I likhet med Tre Kronor Guld er Blågul et forsøk på å spille på svenskenes nasjonalfølelse. Dette ølet er det Carlsberg Sverige som produserer og det ble lansert i 1998 – da en ny epoke innen sterkølsegmentet på Systembolaget startet (sitat slutt). Resten av det Carlsberg selv skriver er rimelig morsom lesning så jeg gjengir det i sin helhet:
Oktober 1998 markerade starten för en ny epok inom starkölsegmentet på Systembolaget. Då lanserades nämligen BlåGul. Det fördelaktiga priset och den 70-tals inspirerade designen förde snabbt upp BlåGul som överlägsen etta på Systembolagets försäljningslista. Inget öl hade haft så stor marknadsandel som BlåGul på 10 år.
Man kan säga att BlåGul är svenskhet på burk.
I 2013 var Blågul på 41.plass på listen over mest solgte øl på Systembolaget, og da hadde de nær doblet salget i forhold til 2014. Blågul sto i 2013 for 0,6% av ølsalget på Systembolaget som domineres av Sofiero med 6,72% av ølsalget.
Farge: Kobber
Nese: Nærmest fraværende. Hint av emment korn
Smak: Lett anslag. Vandige og flyktige bittertoner kommer etterhvert. Svært kort på ettersmaken.
Konklusjon: Om dette er svenskhet på boks så er svenskheten lett, ukomplisert og sklir ned uten motstand. Etterlater seg heller ikke noe smak eller preg. Et klassisk bøtteøl – Skål.
Gose er et tradisjonelt tysk surt hveteøl som hadde sin opprinnelse i byen Goslar i Niedersachsen, Tyskland. Grunnet den lokale tilhørigheten fikk øltypen i sin tid unntak fra den tyske renhetsloven.
Så hva får man når er danskt fantombryggeri (Kissmeyer) og et tysk fantombryggeri (The Monarchy) møtes? jo en Viking Gose, som selvfølgelig inneholder enebærkvister og røyksalt i tillegg till hvetemalt, byggmalt, humle og gjær – eller kort sagt: Viking Smoked Gose. Bryggingen har funnet sted hos Vormann Brauerei i Hagen-Dahl, litt sør for Dortmund.
Farge: Ufiltrert, strågul
Nese: Sur røyk. Bacon. Overraskende lett.
Smak: Kjøtt. Salt. Lett røyk. Syre og et hint av gjær.
Konklusjon: Lett, elegant og aldri så lite småsært. Ganske godt var det faktisk.
Hva får man når engelske Siren Craft Brew (Berkshire), amerikanske Hill Farmstead Brewery (Vermont) og danske Mikkeller (København) går sammen om et brygg? Jo en IPA som later som den er Limoncello (italiensk sitronlikør). Om en del nettsteder er Grassroots Brewing oppgitt som medbrygger. Dette er Hill Farmsteads fantombryggeri.
Ølet er brygget hos Siren Craft Brew i Finchampstead og utgangspunktet er en IPA med pilsnermalt og hvete som har fått gjennomgått en 24 timers forsuringsprosess. Laktose ble så tilsatt får å gi litt sødme før mengder av sitronjuice og sitronskall ble tilsatt. Til slutt ble bøttevis med sitron/sitrusaktige humletyper slengt oppi (Sorachi Ace og Citra).
Farge: Veldig lys rav.
Nese: Mengder av sitron er kommer med en gang flaska ble åpna. Når jeg helte i glasset ble den enda mer merkbar. Når jeg lukter på glasset er det litt søtlig og veldig fruktige sitrontoner som kommer fram, litt som sitrondrops. Små hint av noe annet er i bakgrunnen, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på dem.
Smak: Litt surøltendenser men uten at de blir veldig framtredende. Sitronlikøraktigheten er der slik meningen er. Man kjenner IPA-en i bakgrunnen, men den spiller annenfiolin for sitronen i dette brygget. Det blir som en meget lett, forfriskende og elegant limoncello.
Konklusjon: Har smaksmessig ikke så alt for mye med øl å gjøre. Går mange limoncelloer er høy gang i smak, og vil fungere svært godt som et forfriskende øl for å renske ganen utpå kvelden. Anbefaler ikke å drikke det for tidlig. Tar gjerne en til ved en senere anledning.
Grünerløkka Brygghus har lenge vært et sted å stoppe for god øl i Oslo. Planene var alltid å servere egenprodusert øl, noe som ble virkelighet i august i fjor. Nå i sommer dukket også to øl opp på Vinmonopolet, deriblandt Løkka IPA.
Løkka IPA er en amerikansk-inspirert IPA med fem forskjellige amerikanske humlesorter i, det er også kjørt en runde med tørrhumling.
Farge: Ufiltrert, meget lys rav.
