smaksnotat – Side 54 – drikkelig.no

Mikkeller/To Øl Underall Mosaic 4,6%

Jeg har smakte de to andre ølene i Underall-serien til Mikkeller og To Øl tidligere: Galaxy og Polaris. Og igjen er det da selvfølgelig de samme ølet men denne gangen med Mosaic som er en forholdsvis ny humlesort, med Simcoe som «mor» og Nugget som «far».

Mosaic kjennetegnes med høy alfasyre og tropisk frukt, blåbær, mandarin og både florale og jordaktige aromaer.

Farge: Gylden med muligen et bittelite rødskjær. Godt, hvitt skum.

Nese: Her er det mandariner og humlebitterhet som dominerer. Et lite hint av blåbær finner jeg også, men da i form av hageblåbær (de som er hvite inni).

Smak: Fruktig og sitruspreget (mandarin) med en bitterhet som dominerer litt mer etterhvert. Gode florale toner (roser og tulipaner) spiller under bitterheten. En anelse av tropisk nektar ligger også i bunn og gjør at ølet får et litt snillere preg enn det ellers kunne ha endt opp med.

Konklusjon: Et leskende øl som ligger og balanserer på kanten til å bli overdrevent fruktig og søtt, men bitterheten holder det igjen og gjør det lander på rett siden, for meg, av grensa.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (54,90 NOK / 33cl)

Ica Selection Stout 3,5%

Jeg har tidligere smakt på alen i denne serien, og i likhet med den er også dette ølet brygget av Nils Oscar og den er kun å få gjennom Ica i Sverige.

Farge: Svart. Lite skum som forsvinner kjapt.

Nese: Kaffe, sjokolade og lær men alt sammen er rimelig lett og en anelse vannaktig. Et lite kandisspreg finner jeg også sammen med et hint av fruktighet.

Smak: Lett, tørr og med et visst brent preg. Hint av melkesjokolade, tynn (men fersk) traktekaffe og litt røde frukter. Ingen fylde å snakke om.

Konklusjon: Liten, lett og enkel stout. Ingenting å skrive hjem om men ingen feil å finne heller- et velbrygget øl. Absolutt et alternativ å plukke med seg fra butikkhylla i Sverige.

Innkjøpt: Ica Supermarket, Åre (15,90 SEK / 33cl)

Nikka Miyagiko 10 år 45 %

Nese: Pæreis, Lollipop inkludert sjokoladen og ispinnen. Vann gjør ikke så stor forskjell, pære- og sitronsorbet er det jeg tenker mest på.

Smak: Pæreis med treflis. Bitterhet på ettersmaken. Med vann får jeg litt sorbetassosiasjoner her også, men lurer på om ikke den er lagd med granskudd eller noe sånt (hm, granskuddsorbet er faktisk en ganske god idé, det må jeg teste en gang). Fortsatt en del bitterhet og trepreg. Litt mer vann og den utvikler plutselig litt råttent tre og overmoden, på grensen til fordervet frukt.

Kommentar: Helt grei, men med en uheldig utvikling på smaken med for mye vann. Men vær forsiktig med vannet så er dette en kurant japaner.

Berentsens Neptun 4,7%

Neptun er en wit som ble lansert sommeren 2014, men som med mye annet tok sin tid før tok veien oppover til Trøndelag. Brygget skal være tiltenkt sjømat og i tillegg til bitterappesinskallet er det tilsatt korianderfrø i to omganger og gjæret med belgisk gjær.

Farge: Gylden halmgul, hvitt og lett skum.

Nese: Fruktig bitterappelsin og hint av koriander. En viss maltsødme er også å finne der bak.

Smak: En fruktig preg med en bestemt koriandersmak. Bitterappelsinen er godt tilstede og demper korianderen litt.

Konklusjon: Tviler ikke på at ølet vil passe godt til sjømat, men alene blir korianderen litt for markant og spiss for meg. Bortsett fra det er det et friskt og leskende brygg.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Karuizawa Noh 1981 31 år 58,9 %

Tappet 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 348.

Nese: Aceton, tørkede tranebær, kalk og skifer. Jeg våger meg på å tilsette vann og blir belønnet med mørk sjokolade, nellikspiker og kandisert appelsinskall.

Smak: Starter med varme sherrytoner og litt bitterhet på tungespissen, så kommer et kraftig trepreg når jeg har svelget som sakte men sikkert går over i sjokoladesaus over brødpudding på ettersmaken. Det er sjelden jeg drikker whiskyer som har en så tydelig progresjon gjennom en eneste slurk. Vann tar luven av den litt, og det er mest et intenst trepreg som sitter igjen, dessverre.

Kommentar: Selv om denne utvilsomt er overeika for min smak er det vanskelig å unngå å like en whisky som utvikler seg sånn i munnen. Og nesa er det fint lite å si på. Verdt prisen for en flaske? Neppe. Men jeg tar gjerne en dram til.

Færder Skjærgård 4,5%

Færder Mikrobryggeri er rimelig ferske på markedet. Bryggeriutstyret kom i øpet av sommeren i fjor (2014) og de første bryggene ble kjørt i slutten av august. Den første batchen var Skjærgård (min flaske er Batch #04).

