norsk – Side 30 – drikkelig.no

Haandbryggeriet Blåbær

Haandbryggeriet Blåbær ble opprinnelig lansert i mai 2013, men dukket aldri opp ved det slippet og jeg satt lenge og ventet på at den skulle dukke opp. Til slutt ga jeg opp og glemte den mer eller mindre før den var å finne i hyllene til Vinmonopolet i Bankkvartalet i Trondheim.

Det er her snakk om et sør-belgisk type ale med tilsatt blåbær og som er gjæret ved hjelp av villgjær. Blåbær er en del av HBs «Haand Special Berry Collection» som også inneholder Rips, Krekling og Tindved.

Farge: Rød-rustbrun

Nese: Syrlig frisk, lett preg av frukt og bær (kirsebær), knust druestein og noen sjokoladenoter.

Smak: Tørr, lett syrlig og bitter med hint av bærsødme. Ikke utpreget blåbærsmak, Litt som et utvannet surøl.

Konklusjon: Må si jeg ble litt skuffet av denne. Den havner langt nede på listen over mine favorittøl fra Haandbryggeriet. Men de skal ha for forsøket og håper at neste utgave blir bedre.

Austmann Onkel i Amerika

Etter 15 listeføringer på Vinmonopolet (ok, 4 av dem er sesongvarer i form av juleøl og påskeøl) er tiden kommet for å forsøke seg på dagligvarehandelen. Naturlig nok er Meny Lade stedet man først finner butikkøl fra Austmann i Trondheim.

Først ute er en IPA (kategorisert på Ratebeer som Session IPA) med det klingende navnet Onkel i Amerika. Etiketten lover store mengder humle av typene Centennial og Cascade.

Farge: Uklar oransje – herlig ufiltrert.

Nese: Appelsin (både kjøtt og skall), sitron, sukat og hitn av krydderier.

Smak: Lett med et markant humlebitt som vedvarer. Lette toner av friske (sitrus)frukter og urtevekster. Svakt hint av gjærbakts i bakgrunnen.

Konklusjon: Definitivt en session IPA som kan drikkes i mengder. Vil nok bli en klassiker i sommervarmen for de som er glad i et lite humlebitt.

Kinn Manna

Manna er ifølge de kristnes hellige bok gudegitt eller åndelig næring, noe som passer for et næringsrikt øl. Manna er et Mildt Øl, en Mild Ale. Dette er et tradisjonelt engelsk alkoholsvakt øl (selv om Mild over 6% er registrert) som hadde sin storhetstid på 60-tallet. Walisiske gruvearbeidere var den siste store kjernegruppen for øltypen. Camra har i de seneste årene forsøkt å gjennopplive øltypen ved å fokusere på Mild i mai måned (May is Mild Month).

Kinn er solid forankret i den britiske bryggeritradisjon og Mild var en tidlig ølsort de produserte. Men med utvidet etterspørsel etter de sterke øltypene ble Mild lagt på is inntil vdere. Nå er den igjen tilgjengelig til stor glede for de av oss som kan foretrekke litt svakere øltyper enn Russian Imperial Stout.

I Trondheim er den tilgjengelig hos Meny og også hos Bunnpris Elgeseter. Meny ser ikke ut til å ha innsett av Manna har en lavere alkoholstyrke enn øvrige Kinn øl og priser den deretter (86,90), mens Bunnpris Elgester har den priset til 69,90 (eller deromkring, prisene er tatt ut av hukommelsen).

Farge: Mørk, klar brunfarge.

Nese: Lett brent, karamell, kaffe og malt.

Smak: Sjokolade, kaffe, karamell og demererasukker. Lett på kroppen men fortsatt rimelig intens.

Konklusjon: En ganske typisk mild, men med mer råvarepreg. En passende fyldig øl som passer godt til både drikking og mat.

Balder Sognapils

I bygda Leikanger i Sogn og Fjordane finner vi Balder Brygg som består av Knut Njøs, Øystein Meland og bryggmester Joar Njøs. Undergjæra øl er deres spesialitet og de har flere øl tilgjengelige på Vinmonopolet.

Balder Sognapils holder 4.7% og er tilgjengelig i de mer spesialiserte dagligvarebutikkene i Norge samt i lokalområdet til bryggeriet. Undertegnede fant flasken hos Meny Lade i Trondheim.

Farge: Lett uklar kobberbrun.

Nese: Lett krydret, malt, kaffe og hint av sjokolade.

Smak: Fruktig med en tørr ettersmak. Kaffe og sjokolade er tilstede og dominerer ettersmaken. Anslaget er fruktig med hint av eple. Behagelig kullsyrenivå og fylde.

Konklusjon: En god lager, men langt fra den mest spennende på markedet. Godt håndtverk i et øl som er behagelig å drikke både en av og i større kvanta. Vil nok også fungere godt til/i mat. Vel verdt en smak.

Stjørdalsbryggeriet Casino

I et av Norges mest tradisjonsrike øldistriker, Stjørdalen, har inntil nylig ikke hatt noen brygg som ble solgt på det åpne markedet. Men nå er det flere bryggerier på gang i Stjørdalen og omegn. Et av disse er Stjørdalsbryggeriet som nylig har sluttet kontrakt om bryggverk fra Tyskland. I mellomtiden brygges deres øl hos et av Trondheims nyeste bryggerier – To Tårn.

