Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
En tur innom Meny Lade resulterte i ett nytt brygg fra To Tårn. Dette er en tysk øltype av typen kölsch.
Farge: Uklar strågul mot gylden.
Nese: Sitrus og malt. En hel del krydderier man ofte finner i To Tårns brygg. Gjærpreget er der også, men godt integrert.
Smak: Fruktig anslag med ett litt tørt og krydret preg. Lett med smaksrik likevel. Kort og karbonert ettersmak.
Konklusjon: Et virkelig godt drikkeøl, leskende og med akkurat nok smak til at det holder interessen.
Fra en eks-sherry butt #2800. Drukket på Casc i Aberdeen.
Nese: Mye sprit, sjokoladedekte kirsebær. Med vann får jeg appelsinmarmelade.
Smak: Mye sprit, eik og mørk sjokolade. Vann åpner for ingefærkrydret appelsinmarmelade.
Kommentar: Det er noe røykaktig på både smak og lukt – tørt askeaktig – jeg lurer på om det er eika som gjør det eller om spriten faktisk er røyka. Veldig god, men verdt prisen (GBP 13.10 for en dram)? Vel, med tanke på hva Bunna gjør med NAS for tiden… neppe.
Austmann har tatt Norge med storm, og selges over det ganske land. Northumberland var et av de første ølene de lanserte og hadde vel sin debut under Bryggerifestivalen i Trondheim 2013.
Dette er en klassisk engelsk Brown Ale. Første gangen jeg stakk nesa i et glass Northumberland var hjernen min allerede på vei til nord-England. Det er Fuggle og Magnum som er humlesortene og sju forskjellige maltsorter, der Maris Otter Pale Malt står for over 75% av totalen. Den komplette oppskriften er faktisk å finne på Norbrygg-forumet: Norbrygg-Austmann Northumberland.
Farge: Dyp brun. Lett ufiltrert.
Nese: Rik, tørr duft av kaffe, nøtter, mørk sjokolade og bittelitt frukt.
Smak: Klassisk engelsk brown ale. Mye malt, sjokolademalten er særdeles til stede. Nøtter, lakris og en lett overmoden fruktkompott.
Konklusjon: Fortsatt en favoritt. Visse variasjoner fra batch til batch er å forvente i småskalaproduksjon. Mener å huske at sjokomalt-smaken var med diskret i tidligere batcher.
Monks er blitt en insitusjon i Stockholm. De har vokst fra starten i 2006 og består i dag av seks restauranter og to bryggerier. For de som er glad i god drikke bør et besøk hos et av Monks steder absolutt stå på planen ved et besøk i Stockholm.
De har vel nær 300 forskjellige øl registrert hos Ratebeer og det kommer stadig nye brygg. I 2012 kom den første ølen i Blend-serien ut. Og som navnet tilsier er det et blandingprodukt, i all hovedsak av forskjellige øl men av og til også med litt ekstra. Blend no.1 Uniqum besto av 89,55% Monks Victoria Imperial Stout, 9,95% Goose Island Bourbon County Stout og 0,5% Mackmyra Special 06.
Blend no.17 Fertile Empire består av Monks Victoria Imperial Porter, Black Jack Imperial Porter, Index Out Of Bounds Vanilla Imperial Stout og Timmermans Kriek. Den er blitt tappet på 18cl-flasker og selges for 68:90 SEK. Sistemann ut så langt er no.30 Smokey Saisson, og i skrivende stund er 23 forskjellige Monks Blend-tapninger tilgjengelig på Systembolaget.
Farge: Svart
Nese: Kaffe, lakris, mørke kirsebær, sjokolade, både ristet, brent og søtlig malt. Mye å lukte på og rimelig massiv. Heftig, kompleks og veldig usosial.
Smak: Søtt. Veldig søtt faktisk. Vanilje og kirsebær i samspill gir en veldig søt innledning. Tørre, intense og mektige porter- og stout-toner danner bakgrunnen i et særs komplekst smaksbilde. Ettersmaken er overraskende lett og delikat med kirsebær sautert i vanilje lett krydret med nybrent kaffe, lakris og lær.
Konklusjon: Et mesterverk av en miks. 18 cl er nok og vel så det. Smakene sitter i så lenge og er såpass intense av man ikke trenger å ta en ny slurk så veldig ofte. Men samtidig er den veldig more-ish, som engelskmennene sier.
Nese: Tørket frukt (aprikos, tranebær), aceton og trelakk, banan, vanilje og rosmarin. Tydelig spritstikk. Vann demper spritstikket og tilføyer furunål og menthol, melkesjokolade og pepper.
Smak: Menthol, aceton, tørket aprikos og ingefær. Med vann får jeg også tørket banan, litt eik og badstue – og appelsinskall på ettersmaken.
