singlemalt – Side 30 – drikkelig.no

Bruichladdich Black Art 03.1 1989 22 år 48,7 %

Nese: Svisker, lette noter av løsemidler, julekalendersjokolade, tranebær. Appelsinmarmelade med vann, et plutselig innslag av bruspulver.

Smak: Eik, tørket frukt, appelsinskall. Med en del vann begynner jeg å tenke pammeldagse sukkertøy, en blanding av sånne søte, fyllte og de litt mer krydrede, som kongen av danmark. På ettersmaken er det en del bitterhet med en gang og så henger det igjen – lenge – billig melkesjokolade (sånn som du får i 10-kroners julekalendere).

Kommentar: På mange måter en whisky som er veldig lik den forrige jeg drakk, men der GlenDronach tipper i retning «Fantastisk» tipper denne i retning «Meh». Den er ikke vond, selv om de hintene av løsemiddel skremte meg litt, men den er heller ikke mer enn ok.

Takk til Stian for smaksprøven.

Laphroaig 18 år 48 %

Nese: Langt mer lukket enn 10-åringen. Lett røykpreg, syrlig sitrus, vanilje. Litt tydeligere torvrøyk med vann, ellers ikke den store endringen.

Smak: Svidd appelsinskall og kvist fra nåletre. En litt besk bittersmak som henger i også med vann, men vann gir mer torvrøyk og innrøkt peis, svidde plommer og litt vanilje.

Kommentar: I kveld savner jeg litt dybde på denne, jeg mener å huske at jeg har likt den bedre før. Ellers en helt ok røykwhisky, men ikke akkurat noe jeg ville løpt for å kjøpe.

Laphroaig 10 år 40 %

Innimellom må man jo smake gamle klassikere, også. Laphroaig 10 år drakk jeg mye av når jeg først oppdaget whisky. Jeg likte Laphraoig Cask Strength også, men jeg slet med at jeg aldri klarte å få perfekt mengde vann, mens 10-åringen funket fint på 40 % uten dikkedarier. Etterhvert lærte jeg jo å tilpasse vannmengden i fatstyrketapninger – og fant ut hvor mye annet godt som finnes der ute – så det er lenge siden Laphroaig 10 år var noe førstevalg, men hvordan smaker den egentlig nå til dags?

Nese: Torvrøyk, litt jernbanesviller og jod. Syrlighet og rustent jern. Med vann dukker det opp tørr ull, men torvrøyken og rusten blir hengende i og er det mest framtredende på nesa.

Smak: Litt sur torvrøyk, vann på rustent oljefat, bitterhet og en litt ubehagelig «kjemisk» smak, som av løsemidler. Den forsvinner heller ikke med vann.

Kommentar: Nesa er ganske klassisk Laphroaig, selv om jeg savner litt det medisinske preget som var typisk for destilleriet før. Joden er der, men den luktet virkelig som et gammeldags apotek som fyrte med torv før i tiden (det vil si, tja, for omtrent femten år siden?). Smaken, vel, her er det noe litt uheldig som foregår. Er det utslag av at de på grunn av etterspørsel nå bruker fat de før ville sendt til blending, eller har destillerikarakteren endret seg og fått et mer fusel-/løsemiddelaktig vedheng?

Takk til Stian for smaksprøven.

Wemyss Gooseberry Mocha 46 %

En Glen Garioch fra 1989, lagret på hogshead, tappet i 2015. Smakt blindt.

Nese: Litt innesluttet, tørr, noe syrlig tropisk frukt, litt pepper og chili, gress. Med vann sitronskall og sitron og stikkelsbærsyltetøy.

Smak: Eik og pepper. Med vann utvikler den kandisert sitronskall, skifer og mørk sjokolade.

Kommentar: Fryktelig vanskelig å plassere, men steingod.

Clynelish 1995 18 år Blackadder Raw Cask 53,7 %

Nese: Torvrøyk og lett kunstig sitron. Brødskorpe på nystekt grovbrød. Litt mer frukt med vann, epler, kanskje?

