øl – Side 35 – drikkelig.no

König Ludwig Weissbier Hell

Hveteøl er noe av det mest populære importølet i Norge. De to mest populære er Erdinger og Paulaner. Bak disse to storselgerne er det mange andre å velge på, deriblandt Schneider Weisse og Weihenstephaner fra Tyskland. I tillegg til disse altså da König Ludwig Weissbier Hell. Hell på tysk betyr lys, men å tenke anglofilt er mye morsomere.

König Ludwig Schlossbrauerei ligger i Fürstenfeldbruck i Bayern i Sør-Tyskland og heter egentlig König Ludwig GmbH & Co. KG Schlossbrauerei Kaltenberg. Schloss Kaltenberg selv står for rundt en fjerdedel av den totale produksjonen, mens et mer moderne bryggeri like ved (samme eiere) står for resten. Slottet selv stammer fra 1292 og både slott og bryggeri er i eie av Prins Luitpold av huset Wittelsbach – tippoldebarnet til Bayerns siste konge, König Ludwig III.

I tillegg til egenproduksjonen er det også en viss lisensproduksjon av ølene som markedsføres under Kaltenberg.navnet, og da særlig pilsneren. I Sverige er det Krönleins som brygger Kaltenberg Pils og 3.5%-variantene, mens i Storbritannia brygger Thwaites Kaltenberg. I tillegg brygges det på lisens i Hviterussland, Bulgaria, Russland og Kroatia.

Farge: Lys gylden til å begynne med, går mot herlig uklar gullaktig når man får med bunnfallet (det er en Hefeweissen tross alt).

Nese: Ren hvetekarakter, merkbar sødme.

Smak: Lys og hveteaktig. Et lite hint av banan og tropisk frukt. Eller ren og ukomplisert.

Konklusjon: En ren og pen hvetøl som ikke er overpreget av aromagjær som f.eks. Paulaner og ikke er fullt så kraftig på smaken som Erdinger. Et hyggelig bekjentskap som jeg gjerne slår følge med på varme sommerkvelder.

Balder Sognapils

I bygda Leikanger i Sogn og Fjordane finner vi Balder Brygg som består av Knut Njøs, Øystein Meland og bryggmester Joar Njøs. Undergjæra øl er deres spesialitet og de har flere øl tilgjengelige på Vinmonopolet.

Balder Sognapils holder 4.7% og er tilgjengelig i de mer spesialiserte dagligvarebutikkene i Norge samt i lokalområdet til bryggeriet. Undertegnede fant flasken hos Meny Lade i Trondheim.

Farge: Lett uklar kobberbrun.

Nese: Lett krydret, malt, kaffe og hint av sjokolade.

Smak: Fruktig med en tørr ettersmak. Kaffe og sjokolade er tilstede og dominerer ettersmaken. Anslaget er fruktig med hint av eple. Behagelig kullsyrenivå og fylde.

Konklusjon: En god lager, men langt fra den mest spennende på markedet. Godt håndtverk i et øl som er behagelig å drikke både en av og i større kvanta. Vil nok også fungere godt til/i mat. Vel verdt en smak.

Stjørdalsbryggeriet Casino

I et av Norges mest tradisjonsrike øldistriker, Stjørdalen, har inntil nylig ikke hatt noen brygg som ble solgt på det åpne markedet. Men nå er det flere bryggerier på gang i Stjørdalen og omegn. Et av disse er Stjørdalsbryggeriet som nylig har sluttet kontrakt om bryggverk fra Tyskland. I mellomtiden brygges deres øl hos et av Trondheims nyeste bryggerier – To Tårn.

Casino er deres første butikkøl (Blonde Ale) som er tilgjengelig hos Coop Mega og Coop Extra i Stjørdal såvidt undertegnede er klar over. Navnet stammer fra et danselokale som okkuperende tyskere oppførte i som velferdsbygg på Værnes Flystasjon i 1944. Lokalene fungerte som kulturhus i Stjørdal i nær 30 år etter krigen før det ble revet på midten av 70-tallet.

