Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Det andre ølet jeg smakte på Matstreif. Fra et, for meg, helt nytt bryggeri.
Farge: Mellomlys rav med gulskjær
Nese: Litt solbærbusk umiddelbart og mye eple etterhvert
Smak: Fersken og solbærbusk, fruktsalat. Humlebitt på ettersmaken.
Kommentar: Godt! Masser med frukt, men nok bittersmak til å veie opp. Dette kjøper jeg gjerne mer av.
To Øl er to karer i Danmark som begynte å brygge sammen med sin lærer, Mikkel Borg Bjergsø. Så mens læreren gikk hen til å starte Mikkeller i 2006 fullførte elevene studiene og startet To Øl i 2010. I likhet med Mikkeller er To Øl et gjøkbryggeri som ikke har eget utstyr men setter sine øl i andres gjæringskar, og som oftest er det hos De Proef i Belgia.
Cloud 9 Wit er som navnet tilsier et hveteøl av belgisk type, en wit. Forskjellen mellom wit og klassisk tysk hveteøl (weissen/hefeweissen) er at det i wit kan tilsettes ting som koriander og appelsin(skall). I Cloud 9 er det brukt mango og appelsinskall.
Farge: Bleik gul, ganske uklar.
Nese: Hvete med et godt humlebitt. En syrlig fruktighet og en anelse av den søte mangoen.
Smak: Tørt og bitter annslag der en litt mer sødmerik aroma kommer krypende etterhvert. Ganske tynt og spinkelt på smak og humla blir stående ganske alene.
Konklusjon: Ikke helt fornøyd med denne. To Øl har mange øl som går denne en høy gang. En altfor humledominert wit.
7 Fjell Bryggeri holdet til i Bergen og er rimelig nystartet. Deres første brygg kom på markedet i november 2013 og våren/forsommeren 2014 fikk de flytte inn i sine nye lokaler og fikk startet for fullt.
Det er en av norges mest respekterte og meriterte hjemmebryggere som hersker i kjelene hos 7 Fjell – Gahr Smith Gahrsen. Så det er bare å glede til det som konmmer boblende ut av kjelene på Bønes i Bergen.
Mon Plaisir (Min Glede) er en pale ale i amerikansk stil. Pale Malt, Münchener og Pale Crystal er maltsortene og solide mengde Summit, Amarillo og Centennial er brukt av humle.
Farge: Lys rav
Nese: Fruktige toner av stuet frukt. Gode bittertoner med bitterappelsin og hint av lyse kryddersorter.
Smak: Friskt og bittert annslag med en lett fruktig bismak. Litt sødme, men langt fra som på mange amerikansk-inspirerte pale ales. Litt emment korn i ettersmaken, men uten at det trekker nevneverdig ned.
Konklusjon: En god og drikkelig øl. Ikke helt US Pale Ale, men med litt europeisk tilsnitt. Et meget godt eksemplar av arten norskt butikkøl.
Jeg kom meg en kjapp tur innom Matstreif på fredag. De var tom for de siderene jeg hadde håpet å få smakt på, så da ble det to øl i stedet, det første fra 7 fjell:
Farge: Mellomlys rav
Nese: Banan og appelsin
Smak: Malt, appelsin, lett bitterhet på ettersmaken. Litt metallisk.
Kommentar: Jeg skulle nær sagt at jeg ønsker meg mer bitterhet. Og det snør i helvete, tydeligvis. Lett og greit og funker sikkert som session ale, men det er kanskje litt for kjedelig til at jeg ville kjøpt så veldig mange flasker likevel.
Smakt på Casc i Aberdeen.
Nese: Honning, lær, eik, melete epler og aprikossyltetøy.
Smak: Aprikossyltetøy med eikesmak.
Kommentar: Ok, men lite spennende.
Tredje øl ut hos meg fra Trollbryggeriet i Indre Sunnmøre.
Fjord er en golden ale med tysk og tjekkisk humle.