Kommentar: Så veldig mye bedre enn dette blir det faktisk ikke. Man kan sitte i timesvis og plukke ut lukter og smaker. Den viser hvorfor Rare Malts hadde et så fantastisk rykte en gang. Et særdeles heldig kjøp, om jeg så skal si det selv (bursdagspresang til Arve for en del år siden).
Som oftest når det er snakk om økologisk øl er det lyse lagere som er tingen. Svensk St. Eriks har derimot kommet med en britisk-type mørk ale. På 4,7% er den tilpasset norske butikker om noen ønsker å importere den.
S:t Eriks var opprinnelig en gjenoppliving av et varemerke med aner tilbake til 1800-tallet. Et nybygd bryggeri er nå å finne i Arlandastad der sjefsbrygger Jessica Heidrich regjerer. Merket og bryggeriet eies i sin helhet av selskapet Galatea, en av Sveriges beste imprtører av øl og sprit (og i de senere årene også produsent).
Farge: Mørk, nesten mot svart.
Nese: Mørkt rørsukker, ristet malt, en liten smule røyk og syltede, mørke bær.
Smak: Lett og litt vandig i anslaget. Dype smaker av malt og frult kommer raskt. Npen røde bær blander seg også inn. En lett brentaktig smak er også å finne der inne.
Konklusjon: En høyst drikkelig butikkøl (for Norge og Finland). Lang ettersmak, ikke alt for tung men med mye smak likevel.
Dette er et samarbeidsbrygg mellom Sheperd Neames Stewart Main og Sigtunas Emil Lindén. De kom sammen for å brygge i øpet av Stockholm Beer & Whiskyfestival, høsten 2013. Brygget har siden da kost seg på fat før tapping og salg nå i sommer.
Brygget er merket med «Collector’s edition» og med en best før dato i februar 2016.
Farge: Brun med et lite, lyst rødt skjær.
Nese: Syltet løk, maltkandiss, alkohol (den holder 10%), lakris, godt modnet hjemmelaget syltetøy av jordbær og rabarbra.
Smak: Kraftig anslag med lakris, kaffe, sjokoladepraliner og syrlige kryddertoner. Mye smak men kroppen er ikke helt i samme klasse.
Konklusjon: Rimelig fersk og skummelt lettdrikkelig. Vil nok bli mektigere, mer kompleks og heftigere med årene.
Omnipollo var det første svenske spøkelsesbryggeriet (evt. sigøynerbryggeri, gjestebryggeri osv) etter mal av danske forbilder som bl.a. Mikkeller. Oppstarten var i 2010, og året etter var det første brygget, Leon, klar for markedet.
Fatamorgana er en Imperial IPA brygget hos Pub Dog Brewing i Maryland, USA. I tillegg til malt er det også hvete og havre i miksen på dette 8%-lige ølet.
Farge: Uklart gyldengul, herlig ufiltrert.
Nese: Veldig fruktig, nærmest smoothie-aktig (mango, banan, bringebær og eple). Delikate bittertoner i bakgrunnen hinter om at det ikke er smoothie i glasset.
Smak: Godt bitter og fruktig anslag. Samme frukt som på nesa, men bitterheten er mye mer fremtredende. God fylde og lang ettersmak.
Konklusjon: Et eminent øl. Et meget god eksemplar av IIPA, uten at det lar seg lokke til ekstreme høyder som USA-baserte øl av og til gjør. Fylde, finesse, kraft og balanse – en meget god kombinasjon.
Helsinge Ångbryggeri ligger i Ljusne på den svenske østkysten (en times tid nord for Gävle og Mackmyra). De har nå overlevd sitt første årtiende og lever av lokale leveranser og en hel del ned til Stockholm. For spirende hjemmebryggere selger de også vørter fra sine egne batcher, slik at folk kan gjære det hjemme.
Helsinge Porter har en av det heftigste best før-datoene jeg har sett på et standard brygg (det holder 7%) – Best före 2034!
Farge: Dyp, mørk brun.
Nese: Delikat, ikke veldig kraftig. Kaffe, sjokolade, lakris, en viss syrlighet (alkohol? eller kanskje infeksjon?), fruktdrops,
Smak: Fruktig, tørr, kaffe, lær, tørrheten dominerer mer etterhvert. Lang ettersmak, der kaffe og lakris veksler på å gi seg tilkjenne.
Konklusjon: En klassiker i ølkjellern min. Herlig eksemplar av porter. Ikke av de tyngste og kraftigste, men delikat og med god balanse.
Destillert 4. desember 1989, tappet 1. august 2012, lagret i en sherry butt med fatnummer 11854, som ga 660 flasker.
Nese: Kirsebær og eik. Med vann: Honning, sitron og lyng. Et streif av røyk.
Smak: Hint av røyk, søt eik, lakris.
Kommentar: Now we’re talking. Et godt fat som demonstrerer hvor bra Highland Parks destillat kler sherryfat.
Takk til Daniel for sample.