Nese: Salt, litt bruspulver.
Smak: Frisk, lett salt, skuffende lite stikkelsbær, eller bær/frukt i det hele tatt.
Kommentar: God som forfriskende drikke, men litt kjedelig som øl/gose.
Stikkord: smaksnotat
Thatchers Red 4 %
For å sitere meg selv når jeg begynte å helle opp denne: «Oi. Jeg tror ikke fargen er naturlig.» Man må være rimelig blind for å mene noe annet, men leser du på etiketten later det til å være det Thatchers vil at du skal tro: «It’s the special rich juicy apples that make this cider so refreshingly mellow and distinctively red.» Ahem. Sideren er i alle fall å få i Norge, Arve plukket opp denne på Meny.
Nese: Småkjip kommers sider, helt ok, men ikke voldsomt lovende.
Smak: Mindre brusaktig enn utseende skulle tilsi. Alt for søt, selvsagt, men det er eplesødme. Ellers er hovedinntrykket at den smaker litt lite.
Kommentar: Ikke noe å utsette på denne utover sødmen og at den ellers er dønn kjedelig. Potensielt grei tørstedrikke, men faller i klassen «jeg drikker heller vann», i alle fall her i Trondheim hvor vannet er godt.
Abrahalls Slack Alice Cider 4,6 %
En sider til fra Abrahalls, å finne på norske butikkhyller, og sikkert også noen barer etterhvert. Slack Alice er også medium, avrundet med med en syrlig avslutning, i følge produsenten.
Nese: Lett epleduft.
Smak: Lett og frisk eplesmak, med, ja nettopp, en syrlig avslutning. En del eplebitterhet også.
Kommentar: Ikke vond, men litt… tynn? Den kunne med fordel hatt mer intens eplesmak. I tillegg hadde jeg, som vanlig, gjerne sett den tørrere, men «medium» er i alle fall korrekt beskrivelse.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Abrahalls Lily the Pink 4,5 %
Nye sidere på norske hyller, to stykker i butikkstyrke fra Abrahalls i Herefordshire. Lily the Pink er beskrevet som medium og fruktig.
Nese: Ren, frisk eplesiderduft. Mot grønne epler og epleskall.
Smak: Røde epler, særlig skallet. Ikke tørr, akkurat, men ikke søt heller. Medium betyr faktisk medium når det er sider fra Herefordshire. Lett eplebitterhet også.
Kommentar: Smaken er nesten som å bite i et eple, men med et klart innslag av «sider». Kunne (selvsagt) vært tørrere for min del, men dette er bra håndverk. Om vi kan få rusbrusbrigaden til å drikke dette i stedet for Kopparbergs og dess like ville det vært en seier.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Siren Craft Brew Barrel Aged Shattered Dream 10 %
Fatlagret imperial stout med kaffe, kakao og vanilje, i følge etiketten. Lagret i banyuls og bourbon barrels i mer enn seks måneder.
Nese: Kaffe, mørk (opp mot 99 %) sjokolade.
Smak: Kaffe, vanilje, lakris på avslutningen.
Kommentar: Jeg kjenner fatlagringa på smaken, men den er ikke på noen måte overdøvende, den fungerer mer som en samlende kraft. Ellers er det ikke så mye annet å si om denne enn at den er et strålende eksempel på hvorfor imperial stout med vanilje havner veldig langt opp på min favorittølstiler-liste. Løp og kjøp (men ikke før jeg får sikret meg noen flere flasker!).
Highland Park 22 Year Old Runrig 2009 Dram of Destiny Duncan Taylor 51,4 %
Altså tappet, ikke destillert, i 2009. Tappet i anledning Homecoming ved Scone Palace, der Runrig spilte. Runrig er et folk rock band fra Skye, har jeg nå lest meg fram til. Jeg fant et klipp fra konserten på YouTube:
Nese: Uvanlig tydelig torvpreg til Highland Park å være, i tillegg til appelsinmarmelade og eik. Torv og kalk med vann, fruktkompott og krydder, korianderfrø tror jeg.
Smak: Smaken følger opp nesa med tydelig torv, godt integrert eik, sylta appelsinskall og honning. Vann legger ingen demper på røyken, og forsterker egentlig bare alle smakene.
Kommentar: Et godt eksempel på at tydelig fatpreg ikke alltid er negativt, her er det balansert med torvrøyk og karakteristiske Highland Park smaker, og det hele fungerer aldeles utmerket.
Takk til Gunleif for smaksprøven.
Box: Tre fatprøver
Box Cask Sample Bourbon Cask No 2012-491, unpeated, fyllt på fat 4. juli 2012, tappet på flaske 20. januar 2016 54 %
Nese: Gammel koffert, fløtekaramell, gule epler, eik. Med vann, mer frukt. Pærer og appelsinmarmelade, skifer.
