Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Snev av røyk, fuktige ullsokker, sjø, grønne epler. Med vann får jeg hermetiserte pærer.
Smak: Eik, snev av røyk her også, og en fruktighet jeg ikke helt klarer å plassere. Lurer på om det er noe så sært som litchi jeg får assosiasjoner til.
Kommentar: En helt grei standarddram. Langt mer spennende enn Johnnie Walker Platinum, i alle fall.
Nese: Pære, sitrus, frisk fruktighet. Vann åpner for maltsødme og kornpreg.
Smak: Rund, litt karakterløs. Generisk «whisky». Dempet eik på ettersmaken. Vann har liten innvirkning.
Kommentar: Kjeeeedelig. Ikke vondt, men meh.
For å fortsette i det litt søte, ikke-sånt-jeg-vanligvis-drikker hjørnet…
Kald
Nese: Pepperkakekrydder, nellik og slikt. Det lukter jul.
Smak: Kirsebærsaft med julekrydder.
Varm (nennsomt varmet til foreskrevne 70 grader av husbonden)
Nese: Kirsebær, eller kanskje egentlig kirsebærsaus, på lang avstand. Krydderne blir mer opplagte når du stikker nesa ned i koppen. Her finner jeg også litt parfymepreg, noe blomstrete noe som ikke gjør seg bemerket på den kalde varianten.
Smak: Litt som en blanding av mørk porter og gløgg. Mindre søtladen enn gløgg som regel er.
Kommentar: Best kald. Varm hadde sikkert gjort seg om jeg var utendørs (der det for en gangs skyld er ned mot -10 i dag). Inne i varm (nok) stue blir alkoholdunsten for ubehagelig på den varme varianten selv om smaken er ganske god ellers. Definitivt ikke noe man drikker store mengder av enten den er varm eller kald. En litt generøs sherry er passe mengde.
Jeg kom på at jeg hadde et notat liggende fra jula, av en destilleritapning av Edradour. Intet bilde, desverre.
Nese: Ost, veldig godt modnet cheddar.
Smak: Ditto, samt modent eple. Halvråtten ettersmak, som desverre blir tydeligere for hver slurk.
Kommentar: Udrikkelig. Ok, på lukt, men ettersmaken gjør at det ikke er fristende å drikke opp drammen og den går i vasken.
Nå begynner forkjølelsen å slippe taket, i alle fall er nesa ganske åpen, så med mindre jeg får (nok et) tilbakefall kan det faktisk være det kommer litt smaksnotater herfra igjen etterhvert. Men i kveld hadde jeg lyst på rødvin, så mannen har gravd fram en flaske fra lageret. Og for å teste nesa tenkte jeg at jeg like gjerne kunne skrive et lite smaksnotat.
Farge: Burgunder mot brun, men med et lite hint av lilla.
Nese: Petroleum med underliggende fruktighet av mørke røde bær.
Smak: Min første tanke er gløgg, faktisk. Det er vel ikke udelt positivt. Slurk nummer to smaker mer rødvin… En relativt tørr fruktighet med en litt metallisk bismak.
Kommentar: En helt grei kosevin for en fredag kveld, selv om jeg opplever den som mindre fyldig enn jeg kunne ønske. Men det siste kan gjerne være forkjølelsens feil.
Nese: Tørket frukt og eik.
Smak: Honning, rosiner og varmt treverk. Ingen stor endring med vann, honning er den desidert mest markante smaken.
Kommentar: Før i tiden likte jeg ikke Auchentoshan, den hadde en bismak av parfyme som virkelig ikke passet min gane, men etter at de pusset opp rangen sin for noen år siden har det blitt mye bedre. Dette er en helt fin dram, og den ganske intense honningsmaken passer forsåvidt min litt rufsete hals godt i dag.
OBS: Fortsatt forkjølet, så nesen er ikke akkurat på sitt beste.
Nese: Vanilje og appelsinskall. Et hint av aceton og noen fruktige toner. Med vann får jeg litt mer frukt og noe karamell, dessuten litt krydder.
Smak: Eik og bitterhet. Endrer seg minimalt med vann, men litt fruktighet kan spores.
Kommentar: Drikkelig, men ingen höydare.
Batch 0712U. Jeg ble forventningsfull av teksten på dagens luke, som bærer teksten «Smoked malt»:
Derfor ble jeg litt overrasket når luken inneholdt Nadurra. Det er ikke noe å utsette på Nadurraen, altså, det er normalt en knakandes god dram, men spesielt røyka kan man vel ikke akkurat kalle dem. Jeg mistenker at det har vært en liten snafu i pakkingen, når jeg ser tilbake er f.eks. luke 2 – Talisker – omtalt som «lightly malted». Nåja.