Farge: Lett uklar gullfarge.

Nese: Korn med hint av bitterhumle.

Smak: Bitter, frisk med et visst fjøspreg. Råvarepreg så det holder, korn og humle. Stilmessig har det et To Tårn-preg (må smake dette opp mot To Tårns Cream Ale).

Konklusjon: Dette er det første butikkøl fra Stjørdalsbryggeriet og det lover godt. Framtiden ser lys ut for denne gjengen når de en gang i oktober får sitt eget bryggverk.

Mack Nordlys

Mack har nylig inngått grossist-avtale med ASKO slik at det er enklere for butikker i resten av landet å få tak i de litt smalere Mack-produktene enn Pils, Bayer og Haakon.

Mack har i de siste utvidet porteføljen sin ganske hardt, hovedsaklig til med leveranser til lokalmarkedet, men nå begynner de å dukke opp i resten av landet også.

En av disse nyhetene er Mack Nordlys, en «Premium Mørk Pilsner» – krydret med flere typer aromahumle som gir en unik og fruktig smak.

Farge: Gyldenbrun.

Nese: Lett søtlig med god maltkarakter og hint av krydder.

Smak: Søtlig, krydret med medium til lett fylde. Rimelig ukomplisert.

Konklusjon: Grei dunkel, men skulle gjerne hatt et mer markant humlepreg. Blir vel neppe noe gjenkjøp.

Austmann Aprikos & Miss Saison

I mai ankom to av de nyeste ølene til Austmann Bryggeri hyllene til Vinmonopolet. Disse måtte såklart testes.

Aprikos – Hveteøl med aprikos

Farge: Uklar lys gul. Ufiltrert.

Nese: Lett med erketypisk (amerikansk) hveteølkarakter. En viss fruktighet som gjemmer seg i bakgrunnen.

Smak: God balanse mellom den lette og tørre hveteølen og aprikosen. Lett, forfriskende og perlende. Med stigende temperatur gjør aprikosen seg noe mer gjeldende og ølet får litt mer fylde.

Konklusjon: Ett lett, friskt og fruktig øl med et klart sommerøl-potensiale.

Miss Saison – Saison med ingefær, sitrongress og kaffirlime-blader

Farge: Uklar gyldengul. Ufiltrert.

Nese: Sitron og lime.

Smak: En frisk smak fra sitrongresset og kaffirlime-bladene gjør at man ikke med en gang bli var ingefæren. Men den kommer krypende etterhvert og gjør seg gjeldende på ganen i laang tid. Lite ølpreg annet enn et lett gjærpreg som ligger i bakgrunnen.

Konklusjon: Nesten ethvert lyst øl kunne ha vært gjemt under smakstilsetningene uten at det hadde gjort den store forskjellen. Saisonen komplementerer smakene for så vidt, men jeg hadde foretrukket et kraftigere øl-preg. Vil nok fungere godt til sjømat og sørøst-asiatisk mat.

Lesestoff til helga #18

Skottland: BrewDog er ikke fan av Russlands antihomolover. Nå har de lansert ett nytt øl i «Hello My Name Is»-serien sin, og det heter Hello My Name is Vladimir. Det er et øl for ekte menn som liker å ri toppløse og posere i speedo. Og de har visstnok sendt en kasse til Kreml. La oss si det sånn: Jeg tror ikke det blir noen BrewDog puber i Russland med det første. Og jeg håper ikke noen av de involverte har tenkt seg på ferie dit, heller.

Norge: Fra og med 1. februar overtok Robert Prizelius agenturet for Bruichladdich i Norge som konsekvens av at destilleriet ble solgt til Remy Cointreau. Sånn umiddelbart vil det kanskje ikke være merkbart for den jevne forbruker, men det blir naturlig nok ingen flere «tappet spesielt for Jon Bertelsen» Bruichladdicher heretter, og det kan jo bli interessant å se hvordan tilgangen og prisene utvikler seg.