Smak: Fersken- og appelsinmarmelade, eikebitterhet i svelget. Vaniljekaramell med vann, mye eik, særlig bitterstoffene.
Kommentar: God, men jeg synes det blir litt mye (bitter) eik. Tre og et halvt år er nok på 40-litersfat kan det virke som. Ingen dårlig reklame for Box, men det får meg mer til å se fram til ti år gammel whisky lagret på vanlige fat enn til å ville ha mer fra akkurat dette fatet.
Box Cask Sample Bourbon Cask No 2012-469, peated, fyllt på fat 27. juni 2012, tappet på flaske 18. november 2015 54 %
Nese: Kvae, sitron og honning, bakenforliggende røyk. Vann henter fram banan, lett aceton og mer kvae.
Smak: Brent hvetebolle med sukkerglasur, motorolje, hint av lakris. Med vann dukker søt kvae opp på smaken, honning og vaniljekrem.
Kommentar: Godt synes jeg i alle fall det er. Best uten vann, det ble for mye sødme på smaken med vann. Det skal bli gøy å se om peata Box blir like bra (eller bedre!) på vanlige fat.
Box Cask Sample Sherry Cask No 2013-626, peated, fyllt på fat 22. april 2013, tappet på flaske 10. januar 2016 54 %
Nese: Ost, kanskje helst stekt ost, og korianderfrø. Lettsvidd brødskorpe. Mer mot svidd gummi med vann, men på den behagelige siden, det er nok røyk fra malten til at det svidde ikke føles feil. Med mye vann får jeg også aprikossyltetøy.
Smak: Klassisk svidd-gummi-fatpreg, med et tillegg av innstengt våtdrakt. Hasselnøtter og et hint av lakris. Den blir desverre ikke bedre med vann, snarere tvert i mot, da det dukker opp en skarp bitterhet i tillegg.
Kommentar: Ok, så jeg gleder meg til å se hvordan peata Box blir på vanlige bourbonfat, for om dette er forsmaken av hva sherryfat vil medføre står jeg over. Ikke min tekopp, som det heter.
Aberlour a’bunadh batch 53 59,7 %
Endelig en batch til med Aberlour a’bunadh som havnet på under 60 % slik at det er lov å selge den i Norge. Det skulle komme noen flasker, i følge importøren, men det er mulig de ble *poff* borte, i alle fall står det «utsolgt fra leverandør» på polets sider i skrivende stund.
Nese: Plommesyltettøy og plomme i madeira, mørk sjokolade. Litt brent gummi med vann, men også kalk og tørr, mørk sjokolade. Etterhvert appelsinmarmelade.
Smak: Tørket frukt, mørk sjokolade, brent gummi. Eik og kakaopulver på ettersmaken. Mye det samme med vann.
Kommentar: Jeg burde har fulgt med og slått til om den dukket opp i pollistene. a’bunadh er en tapning jeg liker å ha i skapet til enhver tid, og vi begynner å trenge påfyll, og batch 53 er definitivt en helt ok batch. Den brente gummien er tilstede og vitner om tung sherrypåvirkning, men den er ikke overdøvende og jeg liker helheten. Særdeles drikkelig, som vanlig.
Glen Grant 19 år Cadenhead Small Batch 58,4 %
Nese: Grønne epler, lett hint av marsipan, (hassel)nøtter. Mer mot appelsin og kandisert appelsinskall med vann, etterhvert heller det mot kunstig appelsinsaft.
Smak: Lett rosin, grønne epler, litt innestengt loft. Med vann kommer eik, litt einer og malt.
Kommentar: God, men mer på det jevne enn løp-og-kjøp.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
Port Charlotte Islay Barley 2008
Som navnet tilsier har Islay Barley blitt destillert fra bygg som har vokst på Islay. Byggen ble høstet september 2008 fra gårdene Coull, Kynagarry, Island, Rockside, Starchmill og Sunderland. Maltet og tørket med peat til en peatinggrad på 40 PPM, og destillert desember samme år. Uten spesifikk aldersangivelse, men sluppet i 2014, så man kan regne seg fram til 5 år (siden destillasjonen foregikk i desember). Skal man ha whisky med «terroir» i vinverdenens betydning er det her man får det (Kilchoman har forøvrig sin 100 % Islay etter samme prisipp, og Springbank har nettopp sluppet en ny batch av sin legendariske Local Barley).
Nese: Røkt kaviar. Med vann får jeg ung sprit, men også mye røyk og røykalaks.
Smak: Tendenser til røkt fisk, men renere røyk enn på lukta. Litt malt dukker opp med vann.
Kommentar: Merkelig, og på sett og vis god, men kanskje vel mye mot røykalaks for min smak (jeg foretrekker varmrøkt fisk, aller helst sik).
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.