Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
I likhet med gårsdagens IPA kom denne i vår som en del av Macks spesialølsatsning. Det er en belgisk inspirert Wit med de tradisjonelle tilsetningene koriander og appelsin.
Brygget inneholder 50 % hvete og 50 % pilsnermalt. Perle er brukt som bitterhumle og Saaz som aromahumle.
Farge: Strågul
Nese: Lett hvete, litt krydderier. Svært dempet.
Smak: Søtlig, noe krydderier som blir sittende, men ikke særlig lenge. Rimelig tynn.
Konklusjon: Kjipe greier. Ikke vondt bare skrekkelig kjedelig.
Tidligere år lanserte Mack fire øl som kom fra eksperimenteringen de har gjort de siste årene. De eksperimentelle ølene har i all hovedsak kun vært å få kjøpt i Ølhallen i Tromsø, samt en håndfull utvalgte skjenkesteder i Tromsø.
Det ble lansert en IPA og en Wit, i både pol- og butikkstyrke. Det er prisværding når de store satser på mikrobrygg, men ofte blir det litt halvhjertet da de gjerne blir litt blasse for å kunne appellere til folk flest.
Farge: Lys brun
Nese: Lett søtlig, malt, noe bitterhet.
Smak: Emment korn, flat bitterhet, småkvalm sødme som heldigvis er svak.
Konklusjon: Nei takk. Et heller dårlig forsøk på amerikansk-inspirert IPA.
Austmann har tatt Norge med storm, og selges over det ganske land. Northumberland var et av de første ølene de lanserte og hadde vel sin debut under Bryggerifestivalen i Trondheim 2013.
Dette er en klassisk engelsk Brown Ale. Første gangen jeg stakk nesa i et glass Northumberland var hjernen min allerede på vei til nord-England. Det er Fuggle og Magnum som er humlesortene og sju forskjellige maltsorter, der Maris Otter Pale Malt står for over 75% av totalen. Den komplette oppskriften er faktisk å finne på Norbrygg-forumet: Norbrygg-Austmann Northumberland.
Farge: Dyp brun. Lett ufiltrert.
Nese: Rik, tørr duft av kaffe, nøtter, mørk sjokolade og bittelitt frukt.
Smak: Klassisk engelsk brown ale. Mye malt, sjokolademalten er særdeles til stede. Nøtter, lakris og en lett overmoden fruktkompott.
Konklusjon: Fortsatt en favoritt. Visse variasjoner fra batch til batch er å forvente i småskalaproduksjon. Mener å huske at sjokomalt-smaken var med diskret i tidligere batcher.
Bergen Pale Ale fra Balder er en litt lettere humlet variant i forhold til IPA, da den jo bare skulle til Bergen. Så dette er ingen fullverdig IPA, men heller en litt mer humle Pale Ale.
Farge: Uklar, gylden
Nese: Sødmerik, krydret, godt balansert bitter- og aromahumler.
Smak: God bitterkarakter, fruktig og frisk. Lett men rik på smak. Medium lengde.
Konklusjon: Verdens beste BPA (også den eneste). God og aromatisk, meget drikkbar.
Grünerløkka Brygghus har lenge vært et sted å stoppe for god øl i Oslo. Planene var alltid å servere egenprodusert øl, noe som ble virkelighet i august i fjor. Nå i sommer dukket også to øl opp på Vinmonopolet, deriblandt Løkka IPA.
Løkka IPA er en amerikansk-inspirert IPA med fem forskjellige amerikanske humlesorter i, det er også kjørt en runde med tørrhumling.
Farge: Ufiltrert, meget lys rav.
Nese: US IPA, humle – bitter og aroma, tropisk frukt godis, sitrus, banan
Smak: Platt, sødme banan (hveteølaktig?), amerikansk bitterhet men bare sånn halvveis.
Konklusjon: Duften er god men smaksmessig skuffer den, som et halvhjertet forsøk på en US IPA.
Dette er «lillebroren» til Premium India Saison som har gått sin seiersgang på forskjellige ølfestivaler i sommer. Premium-varianten holder 6 %, mens dette er en butikkvariant.
Det er snakk om en miks av øltyper (saison og IPA), med andre ord en ekstra humlet saison.
Farge: Uklar, gylden.
Nese: Fruktig preg av fersken, rips og pærer. Lette kryddertoner er også med. Veldig typisk saison på duften.
Smak: Svært humlet men vanndig anslag. Fjøspreg og syrlige, modne frukter er tilstede, men kommer i bakgrunnen av humla.
Konklusjon: Blir litt ubalansert og tynn. Humla dominerer nesten totalt da resten ikke har fylde nok til å stå imot. Synd da sterkølsutgaven var fabelaktig.
Neste øl ut fra Balder Brygg er deres Porter. Den er ufiltrert men har fått såpass lang klaringstid at det ikke er klar og uten sediment. Laget på engelsk humle og palemalt i forskjellige brenningsgrader – inklusive sjokolademalt og røstet malt. Opprinnelig et eksperiment som ble svært så vellykket.
Farge: Svart
Nese: Nykværna kaffe, sjokolade, demererasukker, banan og hint av gjær.
Smak: Fruktig men tørr, i overkant bitter(kan det være kullsyren) god markant kaffepreg, litt kort.
Konklusjon: Meget god. Litt manko på balansen, men anbefales.
Den ordinære Sognapilsen er å få på velassorterte dagligvarebutikker rundt omkring, men Sognapils Extra er polvare og er p.t. tilgjengelig hos 19 polutsalg rundt om i landet.
Strengt tatt ikke så er det ikke så mye pilsaktig over dette brygget. Untappd har den som «Dunkel Munich Lager», Ratebeer operer med betegnelsen «Dunkler Bock» mens Beeradvocate har den inne som «Bock».
Farge: Lys brun. Bayeraktig.
Nese: Malt, hint av krydder, lær, sjokolade og karamell.
Smak: Lett med markant preg av sjoko- og karamellmalt. Fruktige hint av eple, plommer og røde bær og noen mørke kryddertoner.
Konklusjon: Tror jeg legger med på Ratebeer/Beeradvocate-definisjonene her, den er mer bokk-aktig. I så måte en frisk, rik og skummelt lettdrikkelig bokk. Litt for søt til å drikkes alene, men med en pakke Salt & Vinegar Crips matcher godt.
Det tradisjonelle sommerølet fra Aass i Drammen har vært på markedet i en årrekke og bruker ofte å slå ann i sommerøltestene norske medier svømmes over med når varmen melder seg. På Ratebeer er karakteren 1,9, mens på den mer folkelige Untappd er det 3,01.
Farge: Særs lys og bleik gul
Nese: Lett, lett maltaroma
Smak: Lett søtlig, høvelig fylde. Ren.
Konklusjon: Smaksmessig ingen høydare, men god sommerøl.
Mack stiller også i år med to sommerøl. Deres «hippe» variant «Smrprty» ble i fjor omdøpt til Summer Party. Ifølge den opprinnelige reklamen skal det være lettere, friskere og mer funky enn ordinært sommerøl.
Farge: Særs lys gul
Nese: Lett hint av malt og en nesten fraværende humle.
Smak: Lett fruktig med en lett maltsødme. Balansert og velintegrert humle.
Konklusjon: En lett øl med god balanse og smak, overraskende godt. Mangler Mack-preget. Troner høyt i kategorien.