Smak: Tydelig røyk, maltsukker og krydder. Litt uggen på ettersmaken. Det ugne forsvinner med vann, ellers er det lite utvikling

Kommentar: Trenger mye vann. Forholdsvis enkel, og mye røykpreg til en Clynelish å være. Enkel, men ganske god.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Talisker 5 år Douglas Laing Premier Barrel Selection 46 %

talisker_stills

Nese: Einerbær og bak der lett røyk. Mye av einerpreget forsvinner med vann, men røyken henger i sammen med grillet mango. Fusel dukker opp også.

Smak: Ung sprit, einerbær og røyk, men på smaken er røyken dominerende. Med vann blir den søtere, litt brunt sukker og søtlig røyk.

Kommentar: Enkel, men på mange måter ganske god. Jeg begynte først å lure på om jeg hadde plukket meg et brukt glass for det luktet nærmest gin, ekstreme mengder einer på nesa før vann.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

Talisker 2008 5 år Douglas Laing The Speakeasy for K&L Wines 58,2 %

Fra et refill hogshead.

Nese: Sprit med et vagt innslag av røyk. Lett maltpreg og noe som kan minne om bakte epler. Med vann blir røyken tydeligere, men får også følge av mer fusel, og noe skiferaktig.

Smak: Malt, røyk og fusel. Malten blir mer kjeksaktig med vann, og det dukker opp litt epler.

Kommentar: Denne kunne de med fordel ha ventet litt med å tappe, den fremstår som veldig uferdig. Udrikkelig er den ikke, men det hjelper å like nysprit…

Takk til Håvard for smaksprøven.

Bunnahabhain Mòine 46,3 %

Bunnahabhain har brukt Mòine-navnet før, da på Feis Isle-tapninger, men dette er en NAS spesielt for det svenske markedet og ble sluppet på Systembolaget 1. september. Til den nette sum av 389 SEK var det ikke nødvendig å tenke seg så lenge om før denne havnet i handlekurven når vi var en svipptur til Funäsdalen i går.

Nese: Røyk med underliggende sødme, mango og bakt eple, kanskje litt kjeks. Litt skarpere med vann, det lukter tørt gress og bråtebrann.

Smak: Røyk, kalk, kjøleskapsis. Om du kunne røyke snø og så spise den tror jeg det ville smakt omtrent som dette. Vanilje er det også her, og sort pepper på ettersmaken. Inntrykket blir varmere med vann, noe fruktig dukker opp i bakgrunnen og røyken blir mer bålaktig.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av helt utmerkede NASer fra Bunnahabhain, og er vel i det øvre skiktet av det de har utgitt. Jeg skal teste den mot en Toiteach, for inntrykket mitt nå er at Mòine er hakket vassere, men det kan være hjernen lurer meg. For den prisen er den i alle fall et knallkjøp.

Craigellachie 13 år 46 %

Noe så sjelden som en nylansert basismalt MED aldersangivelse!

Nese: Nyklipt gress og røsslyng. Honning, sitron og skifer. Hint av røyk med vann, høy og lemon curd.

Smak: Petroleum og skifer, honning og litt eik. Skarpere krydder-/eikepreg med vann, men et grunnleggende maltpreg gjør seg gjeldene, sammen med hint av lakris og bitter kaffe.

Kommentar: Til 399 SEK på Systembolaget er dette nærmest et røverkjøp av en hverdagsdram. Særdeles drikkelig, i alle fall når man tar prisen med i betraktningen, men egentlig uansett.

Cooley 1992 21 år Cadenhead’s 56,3 %

Fra en eks-bourbon barrel, tappet i 2013.

Nese: Litt innestengt, sur røyk og noe fruktig, muligens melon. Fuktig fat lukter den også. Med vann får jeg flere eiketoner og litt appelsinmarmelade.

Smak: Røyk, stikkelsbærbusk og solbær. Hadde det vært vin hadde jeg ropt «Sauvignon blanc!» nå (selv om jeg har tilgode å smake røkt hvitvin). Med vann får den et litt mer uggent, sur-røyk-preg, selv om stikkelsbær og solbær fortsatt er til stede.

Kommentar: Jeg er ikke helt overbevist av denne. Det er litt dårlig balanse mellom det fruktige og vegetalske og røyken, og røyken tipper litt for mye over i «sur».

Takk til Håvard for smaksprøven.