Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Mack stiller også i år med to sommerøl. Deres «hippe» variant «Smrprty» ble i fjor omdøpt til Summer Party. Ifølge den opprinnelige reklamen skal det være lettere, friskere og mer funky enn ordinært sommerøl.
Farge: Særs lys gul
Nese: Lett hint av malt og en nesten fraværende humle.
Smak: Lett fruktig med en lett maltsødme. Balansert og velintegrert humle.
Konklusjon: En lett øl med god balanse og smak, overraskende godt. Mangler Mack-preget. Troner høyt i kategorien.
Sommeren i Troms kan være svært så fin, selv om varmen ofte ikke er det største problemet. Men også der har man i juli luktet på 30-tallet.
Farge: Særs lys gylden.
Nese: Lett og lys, nærmest fraværende.
Smak: Lett maltsmak, utvannet. Hint av Macksmak.
Konklusjon: Grei nok, leskende lett øl til varmen.
Art Collection er en nye serie av året fra Lervig der det brygges en liten batch som håndtappes på 75cl-flasker og pålimes en spesialdesignet etikett. Første øl ut i denne serien var denne saisonen. Funky Moi Rye Saison – der etiketten er designet av Anette Moi.
Rug er en framtredende ingrediens i dette brygget (Batch #1562) og vi finner også Saaz, Cascade og Willamette.
Farge: Uklar, dyp rav
Nese: Syrlig friskt, krydder (koriander?), merkbar maltaroma, gule epler og hint av gjær,
Smak: Jordtoner, gjær, tørr med kun et hint av maltsødme, noen kryddertoner (kardemomme?) i bakgrunnen som muligens kommer fra rugen.
Konklusjon: En kurrant saison som har en liten ekstra dimensjon (rugen). Et godt håndverk, men litt kjedelig.
Sundbytunet Bryggeri og Destilleripå Jessheim har holdt det gående siden 11.11.11, klokken 11. Ølene har hovedsaklig vært å få i nærmiljøet og i Oslo, men distribusjonen har blitt bedre de siste månedene og selges nå både på Vinmonopolet og Systembolaget.
Farge: Dyp, mørk oransje – nesten mot gulrotsaft.
Nese: Humle, både bitter og aroma. Sitrus med hint av våt hund i stikkelsbærbusk.
Smak: Veldig søtlig (amerikansk i stilen), litt sur bitterhumle og nesten litt vassen i ettersmaken.
Konklusjon: Ikke overbevist, har smakt bedre fra dette bryggeriet. 94 kroner (Vinmonopolet) er også i stiveste laget selv om patentkork gir plusspoeng.
Et av de siste norsk bryggeriene som har fått sine øl ut på markedet er Reins Drikke som ligger i Rissa, Sør-Trøndelag. En del av ølene har vært tilgjengelig på velassorterte utesteder i regionen og i Trondheim en tid – men nå har flaskene også tatt turen over fjorden til Trondheims ledende ølbutikk – Meny Lade.
Det er tre øl som dukket opp for et par uker siden, Brygg #27 (Ale), Brygg #31 (Porter) og Brygg #32 (IPA) – alle til det ikke akkurat rimelige 74,90 per halvliter.
Bak bryggeriet finner vi noen av de samme folkene som lager de særdeles spiselige iskremen Rein Iskrem.
Reins Ale Brygg No 27
Farge: Uklar alebrun.
Nese: Gammel jordkjeller, litt sitrus og noe gjær.
Smak: En viss jordaktig fruktighet med et syrlig preg. Nøtter og et lite hint av lakris i bakgrunnen. Rustikk i stilen.
Konklusjon: Ikke helt typeriktig, men et hyggelig og lettdrikkelig øl.
Reins Porter Brygg No 31
Farge: Svart
Nese: Sjokolade, tørr, bitter, kaffe, lakris
Smak: Lett og perlende. Kaffe, lær, lakris og muligens litt chilli. Bittersjokolade på ettersmaken.
Konklusjon: En enkel porter men typeriktig og ikke for lettdrikkelig. God.
Reins IPA Brygg No 32
Farge: Uklar, dyp gylden.
Nese: Rimelig nøytral. Gode bittertoner, gjær, røde frukter.
Smak: Litt utvannet preg. God bitterkarakterm grei fylde og passende lang ettersmak.
Konklusjon: Grei nok, men lider under 4,7%-grensa. Blir veldig enkel men er godkjent og vel så det som butikk-IPA.
Som en ekstra liten overraskelse kom jeg også over en flaske av deres sterkøl som jeg jo også måtte smake på:
Reins Porter Brygg No 25 (5.2%)
Farge: Svart, med et kaffe med melk-farget skum
Nese: Lett, kaffe, sjokolade og litt fjøs.