Norge: En duk som får fint mønster når du søler? Det må vel være midt i blinken for oss som både er glad i god drikke og som av og til er litt klønete. Adressa har intervju med designer Kristine Bjaadal.

Trondheim: Antikvariatet, kjent for mye godt øl, har vunnet Ut-Award for Årets utested. Se de andre vinnerene hos Adressa.

Norge: Apéritif, Norbrygg, Ølakademiet og Ølportalen kårer Norges beste øl, og du kan stemme på dine favoritter. Bryggeriene har selv meldt inn øl til konkurransen, så det nytter ikke å klage til arrangørene om «ditt» øl mangler.

100% Peated – Almost Undrinkable – Nøgne Ø 8,5 %

«This beer is brewed with 100% Scottish peat smoked whisky malt. This malt generates an intense smokey flavour and aroma. In fact its intensity makes this beer almost undrinkable, unless you blend it with other ingredients.»

Dette er altså et øl som egentlig er ment til å brukes f.eks. i matlaging eller muligens for å piffe opp et annet, kjedelig øl. Jeg tester det i alle fall på egen hånd.

Nese: Flaska lukter brun pub, av den gamle typen, før røykeloven. Men nå er det tidlig ettermiddag, de har nettopp åpnet og ingen har røyket siden i går kveld. På den annen side har ingen gjort rent, heller, så det er gammelt øl sølt på baren, både på treverket og på metallet. Det er også et hint av urin i lufta.

Heldigvis, når ølen er i glasset lukter den mer som vørter. Røyka vørter, for all del, men det er litt mer fristende å smake nå.

Smak: Det smaker helt klart mer av vørter enn av ferdig øl. Øg røyk, selvsagt. Jeg klarer ikke å fri meg helt fra bildet (om bilde er rett begrep når vi snakker om lukt og smak) av sigarettrøyk. Jeg har smakt både vørter og «øl» på destillerier som har høyt peatnivå, og dette smaker helt annerledes. Det har en form for sødme, som henleder tankene på tobakk, men røyka vørter ville jo ha høyere sukkerinnhold, så jeg vet ikke helt om det forklarer saken.

Kommentar: Flaska er ikke nyåpna, den ble åpnet til en smaking for et par timer siden. Jeg mistenker at noe av røykpreget har fordampet, jeg synes ikke dette er overdrevet røykpreget, og langt fra udrikkelig. Når jeg klarer å ignorere det mentale bildet av gårsdagens ølrester med sigarettsneiper i og konsentrere meg om hvordan det faktisk smaker synes jeg at det er ganske godt. Ikke et øl man drikker halvliter etter halvliter av, men så kommer det da også i pyttesmå flasker.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Lesestoff til helga #16

Som du kanskje har observert har jeg begynt å hente over smaksnotater fra sandlund.no. Jeg tar dem i omvendt rekkefølge, så de siste kommer først, og jeg prøver å fordele dem litt utover for ikke å skape flom i folks rss-leser. I første omgang blir det ett whisky- og ett sidersmaksnotat per dag (om jeg har klikket rett). Alle er merket med at de er kopiert over. Rykende ferske smaksnotater vil selvsagt også dukke opp.

Dessuten har det dukket opp en ny skribent på drikkelig.no: Arve Lervik, ikke så rent tilfeldigvis min mann. Han publiserte sitt første innlegg i går: Battle of the Buds. Siden hverken smak eller ekspertiseområder er helt sammenfallende oss i mellom håper jeg vi til sammen kan favne bredere enn jeg klarer alene.

Northern Highland: The Malt Impostor har startet en intervjuserie det kan være verdt å følge med på, nummer to i rekken er et intervju med Dr. Bill Lumsden, «Head of Distilling & Whisky Creation» ved Glenmorangie. Fin tittel, det, og en interessant jobb, uten tvil.

