norsk – Side 17 – drikkelig.no

Ego Brygghus Lactic Rain 5%

Ego Brygghus holder til i Torp mellom Fredrikstad og Sarpsborg (og må derfor ikke forveksles med den Torp i Vestfold som har egen flyplass). De har nå holdt på i litt over ett år og har fått flere øl inn på polet og har også en del øl tilgjengelig i dagligvareklassen gjennom spesialforetninger.

Lactic Rain er Ego Brygghus’ variant av berliner weisse som har fått et lite fokus på polslippet nå i september. Ananas og bringebær er tilsatt for et lite særpreg. Alkoholstyrken er også noe over snittet for arten, men det måtte den være for å kunne selges på Vinmonopolet.

Farge: Herlig uklar strågul.

Nese: Lett og syrlig hvetekarakter med en markant bringebæraroma.

Smak: Lett og syrlig med en godbringebærsmak. Ananasen er tilstede i en mer beskjeden rolle.

Konklusjon: En forfriskende og fruktig øl som er skummelt leskende.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim (64,90 / 50cl)

Sør Øst Høst Hoppy Red Ale 6,5%

Det dukker til stadighet opp nye bryggerier i Norge og et av de nyeste er Sør Øst Bryggeri AS. Ikke mye å finne på interwebben annet en at selskapet ble registrert 31. juli 2015 etter å ha blitt stiftet 1. juni samme år. Det er da ikke ille å få sitt første øl inn på polet allerede i september (særlig med tanke på at anbudsfristen vel gikk ut før bryggeriet ble stiftet). Dette kombinert med at bryggeriets adresse er en villa på Vinterbro utenfor Oslo leder meg til å mistenke at ølet er brygget hos noen andre. Også morsomt å legge merke til epostadressen som oppgis på etiketten er til et domene (sorost.com) som fortsatt er ledig på markedet.

Selve ølet er en opphumlet red ale med Warrior, Columbus, Cascade, Simcoe og Fuggles. Maltoppskriften er Pale Malt, Cara Pils, Amber og røstet bygg. Antar det er en skrivefeil at gjær ikke er med på innholdsdeklarasjonen, da jeg tror ikke den er villgjæret.

Farge: Mørk brun med et lite mørkerødt skjær. Pent og tykt skum med småbobler.

Nese: Malt og lite annet.

Smak: Bittert humlebitt mot en bakgrunn preget av småsvidd malt.

Konklusjon: Ubalansert og ensformig.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim (56,- / 50cl)

Balholm Handverk cider med bær 4,7 %

Innholder eple, bringebær, rips, rabarbra og humle. Akk, ja. Lekkert bringebærdropsfarget er den, men hvorfor humle?

Nese: Vagt bæraktig med floralt humlepreg.

Smak: Bringebær, og bær generelt med litt bitt, går over i hjemmelagd, usukret bringebærsaft. Det er ikke noe opplagt humlepreg på denne, faktisk, men en litt ubestemmelig, vegetalsk tone over det hele, så jeg får assosiasjoner til bringebærbusk, ikke bare til bærene. Rabarbraen har nok bidratt mer til syrligheten enn til smaken ellers.

Kommentar: Nå snakker vi. Kanskje ikke noe jeg vil drikke litervis av, men dette kommer mer i klasse med en lambic med bær enn med såkalt svensk sider med bær. Og det er altså slett ikke negativt. Hvordan humla kan funke så greit på denne og så katastrofalt dårlig på pæresideren er meg uforståelig, men denne gir meg håp om at jeg også kan overbevises om at humle i sider er en god (eller i alle fall brukbar) idé.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Balholm Handverk cider av pære 4,7 %

«Ekte pærecider med aromatisk humle» sier etiketten, og jeg kan ikke si jeg hopper i taket av forventning. Det er både pærer og epler på ingredienslisten, men pærer står først, så da kan vi kanskje anta det er det der er mest av? Uansett ikke en perry, altså. Og dessuten humle. Jeg vil gjerne overbevises, men er skeptisk.

Nese: Hadde jeg ikke visst det var humle hadde lukta forvirret meg, men jo, humle, aromatisk sådan, nesten litt tobakkspreg over den. Fruktigheten ligger under, men er vanskelig å plassere, men det nærmeste jeg kommer en konkret assosiasjon er bartlett-pærer.

Smak: Selsomt. Det starter med rund, mild og ganske søt (kanskje bakt?) pære (bartlett) og så, i det du svelger, kommer innslag av conference-pæreskall, humle og bitterhet i form av grapefruktskall.