Casino er deres første butikkøl (Blonde Ale) som er tilgjengelig hos Coop Mega og Coop Extra i Stjørdal såvidt undertegnede er klar over. Navnet stammer fra et danselokale som okkuperende tyskere oppførte i som velferdsbygg på Værnes Flystasjon i 1944. Lokalene fungerte som kulturhus i Stjørdal i nær 30 år etter krigen før det ble revet på midten av 70-tallet.

Farge: Lett uklar gullfarge.

Nese: Korn med hint av bitterhumle.

Smak: Bitter, frisk med et visst fjøspreg. Råvarepreg så det holder, korn og humle. Stilmessig har det et To Tårn-preg (må smake dette opp mot To Tårns Cream Ale).

Konklusjon: Dette er det første butikkøl fra Stjørdalsbryggeriet og det lover godt. Framtiden ser lys ut for denne gjengen når de en gang i oktober får sitt eget bryggverk.

Mack Nordlys

Mack har nylig inngått grossist-avtale med ASKO slik at det er enklere for butikker i resten av landet å få tak i de litt smalere Mack-produktene enn Pils, Bayer og Haakon.

Mack har i de siste utvidet porteføljen sin ganske hardt, hovedsaklig til med leveranser til lokalmarkedet, men nå begynner de å dukke opp i resten av landet også.

En av disse nyhetene er Mack Nordlys, en «Premium Mørk Pilsner» – krydret med flere typer aromahumle som gir en unik og fruktig smak.

Farge: Gyldenbrun.

Nese: Lett søtlig med god maltkarakter og hint av krydder.

Smak: Søtlig, krydret med medium til lett fylde. Rimelig ukomplisert.

Konklusjon: Grei dunkel, men skulle gjerne hatt et mer markant humlepreg. Blir vel neppe noe gjenkjøp.

Somersby Cider with a taste of Wild Cactus 4,5 %

Jeg var nesten nødt til å kjøpe en slik, flaske med slangemønster! Vil du ha det enda mer glorete kommer den også ikledd regnbuefargede påfuglfjær og rosa giraff, samt et par «ville» mønster til. Men er innholdet drikkelig?

Nese: Det lukter pæresaftis, ikke Pigalle, men en litt mindre ekstrem pærevariant.

Smak: Det smaker sånn også, men med en litt mer udefinerbar bismak. Fruktig, ja, men ikke en smak jeg klarer å kjenne igjen helt og holdent, så da holder den kanskje hva den lover i så måte, for det kan gjerne være «wild cactus» for alt jeg vet.

Kommentar: Frisk og god, til brus å være. Hadde den kommet i alkoholfri variant hadde jeg kanskje kjøpt noen fler flasker, som det er blir det nok med denne ene.

Austmann Aprikos & Miss Saison

I mai ankom to av de nyeste ølene til Austmann Bryggeri hyllene til Vinmonopolet. Disse måtte såklart testes.

Aprikos – Hveteøl med aprikos

Farge: Uklar lys gul. Ufiltrert.

Nese: Lett med erketypisk (amerikansk) hveteølkarakter. En viss fruktighet som gjemmer seg i bakgrunnen.

Smak: God balanse mellom den lette og tørre hveteølen og aprikosen. Lett, forfriskende og perlende. Med stigende temperatur gjør aprikosen seg noe mer gjeldende og ølet får litt mer fylde.

Konklusjon: Ett lett, friskt og fruktig øl med et klart sommerøl-potensiale.

Miss Saison – Saison med ingefær, sitrongress og kaffirlime-blader

Farge: Uklar gyldengul. Ufiltrert.

Nese: Sitron og lime.

Smak: En frisk smak fra sitrongresset og kaffirlime-bladene gjør at man ikke med en gang bli var ingefæren. Men den kommer krypende etterhvert og gjør seg gjeldende på ganen i laang tid. Lite ølpreg annet enn et lett gjærpreg som ligger i bakgrunnen.

Konklusjon: Nesten ethvert lyst øl kunne ha vært gjemt under smakstilsetningene uten at det hadde gjort den store forskjellen. Saisonen komplementerer smakene for så vidt, men jeg hadde foretrukket et kraftigere øl-preg. Vil nok fungere godt til sjømat og sørøst-asiatisk mat.

Lesestoff til helga #24

Myken: Et nytt norsk destilleriprosjekt er i ferd med å finne sin form. Jeg snakket med Roar og Trude på TWF, så jeg har allerede gledet meg til fler nyheter noen uker, men nå er planene såpass fremskredet at Myken destilleri har fått egen facebookside. Følg den! På Whiskysaga kan du lese mer og se bilder fra Myken og kart dersom du (som meg) skulle være ute av stand til å plassere alle små norske øyer sånn på sparket (hint: Øya ligger så langt nord at dette ligger an til å bli verdens første arktiske destilleri).

HakastadSider Gravenstein 2011 7,5 %

Fra Ulvik frukt & cideri, tørr i følge etiketten.

Nese: Veldig sideraktig, tørr, skarp og frisk.

Smak: Jøss. De tuller ikke når de sier tørr. Om det er sukker her er det godt forkledd. Desverre er det ikke noe videre bak tørrheten.

Kommentar: Jeg tipper den kan funke til mat. Sånn for seg selv er det litt mye tørrhet og ikke nok kompleksitet til å ha videre appell.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)