norsk – Side 19 – drikkelig.no

Eiker Hvete 4,7 %

Batch 008. Eiker Ølfabrikk er et nytt bekjentskap for meg. Denne hveteølen av type belgisk wit inneholder i tillegg til malt (som man må anta er hvetemalt) også havregryn. Orginalt.

Red.: Jeg har fått det påpekt at tradisjonell oppskrift på witbier gjerne er halvt-om-halvt med malt av typen pilsnermalt og umaltet hvete, men at det ofte var en liten andel umaltet havre også. Havregryn er altså ikke så orginalt likevel, det er bare jeg som ikke har sett det på en innholdsfortegnelse før. Jeg går derfor over til å lure på hva slags malt Eiker har brukt.

Nese: Det lukter litt «innsiden av gjæringskar», det vil si maltøl, men litt heftig karbonert. Grønne bananer og søtlig (nesten emmen) melon, og en eller annen litt «off» tone, selv om det ikke er overveldende.

Smak: Umiddelbart veldig korn. Deretter Wasa Husmann med grønne bananer. Litt vagt såpepreg får jeg også.

Kommentar: Veldig spesielt, jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det er godt eller ikke. Jeg lander derfor sånn midt i mellom, men på den labre siden av entusiasme-skalaen.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Ægir Embla Basil Blonde 5 %

Jeg fikk tampen av fatet, og fyren bak baren kunne fortelle at utviklingen på dette ølet hadde gått fra intens frisk basilikum til et mer tørket basilikum-preg.

aegir_embla

Nese: Spesielt krydder, ikke sikker på at jeg hadde plassert det som basilikum blindt. Syrlig også, litt mot «farmyard».

Smak: Pizza! Dvs. korn og tørket basilikum (med en sidetone av tørket oregano).

Kommentar: Frisk og god. Jeg liker det godt, men ikke godt nok til å gråte over at fatet er tomt.

Drukket på Brygghus 9 i Trondheim.

Lillehammer Bues Stout 4,7%

Siste øl i kottet fra Lillehammer Bryggeri er deres stout. Flasken har stått litt lenge (gikk ut på dato 03.02.15 / Batch #12/14), men av erfaring er best før datoen på en del stouter heller en best etter dato – lav alkoholstyrke derimot kan dog være et faretegn.

Ølet er oppkalt etter Erik Bue som var oppfinner av rang i Lillehammer på 1800-tallet, han var også ansvarlig for å bygge Lillehammer Brenneri og Bryggeri i 1847.

Farge: Mørk, mørk rødlig brun. Så nær svart man kan komme. Solid skumtopp med fin skittenbrun farge. Rimelig ivrig skum, men det kom ut av flaska i et bedagelig tempo.

Nese: Sjokolade er det som dominerer. Lett hint av innstengt kjeller langt der bak sammen med en kaffeaktig tørrhet.

Smak: Lett og sødmefylt med preg av lys sjokolade, røde frukter, vanilje og litt sitrus.

Konklusjon: En lettdrukket stout. Grei og god uten å imponere.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (59,90 / 50cl)

Hansa Vienna Lager 4,6%

Hansa har ikke tatt for seg de heftigste bryggene når de skulle lansere nyheter nå i vår. Etter Appelsin-radleren har jeg ikke de største forhåpningene. Det hele minner litt om Aass’ Lyse Bayer som jeg ikke var særlig begeistret for. Vienna Lager oppsto kanskje i Wien men ølsorten lever i dag hovedsaklig i Mexico der Østerikske immgranter tok den med seg.

Farge: Lys kobber med en lett og hvit skumtopp som legger seg raskt.

Nese: Lett maltsødme og lite annet.

Smak: En lett maltsødme med en emmen bismak av gammel malt og humle. Smaker litt som om de har brygget en ordinær lager og tilsatt litt karamell. Den industrielle kullsyretilsetningen er såpass markant og nesten overdøvende at det blir ubehagelig.

Konklusjon: Et greit nok brygg i utgangspunktet, men kullsyren bli alt for dominerende og gir meg en ubehagelig opplevelse.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Bromstad Beerocracy Sweet Tooth Charlie 9,3 %

Nese: Kaffe, vanilje og søt lakris.

Smak: Vanilje og sødme, mørke karameller, både søt lakris og salt lakris etterhvert, særlig salt lakris på ettersmaken.

Kommentar: Dessertøl. Det er særlig lakrissmaken som appellerer til meg, men det er mye annet å ta tak i her også.

Hansa Lyst øl med hint av appelsin 4,1%

«Vi har laget et øl som passer god på varme sommerdager. Appelsin har en naturlig syrlighet som balanserer ølets sødme og bitterhet.

Smaken av appelsin er nedtonet – du skal kjenne et hint av appelsin som gir et friskt og sommerlig øl.

Nyt den iskald»

Denne bevingede tekst er å finne på boksen (i hvit tekst på lys, sølvgrå bakgrunn – nærmest uleselig i sollys). Jeg kjenner at jeg inntar en svært negativ posisjon ovenfor dette brygget allerede.

Hansa har satset en del på å nå ut til de som drikker annet enn lys lager de siste årene, ikke minst med oppkjøet av Nøgne Ø friskt i minnet. Denne sommeren er det tilbake til gamle trender og den tiden like etter at Norge ble tvunget til å oppheve renhetsloven grunnet EØS-avtalen. Da kom de fleste norske bryggerier som fortsatt eksisterte ut med øl med tilsetninger av frukt, sjelden med stort hell. En av de siste til å prøve seg var Carlsberg Norway (Ringnes) som tok inn Tuborg Lime Cut, ble vel heller ingen storselger.