Brygget er en lys ale med 15% hvetemalt, humlene Northern Brewer og Amarillo og en dæsj hylleblomstekstrakt. IBU er 20 så et snilt øl som ikke er ment å hverken skremme noen fra å prøve disse «sære og skumle» mikrobryggene.

Farge: Lys gyldengul. Tynt, hvitt skum.

Nese: Hylleblomst med en liten bitterhet i bakgrunnen. Hvetemalten er også å kjenne igjen, men forsøker å skjule seg bak hylleblomsten.

Smak: Lett, frisk og med et klart fruktig og floralt hylleblomstpreg. En behagelig men bestemt bitterhet setter tonen her. Rimelig kort ettersmak som igjen domineres av hylleblomsten (i all hovedsak de florale tonene).

Konklusjon: Som et lett øl man kan nyte langs Sørlandets skjærgård er dette et svært godt alternativ. Friskt, lett og fruktig med i overkant mye hylleblomst for min smak.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo

Karuizawa Asama No. 1 Drinks Co. 1999 og 2000 46 %

Nese: Melis, barnåler, litt vaskemiddel, muligens. Etterhvert får nesa også et litt svidd preg, og noe lakris. Syrligere og fruktigere med vann.

Smak: Høh. Det hang ikke helt sammen med lukta. Her er det brent fat, men jo, ok, muligens noen grankvister som noen har hevet på peisen. Men ikke røyk, altså, bare svidd, om det gir noen mening. Bak det svidde er det noe syrlig, lime tror jeg. Med vann hentes det fram et ganske merkelig preg av vel, hva skal jeg si? Frukt noen har glemt på grillen, kanskje? Både svidd og litt nesten-råtten syrlig frukt.

Kommentar: Med en sånn etikett kan man jo frykte det verste, så jeg ble faktisk positivt overrasket til å begynne med. Uten vann smaker den mest svidd, og det kan jeg leve godt med, men med vann går det fort nedover og jeg må beklage å meddele at Stian har rett, dette er ikke drikkelig.

Takk (tror jeg) til Stian T for smaksprøven.

Bådin Moloen 5,6%

Bodø har lenge savnet etter et bryggeri etter at Nordlandsbryggeriet ble sendt sørover til Trondheim og Gjelleråsen. Bryggerikaia forsøkte seg med brygging i en periode men ga etterhvert opp. 21.12.12 ble Bådin startet (Mayaenes dommedag ifølge ymse tvilsomme kilder) og et stykke inn i 2013 kom bryggingen igang.

Moloen er en «hoppy saison» som er humlet opp med Galaxy og Pacific Gem.

Farge: Bleik strågul. Ufiltrert og herlig. Godt og tykt skum som blir liggende en god stund.

Nese: Frisk og ren bitterhumle. Litt tropiske frukter leker lett i nesa. Saisonpreget er der, men man må nesten lete litt etter det. Pirrende.

Smak: Litt sur bitterhet og hint av litt utvannet tropisk nektar. Smakene setter seg etterhvert men forblir i to leire. Bitterheta dominere i ganen og gir herlig bitterhet og friskhet på en dempet og avrundet måte. På tung er det tropisk frukt (nektar) som spiller og gir en base i totalen.

Konklusjon: Ubalansert men på en måte som nesten fungerer. Et morsomt og annerledes brygg som røsker litt opp. Morsomt.

Innkjøpt: Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim

Mortlach 1993 14 år Duncan Taylor NC2 58,9 %

Tappet 2007, fatnummer 6550.

Nese: Fersken og malt. Vannmelon? Med vann får den litt blomsterpreg, syrin eller noe sånt, og mer frukt, epler og pærer.

Smak: Litt uggen bismak. Lett eik, vanilje og malt. Overmodne bananer. Et lite hint av svart pepper. Tar mye vann, men endrer seg minimalt.

Kommentar: Friskere lukt enn smak. Helt grei, men jeg har drukket langt bedre Mortlach. Den er vel neppe tilgjengeling lenger, heller, hele 8 år siden den ble tappet, og det er det ingen grunn til å være spesielt lei seg for.

To Tårn Irsk Stout 4,5%

Marienborgs stolthet kommer titt og ofte med nye øl og får sakte med sikkert en bredere distribusjon.

Dette brygget er en stout av irsk type med bl.a. umlatet korn (direkte avskrift fra etiketten).

Farge: Mørk brun, nesten helt mot svart. Herlig brunfarget skum som bli liggende som et tynt lokk.

Nese: Lett sjokolade og røstet preg. Lett fruktighet og et særpreg som kjennetegner To Tårn.

Smak: Rimelig skarpt tørrhet og med et lett røstet preg. En lett fruktighet er også å spore. Hint av mørk sjokolade og et visst røykpreg finnes også. Totalt sett veldig lett.

Konklusjon: En lett og enkel stout. Ingen fylde å skryte av men helt grei. En stout man kan drikke mye av.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim