (26,90 SEK / 33cl)

Fryken Havre Ale 5,6%

I den langvarige serien «Nye Svenske Bryggerier» er turen kommet til et bryggeri som kom til verden i 2014 – Västra Ämterviks Bryggeri. Stedet er Sunne i Värmland like ved innsjøen Frykens bredd (verdenskjent gjennom Thore Skogmans sang Fröken Fräken – mest kjent er vel Sven Ingvars versjon). Lokalene er et gammelt storkjøkken fra 40-tallet der mesketanken er en ombygd 1250 liters melketank med varmetepper innvendig til oppvarming, gjæringskarene er åpne og kjølerommet inneholder langringstankene.

Noe som skiller Västra Ämtervik fra andre er at de bruker havreskall (restprodukt fra en lokal skrädmjölsmølle (skrädmjöl er mel av røstet havre, en tradisjonsrik råvare som man lager nävgrö/mutti av).

I Havre Ale finner vi i tillegg til havre pilsner-, münchener-, karamell- og hvetemalt. Engelsk ale-gjær er brukt for å gi en fruktigere karakter. Humlesortene er Fuggle, First Golf og Sterling.

Farge: Gylden bronsefarge med en tynt lett brunaktig skum.

Nese: Lett karamellaktig aroma sammen med en litt ristet karakter.

Smak: En lett søtlig (karamell) karakter. Malten kommer godt fram mens humla ligger trygt i bakgrunnen. Ingen voldsom fylde men grei nok, den søtlige maltkarakteren blir liggende igjen et god stund.

Konklusjon: Et søtlig brygg som nok vil passe bedre til mat enn alene (de anbefaler den til solid husmannskost eller krydderrike gryter). Til å være et nytt bryggeri er det mer enn godkjent og jeg kjenner at jeg nok har en liten forkjærlighet for stilen (britisk).

Innkjøpt: Systembolaget BU (27,10 SEK / 33cl)

Jim Beam White Label 40 %

Nese: Vanilje og friske bjørkekvister, litt peprete urter. Med vann blir kryddered mer kanelaktig og jeg finner også en metallisk tone, og tørr melis.

Smak: Eik og vanillin. Mer krydder med litt vann.

Kommentar: Ganske god lukt, og helt ok smak, selv om jeg ikke akkurat hopper i taket av den. Mindre parfymert enn jeg ofte opplever bourbon, så dette er en bourbon jeg faktisk kunne drukket.

Aass California Hveteøl 4,7%

Aass Bryggeri i Drammen var ganske tidlig ute med spesialøl i forhold til noen av de andre store bryggeriene. Vi skal faktisk helt tilbake til 2007 da Aass opprinnelig lanserte Aass Gourmet-serien (to år senere ble den relansert på boks). Fram til da hadde vel de fleste butikknyhetene til de store bryggeriene dreid seg om en nyskapene, unik, enestående og grensesprengene lys lager.

Nøyaktig hva et California Hveteøløl er har jeg ingen anelse om, da jeg aldri har hørt om det før. Boksen sier at det «er et lyst, undergjæret øl med hvitt skum. Det har sitt utspring fra bryggerikulturen langs vestkysten av USA. Blandingen av hvetemalt og byggmalt, sammen med en bitter humle, har blitt drukket i årtier til mat»

Farge: Lyst strågult, litt bleik. Skummet er korrekt nok hvitt.

Nese: Hint av hvetekarakter som nesten overdøves av den mer intense duften av lagerøl.

Smak: Lett bittert, noe fruktighet og et hint av hvetearomer. Frukten blir liggende litt på ganen og gir toner av eple, fersken og kiwi før det ebber ut i en litt emmen ettersmak.

Konklusjon: Innholdsfortegnelsen oppgir byggmalt før hvetemalt, så allerede der melder mistanken om at det ikke er et hveteøl seg. Og smaken hinter om at det ikke er brukt hveteølgjær i dette brygget. Dermed ender de opp med en lager med hvete oppi (litt som Lysholmer Spesial og Hansa Premium – bare med mer hvete). Ikke vond, men dønn kjedelig og få fellestrekk med hveteøl.

Innkjøpt: Meny Moholt, Trondheim

BenRiach 15 år Sherry Finish 46 %

Lagret på amerikanske eks-bourbonfat og så sluttlagret på Pedro Ximenez eks-sherryfat.

Nese: Bringebærsyltetøy, tørket frukt og vanilje. Bringebærsyltetøyet får selskap av appelsinmarmelade med vann, og også litt brent sukker.

Smak: Brent sukker, plommesyltetøy og eik. Hakket bitrere med vann, ellers mye det samme.

Kommentar: Et snilt sherrymonster, kan man vel kalle dette. Relativt velbalansert og ganske god, men den blir rett og slett litt for søt for min smak til å nå helt opp.