Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Tappet 2014, fra fat nummer 809757.
Nese: Applesin, appelsinblomst, malt, jasmin. Mer malt med vann, og ukokt jasminris.
Smak: Jasmin og malt. Og det som er utenpå skolekritt-godteri… Mer mot brødskorpe med vann.
Kommentar: Best uten vann (og ok på den styrken, faktisk), men generelt god.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nummer 3474.
Nese: Malt, vanilje, grapefrukt, eik. Mer fruktig med vann, eple. Og loff.
Smak: Malt! Som å tygge urøkt malt. Mer eikebitterhet med vann, men fortsatt mye malt. Eplekake? Nei, mest malt. Loffskorpe, kanskje.
Kommentar: Skoleeksempel på tydelig råvarepreg. Nesten i overkant, men godt er det.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nummer 177624.
‘
Nese: Smørbukk, sukkerbrød, epleskall og eik. Eplemos med vann.
Smak: Minner meg og calvados, med eple og eik som dominerende smak. Med vann blir malten tydeligere og det dukker opp eikebitterhet, men det er fortsatt mye som minner om calvados.
Kommentar: Hadde du servert meg denne blindt og sagt det var calvados hadde jeg glatt trodd deg, men likevel er det whiskypreg her. Og jeg liker den nok bedre enn jeg liker den jevne calvados, jeg ble sittende og smatte lenge på denne.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nr. 3591.
Nese: Brødskorpe fra fint brød, nøtteaktig, eplekake, conference pærer. Mye det samme med vann, men frukta forsterkes.
Smak: Eik, vått treverk, epler (nedfallsfrukt), eplekjernehus, litt bitterhet. Med nok vann forsvinner bitterheten, men da blir whiskyen i overkant tynn og det eneste som henger igjen er litt eple og malt.
Kommentar: Også denne har bedre lukt enn smak, og skulle jeg tatt en til av en av dem ville jeg valgt Glengoynen. Bitterheten på smaken ødela denne, det er ikke nok andre ting til å holde interessen oppe.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Nese: Veldig fruktig, norske hagefrukter som plommer, epler og pærer. Malt også. Med vann får den eikenoter og vanilje.
Smak: Frukt og malt, som på lukta, men med en litt bitter eikenote. Bitterheten forsterkes med vann.
Kommentar: Nydelig nese, men litt for mye eikebitterhet på smaken til å treffe blink. God, bevares, men ikke fantastisk.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet 1994 i Connoisseurs Choice serien.
Nese: Sitrus, mer sitron enn appelsin, litt honning, eik og noe plastelinaaktig. Vann gjør ingen videre forskjell.
Smak: Eik, vanilje, tørkede tranebær og røsslyng. Det er noe bål-aktig her også, og det kommer tydeligere fram med vann, men jeg tenker kanskje mer på stekeskorpe på kjøtt stekt på bål enn på selve bålet.
Kommentar: Gordon & MacPhail glimtet av og til til den gangen de tappet alt på 40 % også, dette er et godt eksempel på det. Kanskje hadde den vært enda bedre på fatstyrke, men det er vanskelig å forestille seg at det skulle utgjøre så mye, for dette er rett og slett fryktelig godt som det er.
Takk til Johnny for smaksprøven.
Destillert 21. august 1995, tappet 8. desember 2014 i serien The Ultimate. Fat nummer 50168, som var et hogshead.
Nese: Malt, eik, litt pepper og noe friskt fruktig, kiwi eller noe sånt. Mer epleaktig med vann, fortsatt tydelig trepreg.
Smak: Eik, vanilje, sitrus, litt granbar. Med vann fortsatt tydelig eik, gule epler og en ettersmak av stikkelsbær.
Kommentar: En helt ok Imperial. Jeg synes den er litt blass, det kan være den hadde kledd en høyere alkoholprosent.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Tappet i 1997 i Connoisseurs Choice-serien.
Nese: Jernbanesviller og et hint av kjemiske vaskemidler. Det lett stikkende, kjemiske preget forsvinner med vann.
Smak: Jernbanesviller og rustent jern. Innsiden av et fuktig sherryfat. Med vann blir det hele mer sotete og men også litt tammere.
Kommentar: Som å slikke en gammel jernbaneskinnegang der noen har sølt whisky. Overraskende tiltalende scenario. Denne lider under G&MacPs (eventuelt nittitallets) hang til å tappe alt på 40 %, men er likevel en likandes dram.
Takk til John for smaksprøven.
Modnet på et hogshead med fatnummer 5077, tappet i 2013.
Nese: Eik og vanilje er det første som slår meg, men den lukter ganske friskt likevel. Etterhvert kommer jeg fram til selje og grønne epler, samt noe krydder. Laubærblader, tror jeg? Med vann får den karakter av fruktgele (sånn som er inni sjokolade) og appesinblomster.
Smak: Eik og vanilje er tydelige på smaken også, eikebitterhet er fremtredende. I tillegg er det noe som kanskje minner mest om laubærblad her også. Med vann synes jeg den snur mot appelsinmarmelade og maltpreget blir tydeligere.
Kommentar: Det er ikke helt sant at eik og vanilje var det første som slo meg, for det aller første som slo meg var at dette luktet «gøtt-gøtti-gøtt-gøtt». Og smaken følger opp. Lettbeint til 31 år å være, men kompleks nok for alderen. Denne var de heldige med.
Takk til Stian for smaksprøven.
Singlemalt fra Bretagne.
Nese: Mye frukt, både banan og sitrus, mest sitron, epler og pærer. Litt mer malt/korn med vann, sukkerbrødet dukker opp på nesa også.
Smak: Friske epleskiver og annen frukt med et hint av sot. Vanilje og litt aceton. Sukkerbrød. Med vann forsvinner frukta og det dukker opp en litt bitter tone.
Kommentar: Best uten vann, men alt i alt et hyggelig bekjentskap. Jeg håper ting ordner seg for Glann an Mor destilleriet, det ville være synd å miste et slikt tilskudd til verdens whisky.
Takk til Ragnar for smaksprøven.