IPA – Side 2 – drikkelig.no

Whiskey Sour 10,2%

Dette er i utgangspunktet det samme ølet som Limoncello IPA, men det har fått et opphold i et bourbonfat. Litt alkohol har det trukket til seg siden alkoholstyrken har økt med 1,1 prosentpoeng til 10,2.

Whiskey sour er en klassisk cocktail som består av whisk(e)y (svært ofte bourbon), sitronjuice og sukker. Garintyr er tradisjonellt en half appelsinskive og et Marachino-bær (cocktailbær eller strengt tatt en syltet morell).

Farge: Ganske så lys rav.

Nese: Litt dempet, søtlig sitron steg opp fra flaska ved åpning. Den samme duften kommer fra glasset. Sødmen er vanillin og kommer vel da naturlig nok fra bourbonfatet. Sitronduften er veldig dempet i forhold til opprinnelsesølet.

Smak: Sitron, bourbon og eik. Aktive smaker som pirrer smaksløker på vidt forskjellige plasser. Men selv om smakene er flyktige og vanskelig å sette fingeren på er det en viss balanse, det er ingenting unntatt sitronen som er veldig markant. Vanillinen (sødmen) sitter igjen på ganen mens sitronen nøyer seg med å spille ball med drøvelen. Humla er faktisk litt mer framtredende her enn i den opprinnelige Limoncello IPA, morsomt.

Konklusjon: Et fascinerende brygg. Mange smaker som alle er rimelig flyktige og ikke higer etter oppmerksomhet. Ikke et øl man kan drikke mange av og det grenser på det usosiale. Humla bryter litt på whiskey sour-stilen men uten å ødelegge. Det eneste problemet er at jeg nå fikk lyst på en skikkelig whiskey sour (men har ikke sitronjuice i huset).

Limoncello IPA 9,1%

Hva får man når engelske Siren Craft Brew (Berkshire), amerikanske Hill Farmstead Brewery (Vermont) og danske Mikkeller (København) går sammen om et brygg? Jo en IPA som later som den er Limoncello (italiensk sitronlikør). Om en del nettsteder er Grassroots Brewing oppgitt som medbrygger. Dette er Hill Farmsteads fantombryggeri.

Ølet er brygget hos Siren Craft Brew i Finchampstead og utgangspunktet er en IPA med pilsnermalt og hvete som har fått gjennomgått en 24 timers forsuringsprosess. Laktose ble så tilsatt får å gi litt sødme før mengder av sitronjuice og sitronskall ble tilsatt. Til slutt ble bøttevis med sitron/sitrusaktige humletyper slengt oppi (Sorachi Ace og Citra).

Farge: Veldig lys rav.

Nese: Mengder av sitron er kommer med en gang flaska ble åpna. Når jeg helte i glasset ble den enda mer merkbar. Når jeg lukter på glasset er det litt søtlig og veldig fruktige sitrontoner som kommer fram, litt som sitrondrops. Små hint av noe annet er i bakgrunnen, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på dem.

Smak: Litt surøltendenser men uten at de blir veldig framtredende. Sitronlikøraktigheten er der slik meningen er. Man kjenner IPA-en i bakgrunnen, men den spiller annenfiolin for sitronen i dette brygget. Det blir som en meget lett, forfriskende og elegant limoncello.

Konklusjon: Har smaksmessig ikke så alt for mye med øl å gjøre. Går mange limoncelloer er høy gang i smak, og vil fungere svært godt som et forfriskende øl for å renske ganen utpå kvelden. Anbefaler ikke å drikke det for tidlig. Tar gjerne en til ved en senere anledning.

Løkka IPA 7%

Grünerløkka Brygghus har lenge vært et sted å stoppe for god øl i Oslo. Planene var alltid å servere egenprodusert øl, noe som ble virkelighet i august i fjor. Nå i sommer dukket også to øl opp på Vinmonopolet, deriblandt Løkka IPA.

Løkka IPA er en amerikansk-inspirert IPA med fem forskjellige amerikanske humlesorter i, det er også kjørt en runde med tørrhumling.

Farge: Ufiltrert, meget lys rav.

Nese: US IPA, humle – bitter og aroma, tropisk frukt godis, sitrus, banan

Smak: Platt, sødme banan (hveteølaktig?), amerikansk bitterhet men bare sånn halvveis.