Nese: US IPA, humle – bitter og aroma, tropisk frukt godis, sitrus, banan
Smak: Platt, sødme banan (hveteølaktig?), amerikansk bitterhet men bare sånn halvveis.
Konklusjon: Duften er god men smaksmessig skuffer den, som et halvhjertet forsøk på en US IPA.
Jeg mistenkte nok at den gamle HP’en jeg smakte sist hadde stått for lenge med for mye eksponering mot luft. Dessuten oppdaget jeg når jeg skulle begynne å lete etter detaljer om den nye at den uåpna flaska jeg hadde oppdaget i eget skap ikke var ny tapning, men forrige utgave (altså, det burde jeg jo ha visst fra flaskedesignen, men det klikket ikke). Etter en liten prat med Morten ofret han derfor enda en 3 cl av sin gammel-gamle HP 12 for at jeg skulle få tatt en ny runde. Det har jeg nå gjort, i to omganger. Nedenfor følger notater for alle tre, et bonusnotat for Dark Origins og en oppsummering. Puh.
Highland Park 12 år ganger tre pluss Dark Origins til høyre
Highland Park 12 år 43 % (ca. 1985-1990)
Nese: Eik, honning, hint av aske, mørk sjokolade, fyr på peisen, bivoks, timian og «krydder» generelt. Med vann kommer mer bål, urtemarinert og så grillet kjøtt, appelsinmarmelade, trekull og laubærblad.
Smak: Mørk sjokolade, tørr eik, lyng, noe krydder – mot anis og nellik, tørket frukt. Med vann kommer lakkert eik, den blir mindre søt og får skarpere krydder, syltet appelsinskall og tørkede jordbær.
Kommentar: Denne kan man snuse på (og forsåvidt drikke av) i timesvis. Best uten vann, men god samme hva. Særdeles drikkelig uten noen som helst tvil.
Highland Park 12 år 43 % (2003)
Nese: Appelsinmarmelade, møbelpolish, tørket eple, aske og bålrøyk. Med vann kommer ristet korn, bålrøyk og krydder. Etter en stund kommer vokspreg.
Smak: Brent sukker, tørt treverk, lynghonning, bål og bitterhet. Med vann kommer appelsinskall og melkesjokolade.
Kommentar: Oppnår også klassifiseringen særdeles drikkelig. Helt greit at vi har nesten en hel flaske igjen.
Highland Park 12 år 43 % (2014)
Nese: Rått tre, melkesjokolade, våt lyng, vanilje, gjærdeig, støvete kanelstang. Med vann kommer vått lær, appelsinskall, litt brent gummi.
Smak: Honningglasert trekull, litt bitterhet. Med vann kommer appelsinskall og rosmarin, bål, tørt treverk, hint av lakris og mørk sjokolade.
Kommentar: Slett ikke dum, skjenk gjerne en dram til. Mangler det lille ekstra som løfter til særdeles drikkelig, men er bra standardutvalg i skapet.
Highland Park Dark Origins 46 %
Nese: Klart mer fatpreget, litt brent clutch, tørkede røde bær, timian og noe skarpere; mentol? Med vann kommer karamellpudding; fløte og vanilje.
Smak: Lett brent gummi, melkesjokolade, bål på ettersmaken. Med vann kommer appelsinskall og tørt tre.
Kommentar: Fortsatt god.
Den lovede oppsummeringen:
Jeg kan uten å nøle gjenta hovedkonklusjonen fra forrige sammenligning: Jeg blir ikke lei meg om du serverer Highland Park 12 år (samme hvilket tiår du kjøpte flasken). Den eldste er i en særklasse, den yngste virker yngst (det høres det jo ut som den burde, men siden de begge er tolv år skulle det ikke spille noen rolle hvilket tiår de var tappet). Det har nok flere årsaker, hovedårsaken er utvilsomt at jeg ikke er alene om å like maltwhisky. Markedet har nærmest eksplodert og mange destillerier som før tappet 10 % som single malt og 90 % i blends har nærmest reversert det forholdet. Det sier seg selv at når du kan plukke de 10 % beste fatene dine blir resultatet bedre enn når du bare kan «forkaste» de 10 % dårligste. Så lenge alternativet er å skru opp prisene på selv ung singlemalt til et helt idiotisk nivå må jeg vel si at jeg foretrekker status quo. Og jeg har hatt 2014-utgaven av Highland Park 12 år som reisedram i sommer. Det har fungert utmerket. Det kan til og med finne på å gjenta seg en annen sommer (eller høst, vinter og vår, for den saks skyld).
Gotlands Bryggeri har nå holdt på i snart 20 år og er mikrobryggeriet til Spendrupskonsernet (som også er inne på eiersiden til Hansa-Borg med 25%). I starten ble det mer eller mindre kun brygget standardøl på bryggeriet, mens det på midten av 2000-tallet ble brygget en rekke spesialøl kun for lokale puber.