Farge: Lys gylden.
Nese: Malt og litt fjøs. Lette bitternoter er også å finne sammen med syrlige bær, stikkelsbær eller noe lignende.
Smak: Litt fjøsaktig her også men smaken preges i all hovedsak av en lett og elegant maltkarakter. Humlen er tilstede men gjør ikke noe stor nummer av seg. Litt kjekspreg i bakgrunnen sammen med et hint av skogsbærsyltetøy.
Konklusjon: En grei og enkel øl. Men litt for kraftig karbonert for min smak.
Siste nytt fra Ægir i Flåm er en oktoberfestøl, eller Märzen Lager om du vil. Brygget Märzen stammer fra en bayersk bryggeriforskrift fra 1553 som sa at ølet kun skulle brygges mellom 29. september og 23.april. Brygget ble ofte flaskelagret fram til sensommeren og de siste flaskene ble tatt livet av under oktoberfesten. De topprinneligen Märzen-ølet skulle være «mørk brunt, fyldig og bittert».
Farge: Lys brun.
Nese: Grøvbrød fra butikk, karamell, friske bittertoner og bittelitt fruktkompott.
Smak: Tørt og maltaktig annslag. Kornpreget er der til gangs. Dype sødmetoner (kandiss?) og en oppkvikkende bitterhet slåss litt om oppmerksomheten. Lett overmodne røde frukter er også å finne.
Konklusjon: Et friskt, bittert og maltdrevet øl som nok ville ha passet utmerket sammen med litt ølpølse, pretzel og annet tyskættet ølknask.
Smakt på Casc i Aberdeen.
Nese: Eik og vanilje, lakrispiper.
Smak: Eik, appelsinmarmelade og appelsinskall, møbelpolish, hampstoff brukt til å tette tønna med.
Kommentar: Nja. Helt grei, men ikke noe å skryte av.
Som nevnt tidligere i dag var det et nytt «Oslo»-øl på vei ut i butikkene i hovedstaden denne uka. Overraskelsen var derfor stor når jeg så en boks i hyllene på Ica KBS (eller Sirkus Shopping som de selv mener det heter). 30 kroner boksen er prisen.
Brygget er brygget og tappet hos Arendals Bryggeri, selv om boksen kjører hardt på Oslo og Sagene i tekst og logo. De spiller hardt på lokalpatriotisme og Oslofolks rett til lokalt øl (dog fra Arendal).
Farge: Lys gylden
Nese: Kullsyre, hint av tropisk frukt og sur malt.
Smak: Lett utvannet søtlighet med rimelig kraftig karbonering. Litt sitronsaft og kornpreg.
Konklusjon: En rimelig standard norsk pilsner. Tilfører ingen verdens ting til det norske ølmarkedet. Hadde dog vært morsomt å kjøre en paralellsmaking på det tre Arendalspilsnerne: Arendals Pils, Little Norway og Sagene Pilsner.
Det svenske bryggeriet CAP (Curious Audacious Products) er en fersk aktør på markedet, men med solide folk bak seg. Det er Cask-gruppen (Cask Owners AS) ved Cask Sweden som har stått for finansieringen av dette Stockholms-bryggeriet.
Great White Hype IPA er som navnet hinter om en White IPA eller hvete IPA på norsk. Med andre ord en hveteøl med mengder av humle oppi.
Farge: Lys, nesten strågul.
Nese: Sitrus og humle. Hvetepreget ligger i bakgrunnen men er fortsatt ganske merkbart.
Smak: Bittert anslag. Humla gjør seg godt tilkjenne og dominerer på ganen. Hvetedelen gjør svært lite av seg og ligger som et bakteppe.
Konklusjon: Ikke vondt, men det blir litt for endimensjonelt ved at humla dominerer såpass som den gjør. For lite integrasjon i smakene mellom hveteølen og IPA’n, muligens hadde jeg likt den bedre med andre humlesorter.