Konklusjon: Duften er god men smaksmessig skuffer den, som et halvhjertet forsøk på en US IPA.

Gotlands Sitting Bulldog IPA 6,4%

Gotlands Bryggeri har nå holdt på i snart 20 år og er mikrobryggeriet til Spendrupskonsernet (som også er inne på eiersiden til Hansa-Borg med 25%). I starten ble det mer eller mindre kun brygget standardøl på bryggeriet, mens det på midten av 2000-tallet ble brygget en rekke spesialøl kun for lokale puber.

I 2009 dukket Sleepy Bulldog opp på Systembolaget, en pale ale. Siden har flere bulldoger dukket opp og en Wisby-serie brygges også. I skrivende stund er det 14 øl fra Gotlands Bryggeri på Systembolaget, og fire er også å få på Vinmonopolet.

Sitting Bulldog er basert på utelukkende amerikansk aromahumle.

Farge: Rav

Nese: Diskret. Hint av litt for søtlige bittertoner (amerikansk stil).

Smak: Lett nesten litt vanndig anslag. Rørsukker, korinter og grapefrukt. Dempet stil. Litt kort.

Konklusjon: Lett og kommersiell i stilen. God kvalitet. God drikke.

Rickys IPA 5,5%

Det første som slår meg er at de har latt seg inspirere litt av etiketten til Fuller’s IPA.

Det er Zeunerts Bryggeri (eid av Kopparbergs) som står bak kreasjonen. Den skal passe for den som er ute etter en tradisjonell IPA, men de skriver også at den inneholder mindre humle enn tradsjonen tilsier – men at den er tørrhumlet «for å få fram alle innslag av humlen».

Det er Magnum og Perle som er brukt som humle i tillegg til tørrhumling med Cascade. Av maltsorter er det pilsner-, münchner-, lys karamell- og mørk karamellmalt som er brukt.

Farge: Ravgul

Nese: Lett maltsødme ellers ingenting.

Smak: Som en søtlig pils med litt ekstra humleekstrakt. Litt frukt og flate bittertoner.

Konklusjon: Flaue saker. Får Hansas IPA til å virke nesten ekstrem.

Box Festivalöl 2014 PIPA

Dette ølet er, i likhet med gårsdagens, brygget i forbindelse med Box Whiskyfestival som ble avholdt 28.juni.

Denne gangen er det Hernö Hantverksbryggeri i Härnösand som er bryggerne. Det er snakk om en røyka IPA, Peated India Pale Ale = PIPA, på 5,6%. Maltsortene er pale ale, røykmalt (ukjent opphav, men Box Whisky får sin fra Simpsons i Skottland og fra et belgisk malteri som importerer torv fra Islay)mog både lys og mørk karamellmalt. Humlemiksen består av magnum, nugget, select spalt og chinook.

Farge: Dyp rav.

Nese: Lett røykpreg

Smak: Tynn og utvannet røyksmak. Noe fruktighet under røyken.

Konklusjon: Ingen vinner. Tynn og endimensjonell. På grensen til udrikkelig.

Evil Twin Femme Fatale Yuzu Pale

Evil Twin er en danskættet omreisende bryggeri som også har en base i Brooklyn, New York. Dette brygget, en Brett-IPA med yuzu-frukt, er produsert hos Westbrook Brewing i South Carolina, USA.

Farge: Dyp gylden

Nese: Fruktig (antar yuzu), dypt maltpreg, noe syrlig som ligger gjemt i bakgrunnen.

Smak: En litt sur, flat syrlighet er første møte. Denne vokser og får selskap av et lett maltpreg og gode bittertoner. Syrligheten blir sittende lenge sammen med en viss fruktighet jeg antar er yuzuen.

Konklusjon: Et spennende og pirrende øl som aldri vil bli en storselger. Et virkelig nerdeøl.

Sundbytunet Emigrant IPA

Sundbytunet Bryggeri og Destilleripå Jessheim har holdt det gående siden 11.11.11, klokken 11. Ølene har hovedsaklig vært å få i nærmiljøet og i Oslo, men distribusjonen har blitt bedre de siste månedene og selges nå både på Vinmonopolet og Systembolaget.

Farge: Dyp, mørk oransje – nesten mot gulrotsaft.