Vær obs om du skal kjøpe Nadurra, forresten, at det er to utgaver. En er fatstyrke (som denne), en er 48 %. Begge er gode, men det er jo en forskjell.
Nese: Epler og fersken. Vann henter fram krydder og eik, men fruktigheten er der i fullt monn fortsatt.
Smak: Frukt, med et hint av pepper. Med vann får jeg mer eikepreg, og en vegetalsk tone.
Kommentar: Jeg er egentlig litt for forkjølet til å yte den rettferdighet, men det er godt.
Nå skal jeg prøve å kverke forkjølelsen med en Octomore eller noe: Maltwhisky, det beste som ikke hjelper mot forkjølelse.
Nese: Grønne og gule epler. Pæreis. Med vann får jeg litt maltpreg.
Smak: Eik, bakte epler og pæreis. Blir hakket bitrere med vann.
Kommentar: En enkel og elegant whisky, nesten i overkant elegant, det blir litt lite ooomph. Men fullt drikkelig, for all del.
Vin etter whisky gjør…frisky? Eh. Ja, ja, jeg måtte nesten få unna julekalenderen først.
I dag ble det to Cava fra Ingvilds liste med seks, plukket etter prinsippet «de jeg fant først». Egentlig skulle jeg ha vin til forrige leksjon, men polet vi besøkte var tom for det jeg trengte, så da ble det plan B.
Jeg er fryktelig glad i champagne. Jeg trodde i mange år at jeg ikke likte musserende, før jeg var på en nyttårsfest der jeg fikk ekte champagne for første gang og oppdaget at jeg bare var dyr i drift (det var noe det samme med whisky, jeg hadde vel bare smakt standard blend og fikk endelig smake maltwhisky, som jo var mye bedre). Etterhvert har jeg jo funnet ut at jeg først og fremst liker knusktørr musserende, som gjerne ikke er det du får når noen har kjøpt noen billige bobler til en fest. Med det utgangspunktet har det vært fullt mulig å finne både Cava og Prosecco som smaker godt, for ikke å snakke om engelsk og walisisk musserende, der finnes det noen riktige godbiter.
Begge de jeg fikk med meg i dag er heldigvis «brut», så da er det jo håp. Og for en gangs skyld har jeg klart å ta bilde:
Soler-Jové Brut Rosé
Farge: Lekkert jordbærrød
Nese: Mineralsk preg, sandjord.
Smak: Fin syrlighet. Jeg kjenner et hint av røde bær, men det kan være fargen som trigger hjernen. Ingvild er enig med meg, ser jeg, så da sier vi vel at det er røde bær her (selv om hun finner dem på nesen, det gjør ikke jeg).
Kommentar: Jeg synes hele flaskefremtoningen til denne er så glorete at jeg ble positivt overrasket over hvor god den er. Helt klart en vin å merke seg for de anledningene hvor litt billige ROSA bobler er tingen. Det er jo grand prix igjen til våren, for eksempel.
Loxarel Reserva Brut Nature 2010
Farge: Lys strågul
Nese: Også mineralsk preg, men med fruktige overtoner; sitron og pære?
Smak: Frukt også her, sitron og pære og… kandisert appelsin?
Kommentar: Spennende, men litt mer sukkertøyassosiasjoner enn jeg egentlig vil ha i en vin (i hvert fall en med bobler).
Så i dag er jeg ikke enig med Ingvild, hun har gitt Soler-Jové 5 og Loxarel 6. Nå har hun riktignok smakt 2009-årgangen av sistnevnte, så vi kan ta høyde for en viss forskjell der. Uansett: Jeg foretrekker roséen.
Jeg må bestille noen flasker for å få tatt unna leksjonen fra 15. november, og tror nok jeg må slenge med Castellroig Brut Nature fra denne leksjonen på bestillingen. Kanskje også Gramona Ill Lustros Gran Reserva, men den koster hele 279 kroner, og da er ikke boblene så billige lenger (og jeg er fristet til å kjøpe Tarlant i stedet).
Jeg var forresten på Vinpuls for noen uker siden, og da fokuserte jeg på bobler. Jeg tror jeg klarte å smake meg gjennom alle boblene i rommet. Rapport hadde jeg jo tenkt å skrive, men har ikke kommet så langt. Kanskje i morgen?