Kommentar: Annerledes, absolutt. Og brusaktig er det vanskelig å beskylde den for å være. Men er det godt? Vel, nei, jeg synes ikke det. Nå er jo ikke jeg verdens største humlefan, så det var vel ikke noe stort sjokk, men ut over at jeg ikke helt ser poenget med humla sliter jeg litt med at smaken er så oppsplittet, det kommer liksom som et sjokk hver gang du svelger at det ikke bare er søtlig pæresaft du drikker.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Balholm Handverk cider av eple 4,7 %

Endelig fikk jeg kloa i Balholms nye butikkstyrkesidere. De ankom Gulating ølutsalg i Trondheim denne uken. Rundt om i landet skal de også være å finne på Meny, og selvsagt de andre Gulatingene, så sjekk ditt nærområde.

Jeg må riktignok innrømme at A: Jeg har begrenset med forventninger til sider i butikkstyrke, særlig i dette rusbruslandet og B: Jeg får litt vondt i hodet av særskrivingen av handverk og cider på etiketten. Jada, jeg vet det ser renere ut grafisk uten bindestrek, men jeg trenger vel ikke å like det for det?

Nese: Gjæret eplesaft og noe litt voksaktig.

Smak: Langt syrligere enn fryktet, fin og frisk eplesmak av grønne hageepler. Gjærpreget fra nesa er ikke til stede på smaken.

Kommentar: Når det står medium tørr på etiketten på svenske sidere pleier det å være lurt å vente seg Mozell. Balholm treffer derimot med sin beskrivelse, denne er ikke tørr, det ville være å overdrive, men medium tørr? Jo. Fortsatt litt for brusaktig til å bli noen umiddelbar favoritt, men til gjengjeld er det veldig god brus. Skremmende lettdrikkelig, egentlig. Det smaker kanskje mer som eplemost med Farris i enn som brus. Litt mer tørrhet og hakket mer siderpreg i motsetning til eplepreg, så hadde jeg vært happy.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Sidernyheter september 2015

Fredag er det igjen polslipp, les om ølnyhetene hos Jan Egil og whiskynyhetene hos Whiskymoro.

Det er tre nye sidere på bestillingsutvalget til Vinmonopolet fra 4. september:

2848002	Balholm Cider med humle	Balholm	0,5	68,40
2848102	Balholm Cider med malt	Balholm	0,5	68,40
2776702	Henry Westons Vintage	H. Weston & Sons	0,5	66,40

Westons vintage har jeg drukket før, men sannsynligvis en annen årgang. Alle tre skal selvsagt behørig testes, selv om jeg må innrømme en viss skepsis til sider med malt eller humle.

På Systembolaget er det to nye sidere med salgsstart 1. september:

Crowmoor Pear Semi Dry, som er produsert av Carlsberg, med alkoholinnhold på 4,5 % i 33 cl boks til 14,90 SEK, restsukker 45 g/l. Denne kan jeg vel ikke si jeg har de store forhåpningene til…

Lustgårdens Cider Torr Äpple, produsert av Åbro, også på 4,5 %, i 50 cl boks til 16,90 SEK. Ingrediensene er oppgitt å være siderepler, som jo er lovende. Restsukker på 29 g/l er ikke så mye til sider å være, så det spørs på balansen mot syre. Designet på boksen er dog ikke tillitvekkende:

I tillegg er det to ordentlige sidere fra Italia på «tilfälligt» slipp, det vil si tilgjengelig bare i gitte kvanta til lageret er tomt, tilgjengelig fra 4. september:

Maley Cidre du Mont Blanc som er laget av epletypene Reinetta, Croison de Boussy og Raventze (artikkelnummer 11642-01, 75 cl, 7%, 99 kr).

Jorasses Extra Brut laget av eplesorten Raventze fra byen Seissogne (artikelnummer 11544-01, 75 cl, 7%, 99 kr).

Disse skal jeg prøve å få bestilt så jeg kan skrive mer om dem.

Barekstens fatlagret gin fra Det norske brenneri 46 %

Nese: Enebær og urter, timian og rosmarin. Og kystflora, om det gir mening? Det er dessuten hint av vanilje her, formodentlig fra fatet. Jeg prøver med et par dråper vann og får sitrus, sitron og einernåler.

Smak: Avrundet og litt såpeaktig (men ikke nødvendigvis negativt) ginsmak, enebær og urter her også. Litt lavendel, synes jeg det smaker. Litt svart pepper på ettersmaken gir et godt kick. Den får nesten mer kick med et par dråper vann, litt chili-preg, rett og slett.

Kommentar: Fatet hadde kunnet få ta mer plass, føler jeg. Men det er en god gin, med bare et lite hint av den avrundingen som fatlagring gir.

Firedobbel sommer fra Nøgne Ø

Sommerøl i Norge er i all hovedsak en lys lager som er tynnere, mer smakløs og muligens litt friskere enn bryggeriets ordinære pils/lager. I år har Nøgne Ø dratt strikken en smule lenger da de kom med fire separate sommerøl.

Tre av ølene er kommet til verden som en del av bryggeriets frihetsrunde der bryggerne selv får bestemme hva de vil brygge, mens det siste er et samarbeidsøl med spanske Naparbier.