I 2009 dukket Sleepy Bulldog opp på Systembolaget, en pale ale. Siden har flere bulldoger dukket opp og en Wisby-serie brygges også. I skrivende stund er det 14 øl fra Gotlands Bryggeri på Systembolaget, og fire er også å få på Vinmonopolet.
Sitting Bulldog er basert på utelukkende amerikansk aromahumle.
Farge: Rav
Nese: Diskret. Hint av litt for søtlige bittertoner (amerikansk stil).
Smak: Lett nesten litt vanndig anslag. Rørsukker, korinter og grapefrukt. Dempet stil. Litt kort.
Konklusjon: Lett og kommersiell i stilen. God kvalitet. God drikke.
Av og til får man tilbud man ikke kan takke nei til. Før sommeren ble jeg kontaktet av en dame som lurte på om jeg kunne tenke meg å bli med på en seiltur fra Gøteborg til Kirkwall og tilbake i regi Highland Park. «Whisky og seilbåter? Nei, usj, sånt liker jeg ikke,» svarte jeg selvsagt. Eller, rettere sagt «Det vil jeg fryktelig gjerne, jeg må bare sjekke om jeg kan få fri de dagene,» svarte jeg egentlig. Og siden jeg har en svært så hyggelig arbeidsgiver løste det seg med fri, og i morgen tidlig flyr jeg til Gøteborg og mønstrer på Celeste of the Solent for å delta på The Dark Expedition.
Bagen er pakket, kameraet er ladet og minnekortene tomme.
Jeg skulle gjerne ha fylt opp kalenderen med planlagte blogginnlegg for tiden jeg er borte, men det har jeg ikke hatt tid til. Ett eneste ett har jeg klart, det kommer i morgen og har et meget passende tema. Derimot kommer det nok et ølinnlegg fra Arve hver dag, for han har fortsatt backlogg etter sommerferie og ølfestival. Utførlig rapport både fra seilturen og fra Highland Park skal jeg selvsagt skrive når jeg kommer hjem, men mens jeg er på tur skal jeg forsøke å poste både på Twitter og Instagram av og til (men midt i Nordsjøen er det kanskje ikke så mye mobildekning).
Monks er blitt en insitusjon i Stockholm. De har vokst fra starten i 2006 og består i dag av seks restauranter og to bryggerier. For de som er glad i god drikke bør et besøk hos et av Monks steder absolutt stå på planen ved et besøk i Stockholm.
De har vel nær 300 forskjellige øl registrert hos Ratebeer og det kommer stadig nye brygg. I 2012 kom den første ølen i Blend-serien ut. Og som navnet tilsier er det et blandingprodukt, i all hovedsak av forskjellige øl men av og til også med litt ekstra. Blend no.1 Uniqum besto av 89,55% Monks Victoria Imperial Stout, 9,95% Goose Island Bourbon County Stout og 0,5% Mackmyra Special 06.
Blend no.17 Fertile Empire består av Monks Victoria Imperial Porter, Black Jack Imperial Porter, Index Out Of Bounds Vanilla Imperial Stout og Timmermans Kriek. Den er blitt tappet på 18cl-flasker og selges for 68:90 SEK. Sistemann ut så langt er no.30 Smokey Saisson, og i skrivende stund er 23 forskjellige Monks Blend-tapninger tilgjengelig på Systembolaget.
Farge: Svart
Nese: Kaffe, lakris, mørke kirsebær, sjokolade, både ristet, brent og søtlig malt. Mye å lukte på og rimelig massiv. Heftig, kompleks og veldig usosial.
Smak: Søtt. Veldig søtt faktisk. Vanilje og kirsebær i samspill gir en veldig søt innledning. Tørre, intense og mektige porter- og stout-toner danner bakgrunnen i et særs komplekst smaksbilde. Ettersmaken er overraskende lett og delikat med kirsebær sautert i vanilje lett krydret med nybrent kaffe, lakris og lær.
Konklusjon: Et mesterverk av en miks. 18 cl er nok og vel så det. Smakene sitter i så lenge og er såpass intense av man ikke trenger å ta en ny slurk så veldig ofte. Men samtidig er den veldig more-ish, som engelskmennene sier.
Det ble mye Arboga under årets Sverige-ferie, men sånn blir det når man står på Systembolaget og delvis kjøper øl utfra en alfabetisk liste over det man ikke har smakt før.
Ølet er av typen lys lager (Dortmunder) og består av en blanding av lys pilsnermalt, litt mørkere münchenermalt og en liten mengde karamellmalt. Humla er Nordbräu bitterhumle.
Farge: Dyp gylden
Nese: Rustikk, kuskit, malt og multer? Sært.
Smak: Ost, malt, sødme og litt krydder. Litt overkarbonert.
Konklusjon: Nesten som en ale. Rimelig grei men litt utoner, særlig på lukta.
Farge: Kobber
