Nese: Kyst, eplekompott, tom og kald peis, pepper.
Smak: Skifer, pepper, veldig Talisker-esque.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Kyst, eplekompott, tom og kald peis, pepper.
Smak: Skifer, pepper, veldig Talisker-esque.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Smørkaramell, grønne epler, fersken, neglelakkfjerner.
Smak: Førsteinntrykket er faktisk leirbål. Mer lavlandspreg med vann, men det er fortsatt et tydelig bålpreg.
Kommentar: Ingen mild og tam lavlander, dette.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Destillert 1988, fra en sherry butt, fat nummer 13931. Grunnen til at det er bare 108 flasker er at Adelphi tappet en stor del av fatet i fjor når whiskyen bare var 24 år, men gikk med på å la litt ligge til den hadde tippet 25 år for Whisky-Meet varianten.
Nese: Sitrus, krydder, enebær, plomme i madeira, balsamicoeddik. Tørr sherry, nesten mot såkalt «cooking sherry». Med vann får jeg tørt «røykpreg», litt sigarrøykaktig, og en eim av brent gummi.
Smak: Liiiitt mye eik for meg, men eika har gitt mer bitterhet enn gummipreg, selv om det er en anelse brent gummi også her. Sherry, rosin og mørk sjokolade. Vann henter fram maltpreg.
Kommentar: Herlig nese, litt skuffende på smak. Jeg blir ikke helt overbevist og konklusjonen er at det ikke gjør meg noe at den sannsynligvis allerede er utsolgt.
Chieftain’s Choice er en serie fra Ian MacLeod.
Nese: Gress, sitrus, maltsødme, sukkertøy.
Smak: En uventet bitterhet, malt, tørrhet.
Kommentar: Flott nese, men jeg er ikke så begeistret for smaken, den mangler lavlandssødmen som nesa lover.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Kald torvrøyk, banankaramell, et hint av lakris. Med vann blir den søtere og mer fruktig; epler og vanilje.
Smak: Som å tygge en peis; røyk, aske, mursteinsstøv. Også litt bitter eik.
Kommentar: Jeg foretrekker nesa framfor smaken, men den blir bedre jo lenger jeg drikker av den. Fortsatt langt unna min favoritt-Ardbeg.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Malt, vegetasjon (furu?). Etter litt tid i glasset kommer det en sur tone, spy. Ikke hyggelig. Etter en time omtrent har den nesten blitt borte, men er fortsatt merkbar.
Smak: Malt, oljete munnfølelse, litt bitterhet.
Kommentar: Ikke mye å klage over, men lite å rope hurra for også. Kjedelig.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Batch 1110L.
Nese: Fersken, vanilje, eik. Etter litt tid i glasset: Oscar Syltes brus med pæresmak.
Smak: Vanilje, fersken, fløte og kardemomme.
Kommentar: Sånn passe godt. Det er verdt å sjekke batchnummerene på Nadurraen, vi har drukket en annen batch tidligere som hadde en helt annen smaksprofil.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Røde, ganske melne epler, gammelt treverk, syrlig.
Smak: Mye syrligere enn ventet fra nesen, nesten sitronaktig. En godt avrundet smak, likevel, og jeg finner igjen de melne eplene i tillegg til en jordaktig karakter.
Kommentar: Jeg kunne drukket bøttevis av dette. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvor det kommer fra, men jeg får et bilde i hode av et gammelt, engelsk gårdshus. Hvitvaskede steinvegger, gamle eikedører og et åpent vindu der en kurv rødmende epler står og varmes av ettermiddagssolen. Hva som helst som kan framprovosere den typen bilder i hodet fortjener stående applaus.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Frukt, vanilje.
Smak: Bitter eik, tørket frukt, vanilje.
Kommentar: En skuffelse. SIst jeg smakte denne ble jeg positivt overrasket, i dag var det omvent. En helt grei dram, men ikke noe utover det vanlige.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Ikke mye. Vagt eplepreg, men mest noe jeg bare kan kalle lim. Det er ikke ubehagelig, men ganske merkelig.
Smak: Frisk, eplete, men med et visst limpreg. Greit med sødme, men nok syre til å redde den fra total anonymitet.
Kommentar: Ikke total mangel på karakter, men desverre heller ikke voldsomt spennende. Med det sørgelige utvalget i Norge hadde jeg nok kjøpt denne her, og selv på det gjengse britiske supermarked kan den være et av de bedre valgene. Hovedfordelen er syrligheten som gjør at den unslipper det uheldige rusbruspreget som mange kommersielle sidere lider under.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)