Session IPA 4,7%
Dette er samarbeidsølet som kom til verden etter at Nøgne Ø fikk besøk av Naparbiers Juan A. Rodrigues Pineda. Dette var en gjenvisitt etter at Kjetil Jikun i fjor var i Spania og brygget Black Rain. Han fikk gå igjennom humlelageret og endte opp med en Session IPA utelukkende brygget med humle fra New Zealand (Wakatu, Kohatu og Dr. Rudi). Hvete, havre og byggmalt er gått i mesken.
Farge: Gylden og uklar med en solid skumtopp.
Nese: Lett og fruktig med tropisk preg. Et godt kornpreg som gir en god kontrast til frukten.
Smak: Litt vannaktig fruktighet med et solid, men ikke overdrevet humlepreg.
Konklusjon: Et klassisk lett og fruktig øl med en typisk aroma av New Zealand men likevel rimelig erketypiskt Nøgne Ø.

Rabarbrablonde 4,5%
Denne er det Paul Arvid Håstø som står bak. Han ville ha noe syrlig til en varm sommerdag og derfra var ikke tanken på rabarbra langt unna.
Farge: Uklar halmgul med en hyggelig, hvit skumtopp.
Nese: En viss syrlig fruktighet er det men den er til dels skjult av en innestengt (og muligens lett muggen) kornkarakter. Ikke den mest fristende duften jeg har vært borti.
Smak: God syre til og begynne med, men så kommer det en smak av slanga Cheez Doodles-partikler som forstyrrer en hel del.
Konklusjon: Et godt øl hadde det ikke vært for at noen hadde tømt bunnslammet fra Cheeze Doodles-posene som hadde blitt liggende etter 17. mai-helga.

Sourweisse 3,5%
Rolf Tore Vik har lenge hatt lyst til å brygge en berlinerweisse og nå bød sjansen seg. Det er visstnok ikke en typeriktig varianten, med hr. Viks tolkning av arten.
Farge: Lys strågul, med tynn og elegant skumtopp.
Nese: Lett og nær nøytral med små hint av den syrligheten brygget lover.
Smak: Et lite syrlig annslag lover godt men dabber bort og etterlater seg en smak av brødskive med syrlige drops.
Konklusjon: For daff for meg. Mer syrlighet, ja takk.

Strandhogg 4,0%
Rune Karlsen er mannen bak dette ølet og han beskriver det følgende: «Tenk deg en varm dag. Det er stille. Du kjenner en svak bris av sjø. Solen steiker. Du lukker øynene og tar en slurk…» Nå sitter jeg i Trondheim så varme dager er det ikke mange av. Stillheten er det også så som så med. Sjøen er litt langt unna og sola er ikke den mest hyppige gjesten i regionen. Men vi lar det stå til likevel.
Farge: Den er mørk rød, med et tynt rosa skumlokk.
Nese: Bjørnebærsyltetøy med saltkaramell.
Smak: Syrlig og frisk bjørnebærpreg med et lite sitronmarmeladepreg. Hint av salt i form av saltkaramell er også der bak.
Konklusjon: Selv om jeg hverken har varme, sol, sjø eller stillhet å by på når jeg sitter å smaker på denne er det aftenens vinner. Frisk og med et morsomt hint av salt.

Innkjøpt: Samtlige er kjøpt hos Gulating inne på Mathall Trondheim.

Hardanger Sider Kvasshovden 2014 8 %

Laget av eplesortene Gravenstein, Summerred og Aroma. Litt motstridende informasjon på flaska, foran er det (som du kan se av bildet) et rundt, grønt klistremerke med teksten «Kvasshovden Tørr Sprudlande», mens på etiketten bak står det «Søtleik: Medium». Det er ingen premie for å gjette hviket av alternativene jeg håper på.

Nese: Tydelig eple og eplesyrlighet. Jeg synes også jeg kjenner et visst gjærpreg i form av nystekt formkake.

Smak: Oi. Vel, kanskje etikettforvirringen var dekkende? Søt er den ikke, men ikke tørr heller. Eller, den er både søt og tørr på en gang? Eplene er tydelige som råvare, men jeg finner også litt appelsin, eller faktisk nesten appelsinmarmelade.

Kommentar: Jo du, dette drikker jeg gjerne en 0,75 av. Eller fler. Kunne gjerne vært enda tørrere, men god som den er.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsvare, men min er plukket i hylla på Hamar).

Ægir + Beavertown Bæver Double White IPA 8 %

Brygget av Ægir i samarbeid med Beavertown.

Nese: Tørr, grønn humle. Sitrus (lime?), grønne epler og malt.

Smak: Tørr, grønn humle. Lett bitterhet, plutselig massivt korianderkick, såpass at det nesten blir pepperaktig.

Kommentar: Hakket for bitter for meg, ikke overraskende, men den kom seg når det første – ekstreme – humlepreget vek til siden for andre ting.

Kjøpt på The Tasting Room, Bergen.