Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Farge: Rav, mellomlys.
Nese: Grønne bananer, hint av sitron og melon.
Smak: Malt, litt grønn banan, sitron. Frisk og rimelig syrlig, lite sødme å spore.
Kommentar: Enten er dette en lite typeriktig weiss, eller så var den lett infisert, for det var nesten ingen sødme å snakke om og et ganske så syrlig bitt av sitron. Men godt var det uansett, forfriskende og ideelt i sommervarmen.
Under et besøk på Vinmonopolet Valentinlyst i Trondheim forleden kom jeg over en flaske fra Brooklyn Brewery som jeg ikke hadde sett før – Brooklyn Blast! Ale, en dobbel IPA på 8,4%. Som med mange av ølene til Brooklyn så spares ikke det på innholdet.
Dette ølet består av skotsk, gulvmaltet Maris Otter-malt og tysk pilsner malt. Når det kommer til humle er det en miks av engelske og amerikanske varianter, jordaktige engelske som base og lyse, sterke sitrusaktige amerikanske «to bring the noise». Det er tilsatt Willamette, Magnum, Cascade, Fuggle, Aurora, Zythos, Bravo, Simcoe, Sorachi Ace, Amarillo og Experiment 6300 – en salig blanding med andre ord.
Farge: Klar gylden gul med et oransje preg.
Nese: Intens fersk sitrus med et lett søtlig-kvalmt preg av overmoden sitron.
Smak: Intens humlepreg, men en solid maltbase i bunn. Einer, furunåler, honning, jordtoner, sukat og grønne epler.
Konklusjon: Et hefitig og intenst øl, så Blast! er et passende navn. Det mangfoldige humlepreget gjør at det er svært mange elementer å få ganen sin rundt. Vel verdt å prøve.
Nok et øl i Haandbryggeriets «Haand Special Berry Collection«, denne gangen med rips. Jeg har store forhåpninger til dette brygget da syrligheten og smaken fra rips burde kunne matche et maltdrevet øl godt evt. i et surøl.
Farge: Uklar, gylden mot kobber.
Nese: Lett med hint av fruktig sødme. Gjærtoner kommer mer og mer.
Smak: Syrlig, nesten mot surøl. Smaken av rips er bortimot fraværende. Tørr og vinøs med markante gjærtoner her også.
Konklusjon: Ble litt skuffet her også. Smaken av rips er der ikke, syrligheten kommer ikke helt til sin rett og munnen blir bare sittende lure på om dette var alt.
Kiuchi Brewery (木内酒造) står bak bryggingene av ølene under navnet Hitachino, i tillegg produserer de også sake, shochu og ymse andre alkoholholdige drikker. De ble etablert i 1823 og ligger i Naka (那珂市), litt over 100km nord-nordøst for Tokyo (東京).
Ancient Nipponia er en overgjæret golden ale på 6.5%, mens visstnok de lager en undergjæret lager/pilsner for det amerikanske markedet med samme navn – etiketten er dog litt forskjellig. Brygget er basert på gamle japanske tradisjoner og ingredienser. Kaneko Golden er en gammel gjenopplivet japansk bygg-art og Sorachi Ace-humlen ble i sin tid utviket i Japan.
Farge: Gylden gul med innslag av oransje.
Nese: Stikkelsbær, solbær og litt sitrus. Hint av honning og gjær i bakgrunnen.
Smak: Honning og humle dominerer anslaget. Sitrus og gjærtoner kommer etterhvert, men honningen blir liggende som et teppe over alle smakene. Lyse kryddertoner kommer mot slutten og resulterer i en rimelig balansert og lang ettersmak.
Konklusjon: Honning er ikke min favoritt og smaken blir for sterk i anslaget, men den demper seg etterhvert og alle smakene integrerer seg godt mot slutten.
Noen wasabi-nøtter hadde gjort seg nå.
Fjerde og siste øl jeg hadde kjøpt inn i forbindelse med Untappds nederlandske øluke-merke.
La Trappe Quadrupel er noe kraftigere enn La Trappe Blonde. Med sine 10% er dette overgjærede ølet et heftig brygg som tåler lang lagring og fortsetter sin utvikling på flaska.
Farge: Brilliant rav.
Nese: Banan, gjær, vanilje, kandis.
Smak: Brent sukker, banan, gjær, naturlig kullsyre og lett ristet malt.
Konklusjon: Et tradisjonsrikt og solid brygg som kan nytes hele året, men særlig mot kvelden og gjerne etter maten.
La Trappe produseres av Brouwerij de Koningshoeven som ble grunnlagt i 1884 innenfor murene til klosteret Onze Lieve Vrouw van Koningshoeven. La Trappe var i en periode ikke godkjent som ekte trappistbryggeri grunnet et for kommersielt foretagende. Etter en revisjon av avtalen mellom munkene og det nederlandske bryggeriet Bavaria der munkene skulle involvere seg mer i den daglige driften fikk de igjen fra september 2005 igjen lov til å benytte seg av Trappist-logoen.
La Trappe Blond er deres lyse og lette øl basert på pilsner malt, men med mye mer malt og ikke fokusert på pilsner-humler slik pils er. Blonde skal være fruktig, rik og frisk.
Farge: Lyd gylden, ufiltrert.
Nese: Lett aroma av tropisk frukt, gjæraromaer, lett og lyse kryddertoner.