Nese: Humle, både bitter og aroma. Sitrus med hint av våt hund i stikkelsbærbusk.

Smak: Veldig søtlig (amerikansk i stilen), litt sur bitterhumle og nesten litt vassen i ettersmaken.

Konklusjon: Ikke overbevist, har smakt bedre fra dette bryggeriet. 94 kroner (Vinmonopolet) er også i stiveste laget selv om patentkork gir plusspoeng.

Garage Project Pernicious Weed

Dette New Zealandske bryggeriet ble startet i 2011 av Pete Gillespie og Jos Ruffel med litt hjelp fra Petes lillebror Ian. Med erfaring fra større bryggerier var det en stor overgang til å brygge i en garasje (derav navnet). Mange fikse løsninger måtte finnes opp på stående fot.

Garage Project lanserte et større prosjekt: 24/24 – 24 forskjellige øl på 24 uker. Den første i denne serien er Pernicious Weed – et navn hentet fra 1500-tallets England da humle ble introdusert til bryggeriene. Humlen ble i tvilsomme kretser (les: religiøse) fordømt og omtalt som «a wicked and pernicious weed – one which would lead to the erosion of social and moral standards».

I dette brygget er det Rakau-humle og hele Nelson Sauvin-humlekongler som møtes, begge er av New Zealandsk opprinnelse.

Farge: Klar ravgul.

Nese: Humle, lett søtlig med heftig bitterbitt.

Smak: Syrlig frisk med lett maltpreg. Humla dominerer totalt først Rakau før Nelson gjør seg mer gjeldende etterhvert.

Konklusjon: Et øl for hopheads. For meg faller det voldsomt gjennom da Nelson Sauvin er den humlesorten jeg liker minst.

Reins Drikke

Et av de siste norsk bryggeriene som har fått sine øl ut på markedet er Reins Drikke som ligger i Rissa, Sør-Trøndelag. En del av ølene har vært tilgjengelig på velassorterte utesteder i regionen og i Trondheim en tid – men nå har flaskene også tatt turen over fjorden til Trondheims ledende ølbutikk – Meny Lade.

Det er tre øl som dukket opp for et par uker siden, Brygg #27 (Ale), Brygg #31 (Porter) og Brygg #32 (IPA) – alle til det ikke akkurat rimelige 74,90 per halvliter.

Bak bryggeriet finner vi noen av de samme folkene som lager de særdeles spiselige iskremen Rein Iskrem.

Reins Ale Brygg No 27

Farge: Uklar alebrun.

Nese: Gammel jordkjeller, litt sitrus og noe gjær.

Smak: En viss jordaktig fruktighet med et syrlig preg. Nøtter og et lite hint av lakris i bakgrunnen. Rustikk i stilen.

Konklusjon: Ikke helt typeriktig, men et hyggelig og lettdrikkelig øl.

Reins Porter Brygg No 31

Farge: Svart

Nese: Sjokolade, tørr, bitter, kaffe, lakris

Smak: Lett og perlende. Kaffe, lær, lakris og muligens litt chilli. Bittersjokolade på ettersmaken.

Konklusjon: En enkel porter men typeriktig og ikke for lettdrikkelig. God.

Reins IPA Brygg No 32

Farge: Uklar, dyp gylden.

Nese: Rimelig nøytral. Gode bittertoner, gjær, røde frukter.

Smak: Litt utvannet preg. God bitterkarakterm grei fylde og passende lang ettersmak.

Konklusjon: Grei nok, men lider under 4,7%-grensa. Blir veldig enkel men er godkjent og vel så det som butikk-IPA.

Som en ekstra liten overraskelse kom jeg også over en flaske av deres sterkøl som jeg jo også måtte smake på:

Reins Porter Brygg No 25 (5.2%)

Farge: Svart, med et kaffe med melk-farget skum

Nese: Lett, kaffe, sjokolade og litt fjøs.

Smak: Perlende og svært lett i anslaget. Smaken kommer sigende etterhvert og har med seg fjøs, lær, tynn traktekaffe og kjip melkesjokolade. Mørk sjokolade og bålkaffe kommer etterhvert.

Konklusjon: Bedre balanse og kraft enn 4,7%-varianten (Brygg No 31) men mangler intensitet og kraft. Rund og ganske snill variant av porter.