julekalender – Side 11

Julekalender 2015 luke 9

Farge: Rav

Nese: Pærer, eik, plommesyltetøy, epletre. Med vann kommer det milde røykpreget fram på nesa også. Vanilje og melis. Fortsatt pære.

Smak: Pæresyltetøy, vanilje, et hint av røyk. Med vann litt menthol, krydder (pepper?) og eik.

Kommentar: Dette var ganske godt, men jeg klarer ikke å si jeg kan plassere det. Men, ok, eks-bourbon, til tross for fargen (eller en miks, muligens), 50ish prosent og rundt 16 år? Jeg tenkte på Glenlivet Nadurra, av en eller annen grunn, men den er det vel ikke noe røyk i. Et nærliggende, på flere måter, alternativ er Balvenie. Jeg tror vi er i Speyside, i alle fall.

Fasit: Damn, I’m good. Hadde jeg truffet like bra hver dag hadde jeg meldt meg på konkurranser i blindsmaking mye oftere. Bommet rimelig heftig på prosent, da, men dette er altså Balvenie 16 år. Som ganske riktig kommer fra en miks av fat, og med 1st fill bourbon er det ikke helt sjokkerende at den har tydelig preg av det.

Julekalender 2015 luke 8

Farge: Rav

Nese: Bourbon. Ikke som bourbonfat, men som bourbon. Rått treverk, hint av sjokolade og plommer.

Smak: Fuktig, halvråttent treverk. Ekkel bittehet.

Kommentar: This ain’t no malt. Det kan kanskje være rå grain fra denne siden av dammen, men jeg antar vi er i USA og at det er, tja, Maker’s Mark eller noe sånt. Udrikkelig.

Fasit: Vel, mulig jeg burde fått med meg «rye»-biten, men ellers føler jeg vel at jeg var så nære jeg kunne forventes å komme. Templeton Rye, altså (small batch – batch 4). Tror det er første gangen jeg drikker den. Greit å være advart.

Julekalender 2015 luke 7

Farge: Lys strågul

Nese: Vanilje, gule epler, formkake, tørr eik, lett metallisk. Med vann kommer det pæreis og urter, og jasmin.

Smak: Varme treplanker (badstue), vanilje. Mer krydder med vann, men av det ubestemmelige slaget, noe pepper kanskje? Også et litt beskt/bittert preg på ettersmaken, som trekker ned litt for meg.

Kommentar: Fatstyrke, minst 50 %. Bourbonfat. Ingen anelse om hvor eller hva. Highlands? Ikke helt fornøyd med smaken, så ikke noe jeg ville kjøpt.

Fasit: I didn’t see that coming. Clynelish fra 1997 tappet av Wemyss som Cayenne Cocoa Bean. Min første tanke var faktisk at her må Håvard ha rotet med flaskene, men etterhvert ser jeg jo at det er visse Clynelish-clues, selv om det ikke akkurat var hverken cayenne eller kakaobønne som utpekte seg i mine øyne (eller nese og munn). Jeg bommet totalt på styrken, jeg kunne sverget på at den var nærmere 60 enn 40, og glemte å gjette på alder. Jaja. Dommen står, jeg ville ikke kjøpt en flaske.

Julekalender 2015 luke 6

Farge: (Lys) rav

Nese: Eikeplanker, tørket frukt og kanel. Jeg synes ikke den utvikler seg så mye med vann, annet enn at spritstikket dempes, selvsagt.

Smak: Søt tobakk, tørket aprikos, svart te med frukttilsetning. Med vann kommer litt mer eikepreg og mer kryddertoner og umiskjennelig rosin.

Kommentar: Vel, sherryfat. 46-ish prosent, ikke hauggammal, 13-14 eller så? Mest nærliggende å tippe Speyside. Tar en vill sjanse på GlenDronach. Whiskyen er ellers helt ok, typisk noe jeg ville karakterisert som god hyttewhisky, men ikke i løp-og-kjøp-klassen.

Fasit: Gasp. A blend! Strathspey Reserve 21 år, altså. Vel, det forklarer hvorfor jeg opplevde den som litt anonym, kanskje. Og bare 40 %. Men hele 21 år, vel, det kan jeg ikke si var merkbart. Eksklusiv for World of Whiskies og i følge Whiskybase må du ut med en tusenlapp eller deromkring. Det er den ikke verdt, det finnes langt bedre ting å få tak i til den prisen.

Julekalender 2015 luke 5

Farge: Strågul

Nese: Hvetebakst, aprikos, eik, vanilje og et hint av pepper. Med nok vann får den friske pærer, kardemomme og et litt støvete preg.

Smak: Jeg tenker på syltetøy uten å klare å plassere hvilke frukt/bær. Den er søt, i alle fall. Med vann kommer det litt honning og pepper.

Kommentar: Bourbonfat, 50-ish prosent og eldre tenår, tror jeg. Speyside, med mindre vi skal ut av Skottland nok en gang. Men nei, jeg tror Speyside. Og jeg har følelsen av at jeg burde komme på et innmari godt forslag til destilleri også, men det glipper unna hver gang jeg prøver å få fram navnet… Men, ok, la oss si… Craigellachie?

Fasit: Tomatin 2003 for Oslo Whiskyfestival. Jeg var litt langt nord, og overdrev alderen en smule. Den er bare 10 år. Totalt skivebom vil jeg ikke si det er, men jeg kunne vel vært en del nærmere…

Julekalender 2015 luke 4

Farge: Lys rav

Nese: Plommer, malt, lett streif av eddik, appelsinmarmelade og noe fryseraktig som kanskje er et hint av røyk. Tydeligere at det er røyk med vann, og jeg får også et hint av banan og mer «preserves» av det mindre søte slaget, plommechutney, kanskje.