Speyside: The Scotsman melder om ambisiøse planer for å utvikle Speysides whiskyindustri som turistmagnet. Initiativtakerene håper på å få samme slags status for Speyside og whisky som for Champagne og, ja, nettopp, Champagne.

Stavanger: Den store snakkisen denne uka har vært samarbeidsbrygget til Lervig og Nøgne Ø. Kjetil Jikiun besøkte Stavanger tirsdag og da ble «We Love Wheat» altså brygget. Du kan for eksempel lese mer hos Ølportalen og hos Rogalands avis.

Trondheim: Også hos Austmann er det samarbeidsbrygg på gang. Ian Greene, som har tilbragt det siste året hos Voss bryggeri er på vei hjem til USA, men var innom Trondheim først. Les mer hos Adressa.

Oslo: Er du glad i, eller nysgjerrig på, cognac bør du komme deg innom Bar & Cigar denne uka. I samarbeid med Jon Bertelsen arrangeres Forhistorisk cognacuke fram til 1. februar. Vi som er «geographically challenged» får nøye oss med å følge med på Facebook (og kanskje sikle litt sånn stille for oss selv).

Oslo: Når whiskypersonligheter først besøker Norge tar de gjerne mer enn en by i slengen. Dave Broom er gjest på Whisky-Meet neste helg, men før det holder han en gjesteforelesning i regi Whisky Consulting i Oslo på torsdag med temaet Scotch and Japanese approaches. Kun 40 plasser tilgjengelig, så ikke tenk for lenge på det…

Battle of the Buds

Budweisers var opprinnelig en (tyskspråklig) betegnelse på øl fra Budweis (České Budějovice) i Böhmen (Čechy) i Tsjekkia. Budweiser Bier Bürgerbräu ble grunnlagt i 1792 og produserte Budweiser Bier fra 1802. Anheuser-Busch lanserte sin Budweiser i 1876 etter at Adolphus Busch hadde vært på studietur i bl.a. Böhmen for å få ideer til nye øl. Ryktene skal ha det til at han også tok med seg gjær fra et av bryggeriene i Budweis som skulle brukes til dette nye ølet – Budweiser.

Anheuser-Busch (nå: AB InBev) har i lengre tid vært i konflikt med tsjekkiske bryggeriet Budějovický Budvar (Budweiser Budvar) om rettighetene til navnet. Per 2012 var det 40 pågående merkevarekonflikter og 70 rettslige prosedyrer på gang over hele verden mellom disse to om retten til navnet. Ved utgangen av 2012 hadde totalt 124 saker blitt avgjort, der 89 avgjørelser gikk i fordel av Budějovický Budvar, 27 i fordel av AB InBev og åtte saker endte med forlik eller uavgjort. Budweiser Bier Bürgerbräu har ikke deltatt i konflikten i noen særlig grad etter at staten nasjonaliserte bryggeriet i 1945 og fjernet alle tyskspråklige spor. Bryggeriet ble omdøpt til První budějovický pivovar Samson og alle øl ble omdøpt og navnerettigheter droppet.

EU bestemte i 2010 at Budějovický Budvar har enerett på Budweiser-navnet i hele EU, men i Sverige, Storbritannia og Irland kan begge ølene selges som Budweiser. Dette er også tilfellet i Norge. I øvrige Europa må AB InBev selge ølet som Bud.

Men nok om historie, hva er så forskjellen på disse bryggene. Hovedforskjellen på innholdsdeklarasjonen er at i brygget fra USA er ris en viktig del. Visstnok er opp til 30-40% av kornmiksen til Bud ris, tsjekker’n bruker bare malt. Begger holder opprinnelig 5% – mens i Norge er AB InBev-varianten tilgjengelig i 4,7%-utgave, noe den Budvar-varianten også var tidligere. Denne testen utføres på 5%-variantene

Utseende: Begge ølene skummer raskt opp, AB InBevs bobler er definitivt størst og forsvinner raskest. Bildet er tatt et minutt etter sjenking og begge har minimalt med skum igjen. Flaskene kom direkte fra kjøleskapet og holdt 4-5°C.

