Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Krydder, korn og bakst. Det minner om julebakst på en eller annen måte, men ikke pepperkaker. Mulig jeg fikk litt safranassosiasjoner? Mørke karameller, melkesjokolade og rosiner.
Smak: Vanilje, krydder og appelsinskall.
Kommentar: En særdeles hyggelig dram. Litt tammere på smak enn lukt.
Nese: Sitron og sukat. Med vann finner jeg malt og et hint av melkesjokolade, litt eik og noe fruktig, melon kanskje?
Smak: Malt og sprit, med et hint av sitron og eik. Vann fremhever eika og trekker også fram et hint av appelsin og agurk.
Kommentar: En helt grei drikkewhisky. Kanskje Mackmyras «brukswhisky»-begrep er det mest egnede for denne typen dram. Ikke fryktelig spennende, men hyggelig drikke likevel.
«Ah, herlig, en malt!» tenkte jeg da jeg så dagens luke. «Litt synd at det er noe jeg alt har skrevet smaksnotater på.» Men det har jeg jo ikke. Ikke her på drikkelig.no, i alle fall. Sånn sett har kalenderen vært fulltreff så langt, bare nye smaksnotater. Jeg bar håper det blir mer malt og mindre andre greier framover.
Nese: Toffee apples, altså sånne bakte epler på pinne med karamell utenpå. Smør. Sticky toffee pudding. Vann bare forsterker fløtekaramellpreget. Med mye vann får jeg litt badstuassosiasjoner.
Smak: Karamell, men med en sidenote av eik og treverk. Med vann blir eika mer krydderaktig, kanel, kardemomme og litt pepper.
Kommentar: Litt midt på treet. Helt grei drikke, men jeg slenger meg ikke rundt for å bestille en flaske, akkurat.
Nese: Bringebærdrops, solbærbusk. Vann åpner for furubark og lyng. Når det er nesten tomt i glasset slår tyttebær inn.
Smak: Bringebærdrops grillet på bål (det smaker ikke røyk, akkurat, men det er den beste beskrivelsen jeg kommer på). Bjørkenever. Mer bitterhet med vann, men også noe røde bær og et hint av pepper på ettersmaken.
Kommentar: Denne var ganske underlig, men også ganske god.
Takk til Daniel for smaksprøven.
Tappet 2012.
Nese: Joda, det lukter jordbærganache. Eller om det ikke gjør det så er det i alle fall det hjernen min gir meg. Men også einer (altså treet) og krydder. Vann forsterker trepreget og krydderet, og legger til litt salt sjø.
Smak: Melkesjokolade, eik og litt sitrus, jordbær på ettersmaken. Vann åpner for eikebitterhet og tørt tre.
Kommentar: Tja. Ganske grei. Bedre på lukt enn smak.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Hurra! En maltwhisky! Sånn for smaksnotatenes og variasjonens skyld er jo bourbon og blended selvsagt like bra, men det er jo hyggelig om jeg får noe jeg har lyst til å drikke opp også, innimellom.
Nese: Jernbanesviller. Vann henter fram et krydder jeg ikke klarer å sette fingeren på og mørk sjokolade.
Smak: Kald røyk, tjære og tørket frukt. Vann åpner for litt appelsinskall, bitter, mørk sjokolade og et hint av svart pepper.
Kommentar: Ikke akkurat fryktelig komplekst, men jeg liker det. Fin hyttewhisky.
Nese: Appelsin og appelsinskall, men også litt fusel. Havrekjeks. Med litt vann: bakte, røde epler, kanel og koriander.
Smak: Appelsinskall og et hint av ingefær. Litt fusel på smaken også. Med vann får jeg søte pærer og eik.
Kommentar: Det ble nesten julestemning av denne her. Jeg synes fuselen skjemmer litt, gubben er ikke enig. Vi har en eldre, enkeltfatstapning Glen Garioch i skapet som også har julepreg, men uten fusel. Den er definitivt bedre.
Nok en ny-for-meg-whisky. 3 av 4 så langt, en god trend.
Nese: Fersken, sukkerspinn og sitronmelisse. Med vann får jeg tydeligere eiketoner og maltpreget begynner å gjøre seg gjeldende, men fortsatt ligger det et tydelig fruktpreg over det hele.
Smak: Malt, eik og grapefukt. Med vann blir den bitrere, litt mer vann demper det igjen. Det smaker litt badstue; vått, varmt tre.
Kommentar: Mer spennende nese enn smak, men helt grei smak også. Kanskje ikke den beste 21-åringen jeg har smakt, riktignok, mistenker at price-performance ikke er den beste, uten at jeg har sjekket prisen.
Wheeee. Denne har jeg hatt lyst til å smake. Utvalget så langt lover godt for resten av desember, relativt nye OB-tapninger er ikke nødvendigvis noe jeg har smakt og derfor helt genialt å få en sample av.
Nese: Røyk med et lite hint av ost, jeg får dermed assosiasjoner til en av verdens beste oster: Applewood, som er en røkt cheddar. Også noe fatsødme, tørket frukt og kandisert appelsinskall.
Smak: Følger greit opp. Røyk, med underliggende sødme. Røyken trer kraftigere fram med et par dråper vann. Da fremtrer også mørk sjokolade, minst 70 % kakao.
Kommentar: Denne var god. Det er hyggelig at det lanseres standardtapninger av dette kaliberet til ok priser. Jeg kan definitivt finne på å plukke med meg en flaske ved en passende anledning.
Bak første luke i julekalenderen befant det seg en ny utgave av en gammel kjenning. Balvenie Doublewood 12 år har eksistert lenge, og vært en sånn grei, vennlig dram som man kunne anbefale nybegynnere å teste. 17-åringen ble lansert i fjor høst, og den har jeg ikke smakt før, så dette var ingen dum start på desember.
Nese: Krydder, vanilje og plomme i madeira. Etter en del vann og noe tid i glasset får jeg litt epler, Golden Delicious eller noe sånt.
Smak: Eik og vanilje. Middels til lang ettersmak.
Kommentar: Jeg ble overrasket over hvor «skarp» den opplevdes. 12-åringen er rundere, men kanskje også kjedeligere. Det er mer futt og fart her. Samtidig er det vanskelig å sette fingeren på smakene, og til dels luktene, og smaksbildet blir aldri noe annet enn diffust. Jeg er rett og slett ikke helt overbevist.