Farge: Svært lys strågul. Tynt skum med store bobler som raskt forsvinner.

Nese: Appelsin-pez. Skulle nesten tro at en pakke appelsin-pez er pulverisert og tilsatt boksen, rimelig intens.

Smak: Emmen maltsmak som forsøkes tildekkes av utvannet appelsinsaft (god gammeldags, uten kunstig søtning). Det hele blir vannaktig og emment. Lite å sette fingeren på ellers smaksmessig da det ikke er noe annet å smake.

Konklusjon: Nå tviler jeg på at jeg er i nærheten av målgruppen for dette produktet, og like greit er det. Jeg tror resten går i vasken.

Innkjøpt: Rimi Valentinlyst, Trondheim (29,90 pluss pant / 50cl)

The Flying Culinary Circus Epleøl 4,7 %

Nese: Generisk norsk pils med et syrlig anslag. Legger jeg godviljen til kan jeg kanskje kalle det syrlige for epler, men egentlig heller jeg mer mot å kalle det lime.

Smak: Generisk norsk pils. Eplene er mer tilstedeværende som en frisk syrlighet enn som eplesmak.

Kommentar: Et greit og lett sommerøl. Skuffende lite eplepreg. Mistenker at forskjellen mellom denne FCC-varianten og Balders Eplepils ikke er de helt store, jeg savnet epler på det også, men man måtte eventuelt parallelltestet dem for å sjekke. Kanskje et prosjekt som passer for en varm sommerkveld. Vi får se.

Hardanger Cidreri & Saftfabrikk Musserande eplecider 4,5 %

Høres fjongt ut men er reinspikka svada, på siden på boksen, med liten skrift, kan vi nemlig lese at sideren er «produsert av Arendals Bryggeri AS for Scandza Drikker AS». Lagd av norske epler presset i Hardanger, visstnok. Det kan jo stemme med virkeligheten, selv om jeg synes det med norske epler virker litt upresist: Har de blitt fraktet til Hardanger fra andre områder for å presses? Hva er så stas med å presse eplene i Hardanger? Det står riktignok også mange pene ord om den tradisjonsrike fabrikken Hardanger Cidreri & Saftfabrikk, men så står det videre at «Godsakene vert så frakta til Arendals bryggeri, der dei vert blanda med eplevin og tilsett bobler.» Det er altså en norsk variant av svensk vet-ikke-hva-du-skal-kalle-det-men-sider-er-det-ikke rusbrus vi snakker om her.

Hadde det ikke vært bedre å skilte med «lagd på ekte Hardangerepler» hvis du nå først skal skilte med Hardanger? Eller enda bedre: Lagd sider av eplemosten i stedet for å bruke den som blandevann?

Nese: Friskt, eplemost med litt hint av pæremozell.

Smak: Eplemost og eplebrus.

Kommentar: Helt ok som brus, det smaker i det minste ordentlig epler. Bare så synd at den inneholder alkohol.

Bartestout 4,7%

En ølbutikk kan vel ikke eksistere uten å ha sine egne øl. Noe annet hadde vel vært uhørt. Og ølkjeden Gulating har flere forskjellige brygg tilfeldigvis brygget av dem selv. Men kan man være daglig leder i en av Gulatings butikker uten å ha et eget øl? Selvfølgelig ikke.

Daglig leder på Gulating Trondheim, Tommy Holen Helland, har vært hos Ølve på Egge i Steinkjer sammen med Gulating Håndverksbrygg og kreert en dry stout som skal være litt mer engelsk i stilen. Dette innebærer en mykere og ikke så stram brentsmak i min bok.

Innholdsdeklarasjonen hevder at det er brukt krystallmalt og mariss otter palemalt (mistenker at det skulle ha stått maris otter) mens humla er norton brewer (her mistenker jeg at det skulle stått northern brewer).

Farge: Mørk, dyp brun (nær svart) med et særs pent og pyntelig skumlokk med lekker lysebrun farge.

Nese: Melkejokolade, kaffe og sødme fra stuede frukter.

Smak: Lett og sødmerik med en god tørrhet som danner bakteppet. Frisk med et lett brentpreg som leder en videre mot hint av lune fersken, pærer og rosiner. Mens man sitter og koser seg med de lette og liflige smakene ligger en mørk og dyp smak av malt og gir en god fylde.

Konklusjon: Absolutt drikkbart og «moreish» som engelskmennene sier. En leken og lett stout som godt kan bli en gjenganger på verandabordet i sommer. Stilmessig ville den passet godt inn på engelsk pub (denne på håndpumpe hadde ikke vært feil). Av butikkstouter ligger den høyt oppe.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim (74,90 / 50cl)

Ægir Hlésey 4,7%

Hlér er et annet navn på den norrøne havguden Ægir. Dette nevnes i både Snorres Skaldskaparmål (Yngre Edda) og den norske skapelsesberetningen Fundinn Noregr (Islandsk opphav). Hans bosted var Hlésey som på mer moderne skrivemåte er Lesø (ligger i Kattegat).

Brygget er en sommer red lager.

Farge: Gylden mot kobberfarget. Lett og eggeskallhvitt skum.

Nese: Veldig lett og nøytralt. Litt maltsødme med en tørr, innestengt aroma.

Smak: Veldig lett og balansert. Litt sødme, bitterhet og en dæsj med emmen fruktighet (appelsin, fersken og svisker).

Konklusjon: Muligens det ølet fra Ægir jeg har likt minst.

Innkjøpt: Rimi Risvollan, Trondheim