Farge: Det er en markant forskjell på fargen. Budvars har en lys gyldenbrun farge som ligner på det meste av annen lager/pils, mens AB InBevs er mye lysere og bleikere. 1-0 til Budvar her.

Aroma: På duft er det bare kullsyre å spore på AB InBevs brygg, etter som temperaturen stiger i glasset blir duften daffere uten at noe mer kommer til. Budvars er frisk og med hint av en viss maltsødme. Ved stigende temperatur kommer et jordaktig preg fram sammen med en litt påtrengende kullsyrearoma og mer av maltsødmen. 2-0 til Budvar.

Smak: AB InBev-brygget er lett søtlig og perlende. Lite smak å finne og den er heller blass og emmen på ettersmaken. Med en litt høyere temperatur blir smaken bare vannaktig. Bør drikkes så kaldt som mulig. Budvar byr på et dominerende maltpreg og med en ettersmak preget av maltsødme som får besøk av humle etterhvert. Kullsyren er godt integrert. Når det blir varmere begynner kullsyren å bli i overkant dominerende og maltpreget dempes. Humla kommer nok en gang mot slutten. 3-0 til Budvar.

Konklusjon: Ingen av ølene byr på noen særlig smaksopplevelser, men seierherren er soleklar. Budvars variant er et lett og friskt klassisk lagerøl mens AB InBevs er et tynt og pregløst bøtteøl.

Bonusrunde evt. Strafferunde?

Sverige har som de fleste andre land sine særegenheter når det gjelder alkohol. Særlig merkbar er 3,5%-grensen for alkohol solgt i ordinære butikker. AB InBev lager derfor en Budweiser spesielt for den svenske dagligvarehandelen.

Utseende: Store bobler som forsvinner veldig raskt. Forsvinner totalt på under minuttet. Fargen er enda lysere enn 5%-varianten, fortsatt bleikt.

Aroma: Samme hvilken temperatur det har er aromabildet dominert av kullsyren, ingenting slipper gjennom.

Smak: Vann med kullsyre, med en liten søtlig, metallisk bismak. Bismaken forsvinner når det blir varmere.

Konklusjon: Et bortkastet produkt.

Tilgjengelighet: Budvars 5% er å få kjøpt på Vinmonopolet, AB InBevs 5% er på Systembolaget og AB InBevs 3,5% er tilgjengelig hos de fleste svenske supermarked.

Liefmans Glühkriek 6 %

For å fortsette i det litt søte, ikke-sånt-jeg-vanligvis-drikker hjørnet…

Kald

Nese: Pepperkakekrydder, nellik og slikt. Det lukter jul.

Smak: Kirsebærsaft med julekrydder.

Varm (nennsomt varmet til foreskrevne 70 grader av husbonden)

Nese: Kirsebær, eller kanskje egentlig kirsebærsaus, på lang avstand. Krydderne blir mer opplagte når du stikker nesa ned i koppen. Her finner jeg også litt parfymepreg, noe blomstrete noe som ikke gjør seg bemerket på den kalde varianten.

Smak: Litt som en blanding av mørk porter og gløgg. Mindre søtladen enn gløgg som regel er.

Kommentar: Best kald. Varm hadde sikkert gjort seg om jeg var utendørs (der det for en gangs skyld er ned mot -10 i dag). Inne i varm (nok) stue blir alkoholdunsten for ubehagelig på den varme varianten selv om smaken er ganske god ellers. Definitivt ikke noe man drikker store mengder av enten den er varm eller kald. En litt generøs sherry er passe mengde.