Smak: Perlende og svært lett i anslaget. Smaken kommer sigende etterhvert og har med seg fjøs, lær, tynn traktekaffe og kjip melkesjokolade. Mørk sjokolade og bålkaffe kommer etterhvert.
Konklusjon: Bedre balanse og kraft enn 4,7%-varianten (Brygg No 31) men mangler intensitet og kraft. Rund og ganske snill variant av porter.
Nøgne Ø begynner å få virkelig bred distribusjon etter å ha blitt innlemmet i Hansa-Borg Konsernet. Selv min lokale Rimi kan nå stille med 5-6 Nøgne Ø-brygg, deriblandt en av de seneste påfunnene fra Grimstad – Asian Pale Ale, der sitrongress er tilsatt.
Nå skal det sies at sitrongress ikke er en favoritt her i huset, så jeg er noe forutinntatt før jeg begynner på smaksnotatet.
Farge: Uklar dyp gylden.
Nese: Frisk sitrus med litt byggmalt- og hvetepreg. Sitrongresset er der med ikke påtrengende.
Smak: Lett, utvannet sitrongressuppe med litt maltet korn i. Et visst bitterpreg spiller i bakgrunnen.
Konklusjon: Jeg vil ikke kjøpe dette ølet igjen, men ser at nok vil fungere til sushi, lettere asiatiske retter og som leskedrikk for de som ikke har noe imot sitrongress.
Nok et øl i Haandbryggeriets «Haand Special Berry Collection«, denne gangen med rips. Jeg har store forhåpninger til dette brygget da syrligheten og smaken fra rips burde kunne matche et maltdrevet øl godt evt. i et surøl.
Farge: Uklar, gylden mot kobber.
Nese: Lett med hint av fruktig sødme. Gjærtoner kommer mer og mer.
Smak: Syrlig, nesten mot surøl. Smaken av rips er bortimot fraværende. Tørr og vinøs med markante gjærtoner her også.
Konklusjon: Ble litt skuffet her også. Smaken av rips er der ikke, syrligheten kommer ikke helt til sin rett og munnen blir bare sittende lure på om dette var alt.
Siste butikkbrygg ute på markedet fra Austmann er Utpå, som er kategorisert som en Wit og holder 4.5%. Som vanlig er Meny Lade stedet jeg måtte til for å finne den for et par ukers tid siden.
Etiketten lover et friskt, tørt og høyt karbonert øl, med appelsinskall, sitronpuré og koriander som tilfører friske, fruktige og mildt syrlige toner.
Farge: Lett uklar gylden.
Nese: Malt, sitrus (appelsinskall og sitronsaft) og koriander.
Smak: Friskt og sitronpreget. Sitronen overdøver det meste på smaken.
Konklusjonen: Litt mye sitron for dagligbruk, men iskald på en varm sommerdag vil det nok fungere bedre enn delvis temperert på en halvsur fredagskveld.
Mens trøndersk sommervær slår mot ruta er det på tide med nok et sommerøl. Denne gangen fra Sandefjord og Remas eget bryggeri – Grans. Deres Utepils er ofte å finne i toppen av tabloidenes sommerøl-tester.
Farge: Klar og gylden kobber.
Nese: Litt sur kornaroma, hint av sødme i bakgrunnen.
Smak: Lett og kullsyrepreget pilsner. Noe fylde og en ettersmak preget av sitrus og flat Farris.
Konklusjon: Jeg visste allerede at min smak ikke stemmer overens med tabloidene. Denne vil jeg aldri finne på å kjøpe igjen, men kan vel alltids tvinge ned en boks eller to om noen spanderer og det ikke er noe annet å drikke.
Neste brygg ut blandt sommerølene er Tuborg Sommerøl – et friskt og lettdrikkelig øl med lav maltsødme, svak syrlighet og lite bitterhet. Så med andre ord et øl med minimalt av det som gjør et øl til øl.
Farge: Klar, lys gul
Nese: Hint av sødme og kullsyre, ingenting annet.
Smak: Lett, emmen maltsødme og markant særs kunstig kullsyrepreg. Emmen ettersmak som nesten tvinger en til å ta en slurk til.
Konklusjon: Her har Ringnes nærmet seg med stormskritt hvordan få betalt for øl når man selger farris. Fargen er det som minner mest om øl. Smaksmessig er dette helt på høyde med (eller på bunn med) Bud, Coors, Corona, Sol og andre storselgere fra Nord- og Sentral-Amerika.