Smak: Melkesjokolade, appelsinmarmelade, litt fruktkake eller sukat, lett bålrøyk. Med vann: Eplekake med appelsinmarmelade (hm, lurer på om det er godt som kakevariant?). Tørre eikeplanker,

Kommentar: Denne var god. Her mistenker jeg i alle fall innslag av sherryfat. 43-46 %? Ikke veldig gammel, men ganske «voksen» i preget. Mistenker godt lagret tiåring heller enn en på det jevne tjueåring. Appelsinmarmeladen fikk meg til å tenke i retning Highland Park, men jeg ble i tvil når jeg hadde hatt oppi vann, for jeg synes ikke den utviklet seg i den retningen HP normalt går, så da kan det være, vel, ikke hva som helst, men det er mange å ta av. Noe relativt kystnært?

Fasit: Nikka NAS på 43 %, altså? Jeg må slutte å tenke bare på Skottland, skjønner jeg. Kystnært? Vel. Yoichi er jo ikke direkte langt fra kysten.

Julekalender 2015 luke 3

Farge: Lys strågul

Nese: Pæreis, hermetisk fersken, Haribo-fersken, tørr eik. Med vann blir den mindre godteripreget og får vanilje og friske pærer på nesen.

Smak: Eik, babyspy, lett metallisk preg. Med vann forsvinner spypreget (heldigvis), og jeg får mer krydder fra eika, korianderfrø og litt ingefær.

Kommentar: Ganske alkoholsterk. Smaken uten vann er ikke behagelig, men med vann blir det straks langt bedre. Jeg har virkelig ingen anelse om hvor vi skal hen med denne, men tipper den er over 46 %, og aldersmessig tidlig i tenåra. Og, ja, eks-bourbon.

Fasit: Cragganmore 1997 for Frank Znort Quartet. Den har jeg jo drukket før, og da med langt mindre spennende notater. Interessant.

Julekalender 2015 luke 2

Farge: Strågul

Nese: Sitron, torvrøyk. Litt bringebær. Vanilje. Litt kaldere røykpreg med vann.

Smak: Ganske rett fram torvrøyk. Litt malt, litt sødme (maltsukker?), kanskje honning. Mer røyk og et lett krydderpreg med vann. Litt frukt med enda mer vann, muligens banan.

Kommentar: En ganske god, om enn ganske enkel dram. Røyk og malt sitter lenge i svelget. Dette kan godt være en 10-12-åring i standardserien til et destilleri, og det er nærliggende å gjette på Islays sørkyst. Ikke Lagavulin, tror jeg, kanskje Laphroaig, men den virker sterkere enn 40 %, så da må det være noe annet enn helt standard, om ikke det da er Ardbeg TEN som jo er 46 %. Men det viser seg sikkert å være en uavhengig tapning av en røyka Speysider eller noe.

Fasit: Ok, ikke en Speysider, men jeg var nok for langt vest likevel. Og det er nok for lenge siden sist jeg drakk en Longrow CV. Som altså var hva det var. Jeg kjente ikke Campbeltownpreget, men siden jeg normalt bare klarer å peke på Campeltown når det er noe jeg ikke liker i whiskyen er det kanskje like greit. Helbom vil jeg vel ikke kalle det, men det blir ikke kongepokal på meg heller.

Julekalender 2015 luke 1

Farge: Lys strågul

Nese: Toner av sitron og tropisk frukt, ananas tror jeg nok. Vanilje og eikekrydder og noe som kan være hint av røyk. Mer frukt med vann, ananas, definitivt, men også umoden banan, grønne epler og bruspulver.

Smak: Lett bålpreg, vanilje, et streif av noe surt, appelsinmarmelade. Tydeligere eikepreg med vann, et litt bittert stikk, litt mer vann og jeg finner bruspulver og hermetisert fersken.

Kommentar: Ut fra fargen forventer jeg eks-bourbon-preg, og finner det, så kan man jo diskutere om det er en selvoppfyllende profeti eller ikke. Jeg tipper moderat alkoholstyrke, 46 % eller så, middels tenåra i alder og, vel, ingen anelse når det kommer til destilleri. Noe sier kyst, men jeg vet ikke helt hva. Clynelish? IB Highland Park?

Fasit: Den årvåkne leser vil ha lagt merke til at det er en whiskybase-id på den ellers anonyme etiketten. Tallet er 17138 og jeg var ikke så veldig nær geografisk: Craoi na Móna NAS, irsk, tappet av Berry Brothers & Rudd i 2007, og på bare 40 %.

Luke 24: Glenfarclas 40 år 46 %

Enough of this cradle snatching, here’s a whisky my own age.

Nese: Grønne epler og eik. Sitron og hint av lakris. Vann skjerper sitronen og tilføyer en litt skarp, vegetalsk tone. Etter en stund i glasset dukker det mer rosin- og sherrypreg opp.

Smak: Eik og desverre et anslag av gummi. Vann gjør at det blir mer sitrus, epler, sherry og sjokolade på smaken, men gummien sitter igjen på ettersmaken.

Kommentar: Bekrefter at jeg bare unntaksvis liker gammel whisky, dette er ikke et av unntakene. Med nok vann er den ok, men til noen tusenlapper for en flaske bør den jo helst være mer enn bare ok. Jeg har drukket langt bedre Glenfarclas (gi meg, for eksempel, heller 10 flasker 105…).