Smak: Lett krydret (gjær?), dempet modne grønne og gule frukter, frisk og god syrlighet. Varer lenge.
Konklusjon: Godt håndtverk, lys og lett men fortsatt svært rik på smak og med en ettersmak som varer. Klasseøl.
Siste butikkbrygg ute på markedet fra Austmann er Utpå, som er kategorisert som en Wit og holder 4.5%. Som vanlig er Meny Lade stedet jeg måtte til for å finne den for et par ukers tid siden.
Etiketten lover et friskt, tørt og høyt karbonert øl, med appelsinskall, sitronpuré og koriander som tilfører friske, fruktige og mildt syrlige toner.
Farge: Lett uklar gylden.
Nese: Malt, sitrus (appelsinskall og sitronsaft) og koriander.
Smak: Friskt og sitronpreget. Sitronen overdøver det meste på smaken.
Konklusjonen: Litt mye sitron for dagligbruk, men iskald på en varm sommerdag vil det nok fungere bedre enn delvis temperert på en halvsur fredagskveld.
Mens trøndersk sommervær slår mot ruta er det på tide med nok et sommerøl. Denne gangen fra Sandefjord og Remas eget bryggeri – Grans. Deres Utepils er ofte å finne i toppen av tabloidenes sommerøl-tester.
Farge: Klar og gylden kobber.
Nese: Litt sur kornaroma, hint av sødme i bakgrunnen.
Smak: Lett og kullsyrepreget pilsner. Noe fylde og en ettersmak preget av sitrus og flat Farris.
Konklusjon: Jeg visste allerede at min smak ikke stemmer overens med tabloidene. Denne vil jeg aldri finne på å kjøpe igjen, men kan vel alltids tvinge ned en boks eller to om noen spanderer og det ikke er noe annet å drikke.
Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk har en i en god tid drevet mikrobryggeri som har produsert Røros-ølene på fat for lokal distribusjon. Flaskeøl har blitt produsert hos Atna Bryggeri, som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk eier en liten del av. Nå skal det bygges et fullskala bryggeri i et nytt næringsbygg i Havsjøveien. Brygging er planlagt å begynne i oktober. Arbeidets Rett har hele saken.
Dale i Sunnfjord har lenge vært stedet i regionen for de som er glad i godt øl, Fossen Bryggjeripub åpnet for to år siden og har kunnet tilby tilnærmet egenprodusert øl i tillegg til 150 forskjellige øl på flaske. Men det er vanskelig å få nordmenn til å gå ut uten om fredag-lørdag og særlig for å nyte et glass alkohol eller to i rolige former. 20.august er det dessverre slutt for puben, melder Firda. Driverene skal nå flytte til Skedsmokorset der de nå leter etter passende lokaler for å drive videre i.
I Bergens Tidene har Øyulf Hjertnes skrevet en liten kronikk om Espen Lothe og Kinn Bryggeri med tittelen «Den usannsynlige suksessen«.
Lillehammer Bryggeri har lenge brygget øl for salg i sin egen bar i Lillehammer sentrum, men nå er bryggene også å finne på flaske slik at flere kan få sjansen til å nyte ølene. Dette melder Lillehammer Byavis.
Mange medier, deriblandt Ølportalen, melder om at økningen i antall mikrobryggerier har gitt en manko på humle. Det er særlig humle fra USA og New Zealand kan bli et problem da disse brukes til IPA og andre humledrevne øl. Kanskje en gjenoppliving av de mer maltdrevne ølene er på trappene?
Bryghuset Braunstein i Køge utenfor København skal åpne et opplevelsessenter på Søndre Havn der de i dag har bryggeri og destilleri. Det er den nåværende lagerbygningen som skal renoveres og bli til et senter for øl, whisky, kunst, kultur og opplevelser.
Svenskenes Systembolag holder i disse dager på å legge om ordningen for lokale varer. Dette har ført til en del forvirring og oppstyr i svenske ølkretser. Portersteken har skrevet en sak som oppklarer det meste.
NRK Buskerud har vært en tur innom Haadbryggeriets Ølfestival før åpningstid på fredag.
Speyside: Ballindaloch er under bygging, og The Malt Desk har fått omvisning, med hjelm.
Troms: En uheldig samler i Gratangen har blitt frastjålet «rådyr brennevinssamling» i følge VG. Man skal selvsagt uansett tipse politiet dersom man blir tilbudt å kjøpe alkohol, særlig i større mengder (omsetning av alkohol mellom privatpersoner i Norge er forbudt, også «samleobjekter»), men det kan jo være greit å være ekstra oppmerksom om man blir tilbudt større samlinger av eksklusive varer i nærmeste framtid.
Sverige: Et opphold på et «whiskyakademi», og gjerne på Box, står på ønskelista mi. Tone fra Whiskysaga var på Box nå i begynnelsen av mai og har selvsagt blogget om oppholdet.
London: Morsommere enn noensinne, melder Ølportalen og skriver et langt innlegg om alt det gode ølet som er å få i London. Man får jo reisefeber av mindre.
Hegra: Morten Granås får selge eget øl fra gårdsbutikken, har politikerene i Stjørdal vedtatt. Det er snakk om Stjørdalsøl på butikkstyrke, selvsagt.
Internettet: Vi har fått et par hits her på drikkelig.no via «Ølmonopolet«, og denne uka har Godt i glasset snakket med mannen bak, Bjørn Winther Solemslie ved NTNU: Slik polet ikke kan.